Clash of the Titans

Åpenbart var det ikke bare jeg som syntes filmen var grei skuring - Namco Bandai Games likte filmen så godt at de skaffet seg lisensen for å gi ut spillmatiseringen. Dette er ikke nødvendigvis en god nyhet. Hvor mange ganger har vi ikke sett utviklere med en filmlisens snekre sammen et spill som knapt tåler dagens lys? Er utvikler Game Republic blant de som velger den enkle utveien når de lager spill?

Clash of the Titans starter med å introdusere oss til den arbeidssomme fiskeren Persevs som bor sammen med familien sin i en rolig landsby. Roen blir brått forstyrret av soldater fra byen Argos som er ute for å ødelegge statuer og idoler av Zevs, for å gi dem klar beskjed om at menneskene ikke lenger trenger gudenes hjelp. Dette gjør gjengen på Olympen lettere nervøse, og de lar Hades gi menneskene en liten tankevekker, for å minne dem på hvorfor de er avhengige av deres velvilje. Den vesle landsbyen blir lagt i ruiner, mens mesteparten av Argos' soldater blir massakrert. Når de få overlevende soldatene og Persevs endelig ankommer Argos, mottar de en dyster beskjed fra Hades: Om ikke byens innbyggere ofrer prinsessen Andromeda, vil gudene slippe løs Kraken - noe som uten tvil betyr slutten på den koselige sjøfartsbyens eksistens.

Persevs, som allerede har mistet familien sin i angrepet på landsbyen, har ikke noen forestillinger mot å bli med på en reise for å stoppe de uhyggelige planene til Hades og drepe Kraken. Med ham følger en gjeng med soldater, og Io - en dame som av forskjellige grunner ikke eldes. Dermed er det lagt opp til en spennende reise i hellenske omgivelser fylt av en drøss av antikkens mytologiske monstre.

Herlig, tenker du kanskje. Vel. Det er flere grunner til at dette ikke blir den herlige Hellas-ferien vi hadde forestilt oss...

Spillet er delt inn i mindre oppdrag, slik at du ikke blir utsatt for altfor masse action på en gang. Oppdragene blir du tildelt mens du er på forskjellige camper, sånn at du alltid vet hvor du havner når oppdraget er over. Når det ved en sjelden anledning er mer enn et oppdrag, kan du velge rekkefølge selv, men det vil ikke ha noe å si for utfallet. Disse oppdragene er dessuten av svært variert karakter, slik som "drep alle monstrene", "drep flere monstre enn motstanderen", "drep alle monstrene før tiden går ut", "drep alle monstrene mens du er forgiftet", "drep alle monstrene og finn noe" samt klassikkeren "drep alle monstrene, deretter drep bossen". Her er det med andre ord flere timer med "kose-grinding" som venter deg.

Siden Game Republic har valgt å kjøre "quest"-stilen, ble de åpenbart nødt til å endre historien slik at den ikke går for raskt frem. Dersom du har sett filmen vil du mest sannsynlig syntes at endringene er lettvinte løsninger for å holde deg til den samme campen litt lengre. Rett etter at Argos' eksistens har blitt truet av Hades, ville det være naturlig å få ræva i gir og komme seg til heksene som kan fortelle hva som kan knerte Kraken - men nei. Soldatene setter seg i stedet ned og pønsker ut ørten forskjellige manndomsprøver Persevs må slite seg igjennom før man i det hele tatt begynner å tenke på å reise noe som helst sted. Det er jo en naturlig tanke: "Slit ut helten før han i det hele tatt kommer ut av byporten - han skal jo bare slåss mot monstret som drepte Titan-kjempene da de hersket jorden."

Det er besynderlig at man velger å tilpasse handlingsforløpet i spillet såpass mye i forhold til filmen når man i stedet kunne benyttet anledningen til å utforske forhold og sammenhenger det ikke var tid til å presentere i et filmmanus. Det virker ikke helt som om utviklerne har sett den muligheten, for når Ios bakgrunn blir tema i en av de mer lovende dialogene, blir dette lagt dødt umiddelbart uten videre utbrodering. I stedet blir vi presentert en meningsløs og tidssløsende "quest" som forteller hvordan Persevs fikk tak i fisk. Handlingen rekker ikke å bli god før den saboteres av en eller annen irrelevant og lite interessant vending. Jeg kan jo også nevne at stemmeskuespillet ikke utføres av noen av de kjente skuespillerne - innlevelsen til spillfigurene er på et så lavt nivå at tannkremreklamer høres ut som tårevåte dramaer i forhold.

For å utruste Presevs med våpen må du knabbe dem fra monstre du møter. Dersom du ser at en motstander blinker rødt er dette et signal på at du kan avslutte monsterets miserable eksistens med en heller ulogisk manøver. Når du har trykket på en knapp, aktiveres drepe-monster-modusen og du sendes til et alternativt univers der det ikke er noen andre rundt deg. Dersom du i tillegg stod et litt ubeleilig sted på nivået, har du nå flyttet deg og fienden til et mer romslig sted.

Litt avhengig av monsteret og utholdenheten dets må du trykke på en knapp tre til fem ganger før en sirkel som dukker opp på skjermen forsvinner helt. Det går ofte fort - og spesielt på bosser kan man ende opp med å ta avslutningsmanøvrene en del ganger, siden de kun kan drepes med avslutningsangrep.

Game Republic har funnet ut at jeg trenger mange våpen for å gjøre jobben min. Jeg hadde på et punkt 30 forskjellige sverd, 20 forskjellige økser og slegger, ti buer, en drøss med magiske steiner, samt litt annet forskjellig stæsj. Tilsammen finnes det rundt 80 våpen fordelt på tolv forskjellige våpenklasser. Alle våpnene kan oppgraderes - og da trenger man poeng man får når man avvæpner motstandere og forskjellige ting man kan få fra monstre og ved å fullføre oppdragene med høy totalkarakter. Hele affæren var litt vrien å få grep på, syntes jeg. Jeg var innom en drøss med våpen og oppgraderte dem, men jeg fikk aldri følelsen av at det egentlig betød noe. Det var heller ikke noen veldig god måte å se hvor kraftig våpnene var i forhold til hverandre. Det hele endte med at et sverd var et sverd og en øks var en øks. Dermed var plutselig nesten 100 forskjellige våpen redusert til tolv - fordi forskjellene mellom våpnene er neglisjerbar. Likevel er det artig at de i det minste har tolv relativt forskjellige våpen som fungerer med sine fordeler og ulemper.

Rent grafisk er ikke Clash of the Titans det verste jeg har sett - men det er heller ikke spesielt imponerende. Menneskene i spillet er livløst animert, mens monstrene har litt hakkete animasjon mellom det å bevege seg og det å få et sverd plassert i panna av Persevs. Dessuten er det mye resirkulering av monstre ved å endre farger og skalering på gjengangerne. Jeg lurer også på om de ikke kom på flere mytologiske monstre midt inni spillet, for der treffer du på den svært sagnomsuste "Skeleton King"...!

Omgivelsene er lite spennende, til tross for at tidsepoken og historiens utvikling burde gjøre det lett å finne inspirasjon. Det samme gjelder egentlig musikken som burde akkompagnere omgivelsene en smule bedre.

Dersom du kommer deg gjennom alle oppdragene som Game Republic har snekret sammen til deg, er det svært tvilsomt at du tar deg bryet til å gå igjennom spillet enda en gang. Ikke en gang for å ta noen ekstra achievements. Kobler du deg til nettet vil du kanskje få lastet ned en eller annen tilleggspakke til spillet - men la oss være ærlige. Er det noe du kommer til å orke?

Det er nok mye som tyder på at Game Republic har kuttet ett og annet hjørne for å få frem et produkt som kanskje ikke lever helt opp til et gjennomsnittlig greit spill. Clash of the Titans er uinspirert, generisk og handlingen er noe av det dårligste jeg noensinne har fått presentert.

Likevel er det mulig for åpensinnede å sette seg ned med dette spillet og ha det greit en liten stund. Spillet vil nok på ingen måte rocke verdenen din slik du kjenner den idag - men har du sansen for en omgang med knappemosing, er sikkert ikke det dårligste du kan finne på å dytte inn i 360-en din.