Norsk
Gamereactor
forspill
Child of Light

Child of Light

Vi har fått prøvespille de første timene av Ubisofts kommende rollespill Child of Light, og det ser ut til at vi har all grunn til å glede oss til slutten av april...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Vi begynner der vi avsluttet da vi først fikk teste fjorårets store overraskelse på Ubisofts Digi-Days. Vi plukker altså opp kontrolleren for å spille Child of Light, og det fortsetter med kampen mot det trehodete monsteret, lang under jordens overflate i dette lekre, todimensjonale rollespillet.

Den gangen var det en demo på kun noen minutter, men nå skal jeg få spille i flere timer. Spilletiden er omme før demoen, men i løpet av denne stunden har jeg sett spillets begynnelse, utforsket en håndfull områder, møtt tre figurer som ble med på eventyr og jeg har fått utforske spillets turbaserte kampsystem.

Child of Light

Child of Light er en kunstnerisk blanding av todimensjonal plattforming, rollespill og eventyr. Det ser ut som noe utenom det vanlige, selv i en tid hvor varierte indiespill omgir oss daglig. I likhet med Rayman er spillet laget i Ubisofts Framework-motor, og det ser bra ut. Konsepttegnerne legger bare inn sine forslag, og vips, så er deres fantasifulle tegninger en bakgrunn i spillet.

Dette er en annonse:

Vi fikk vite i hovedtrekk hva spillet går ut på forrige gang. Det er en uhøytidelig fortelling hvor Aurora (hovedpersonen) skal finne frem til solen, månen, stjerner og til slutt Queen of the Night. Det er mye tekstbasert skravling, og alt er på rim. Det er en imponerende bragd, men jeg er litt kritisk til hvor vidt akkurat dette kan forbli underholdene i de drøye ti timene som spillet skal vare.

Stilen er kanskje i 2D, men verdenen er levende, bestående av mange store områder som er sydd sammen til å lage ett stort. Hvert område har ulike veier, blindveier som skjuler skatter eller monstre (eller begge deler). Som det ofte er i rollespill, så oppfordres man til å utforske, men man blir aldri tvunget.

Child of Light

Du er heller ikke begrenset til kun å løpe mot høyre eller venstre, for tidlig i spillet vil du gå tilbake til et sted du har vært før og da mottar du et par vinger som lar deg fly tilbake - slik at du kan utforske trekronene i stedet for stien nede bakken du gikk på tidligere.

Dette er en annonse:

Denne høyereliggende ruten fører til at jeg møter på en narr kalt Rubella som er på leting etter broren sin. Senere får vi selskap av den svært så skjeggete Finn. Disse to og en tredje figur vi møter rett for tiden vår er omme fyller rollene til de tradisjonelle klassene vi er vant til å finne i rollespill - Rubella er en healer, og Finn er en mage.

Alle har hvert sitt evnetre som må utvikles etter hvert, og det er viktig å sjekke hvor alle greinene fører hen før man begynner å oppgradere. Det er tross alt avgjørende for hvilken spillestil du vet at du vil foretrekke etter en stund. Det er uansett tydelig at under den barnslige historiefortellingen ligger det et bunnsolid og utfordrende kampsystem.

I motsetning til eksempelvis South Park: The Stick of Truth må du være skjerpet gjennom hele kampen, og det er duket for høy puls enten du kjemper mot en liten eller stor boss. Hver av karakterene har sine spesialangrep som kan brukes når en måler i bunnen av skjermen når et visst punkt. Disse angrepene må lades opp, noe som tar ulike tid fra angrep til angrep, og man kan bli forstyrret og avbrutt av fienden i prosessen.

Child of Light

Din hjelpsomme ildflue, Igniculus, har en viktig rolle å spille i dette. Han styres med høyre spak, og må brukes til å lyse opp og blinde fienden mens du er opptatt med å bygge opp angrepet ditt. Dette kan bety mye ettersom et avbrutt angrep fører til at du må fylle opp hele måleren på nytt. Det er altså et turbasert kampsystem med sanntidstiming på toppen.

I tillegg til dette er fiendene hundre prosent tro mot de ulike elementene. Velger man et angrep med et annet element enn det som er rett, så vil fienden kun ta minimalt med skade. Dette byr på utfordringer i møte med fiendegrupper hvor flere elementer er representert.

Child of Light er for all del et vanskelig spill, men det er også veldig engsjerende i sin høye vanskelighetsgrad. Det er mange erfaringspoeng å vinne i en kamp, men jeg føler likevel at jeg må veie valgene mine tungt før jeg starter noe bråk. Patruljerende fiender angriper så fort de ser deg, så jeg begynner raskt å blinde dem med ildflua slik at jeg kan snike meg forbi i stedet.

Som en pause fra alle kampene byr spillet tidvis, om noe sjeldent, på ulike gåter. Disse varierer fra å skulle finne matchende skygger med hjelp fra ildflua, til å skulle bruke mekaniske hjelpemidler for å aktivere brytere og lignende.

Jeg har savnet turbaserte kamper som holder meg på tå hev, og med en så vakker vannfarget malt verden, et nydelig lydspor og den overraskende lange spilletiden (til å være en digital tittel) kan slutten av april by på et veldig interessant rollespilleventyr for omtrent hundrelappen.

Child of Light
Child of LightChild of LightChild of Light

Relaterte tekster

7
Child of LightScore

Child of Light

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki

Jonas har drømt seg bort i Ubisofts utrolig vakre land Lemuria i rollen som Aurora. Her er hans begrunnelse for hvorfor du også bør gjøre det samme...

3
Disse får du med Xbox Live Gold i april

Disse får du med Xbox Live Gold i april

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Microsoft har annonsert neste måneds Games with Gold, og denne gangen er det bedre enn vanlig. Grunnen til dette er at de feirer 100 millioner nedlastede gratisspill, og...

8
Child of Light kan få oppfølger

Child of Light kan få oppfølger

NYHET. Skrevet av Morten Bækkelund

Ubisoft har åpenbart innsett potensialet til grafikkmotoren UbiArt Framework, som de brukte både til de to siste Rayman-spillene (Rayman Origins og Rayman Legends) samt...



Loading next content