Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Cars 2

Cars 2

I den dunkle verdenen av lisensspill er det langt mellom godbitene. Cars 2 er nåla i høystakken.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Cars 2 er det påfølgende spillet som kommer med kinofilmen ved samme navn. Vanligvis er det ikke noe å rope hurra for. Lisensspill er som regel halvhjertede, halvgjennomførte ekspressprosjekter, men Cars 2 kan mye mulig være mirakelprosjektet der spillet endte opp bedre enn filmen.

Cars 2 spiller på ren og skjær arkade, slik som i de gamle arkadespillene som Mario Kart, Crash Team Racing, eller det hakket mer voksne spillet Carmageddon. I likhet med disse er ikke historien det sterkeste kortet Cars 2 har å spille. Vi treffer på de familiære bilene i et undergrunnsfasilitet der de trener på å bekjempe den onde professor Z gjennom programmet CHROME.

CHROME er nemlig historiedelen i spillet, og den tar oss gjennom seks ulike ligaer der vanskelighetsgraden øker jevnt og trutt. Historiedelen konkluderes aldri, ei har den noen progresjon i forhold til filmens handling. Alt utspiller seg i treningsfasilitetet der bilene etter sigende skal bli spesialtrente spioner.

Karakterene i spillet er hentet rett fra filmen, og her finner vi en utbrodert kolleksjon av stereotyper og temaer om rusmidler som er sublimt plassert. Jeg må rett og slett trekke frem Fillmore og Materhosen som to vittige kjøretøy i dette spillet. Hippiekjerra og pasifisten Fillmore er den definerte dobbeltmoral. Han høres mer stein ut enn Galdhøpiggen, og snakker varmt om respekt der han sprenger motstanderne med eksplosiver. Materhosen er den tyske versjonen av bygdebilen Mater som putrer rundt med øltønner på lasteplanet i bøtter og spann. Han kunne selvfølgelig ikke vært annet enn en erkeamerikansk redneck.

Dette er en annonse:

Av baner finner vi et delikat utvalg av steder omkring i verden. Fra velkjente steder som Italia, London og Frankrike, til trailer park-Texas med traktorer som virrer sanseløst rundt. Disse banene består ofte av flere ruter og mange snarveier, noe som kan være kjekt å lære seg om man begir seg ut på knallharde løp med dedikerte venner.

I våpenarsenalet finner vi et noe mindre inspirert sabotasjeartilleri. Her er det mer eller mindre konvensjonelle skytevåpen og eksplosiver som brukes for å stikke kjepper i felgene på motstanderne. Det er totalt ni forskjellige våpen. Selv om et slikt spill ikke trenger ubegrenset med våpen, hadde det ikke gjort noe om det hadde vært tilføyet et par til for variasjonens skyld.

Noe det derimot er variasjon av, er spillmoduser. Spillet inneholder den svært sjeldne muligheten for opptil fire spillere på delt skjerm. På delt skjerm kan man ta for seg alle de samme spillmodusene som i enspiller, pluss et par til. Man finner løp med våpen, løp uten våpen (for pasifistene) og arenamoduser av diverse slag. For de som kan spille på delt skjerm, vil man finne noe som heter «Disruptor», som enkelt og greit går ut på å plante en bombe i motstanderens base.

Spillet er åpenbart lagt opp for at man skal kunne ha det moro i sofaen med venner. Derfor er det litt rart at spillet ikke har en nettmodus overhodet. Avalanche har gjort det stikk motsatte av andre utviklere; i stedet for å ha online og null lokal flerspiller, har de her en utbrodert lokal flerspiller, men ikke noe spilling over nett.

Dette er en annonse:

Man bør ta høyde for at grafikken ikke er noe av det beste man har sett, selv om den ikke er direkte dårlig. Det er mye udetaljerte teksturer, og spillet føles veldig matt. Noen grafiske feil er heller ikke til å komme uten, men det er ingenting som ødelegger spillopplevelsen i stor grad.

Spillets lydbilde er heller noe bedre. Stemmeskuespillet er tidvis fabelaktig, og man hører stadig en småfrekk bemerkning fra motstanderen under løpet. Med mange kommentarer på lur, sitter man der ofte og småhumrer til de teite bemerkningene fra de fargerike kjøretøyene. Under løpene finner vi også musikk som blir spilt lavt i bakgrunnen av basketaket, mest for å underbygge og forsterke spenningen i løpene.

Konklusjon:
Med nostalgibrillene på skuer jeg tilbake på spillene jeg vokste opp med: Mario Kart 64, Crash Team Racing og Muppet RaceMania. Cars 2 er en litt mer voksen barneutgave av disse spillene, og er i tillegg et spill som bygger på det samme konseptet, både i banedesign og gameplay. Jeg merker med en gang at dette er et spill som vil gi dagens barn minner slik de nevnte spillene ga meg, og selv en eldre og mer skytespillorientert spiller som undertegnede har hatt det moro med Disneys snakkende biler. Bra jobba, Avalanche!

Cars 2Cars 2Cars 2Cars 2
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Godt stemmeskuespill, solid gameplay, mange moduser, god lokal flerspiller
-
Trege menyer, kjedelig grafikk, fraværende historie, ingen online
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

9
Cars 2Score

Cars 2

ANMELDELSE. Skrevet av Martin Sollien

I den dunkle verdenen av lisensspill er det langt mellom godbitene. Cars 2 er nåla i høystakken.



Loading next content