Norsk
anmeldelser
Carrion

Carrion

Om noe har Carrion tatt lufta ut av ting Kristian ellers etterlot fantasien.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Kanskje er det bare meg, men den delen av hjernen som gjør meg skeptisk er også den som gjør meg nysgjerrig. Hvordan strukturerer man en utfordring rundt noe som meier folk ned uten videre ettertanke? Det er et ladet spørsmål. Var det vanskelig for The Thing å spise kompisene til Kurt Russell? Er det en tidkrevende prosess for Lovecrafts grusomheter å tre inn i vår virkelighet?

Om noe har Carrion tatt lufta ut av ting man ellers etterlot fantasien, nå som jeg vet at The Thing trolig løste småkjedelige puzzles i mellom groteske mord.

CarrionCarrion

Spillets oppdragserklæring er, mildt sagt, noe uklar. Du spiller som et flytende kjøttsår og bruker tiden på å rive forsvarsløse folk i biter, mens du samler inn oppgraderinger og vokser deg stor nok til å fylle syltetøykokeren hos Lerum. Innimellom avbrytes moroa for at du skal være vitne til en ganske anemisk bifortelling. Jeg forstår hvorfor den er der - massemord trenger kontekst, men det er mer bremse enn gass. Kanskje er det like greit at vi ikke er her for historien, når det er det spillmekaniske som er festens midtpunkt.

Hvem enn som hadde ansvaret for å gjøre kontrollene så flytende fortjener en sekspakning. Som IGN ville sagt; «Carrion får deg virkelig til å FØLE deg som monsteret.» Det er en smal sak å bryte seg inn i et rom og tømme det for mennesker med den formløse massen din, men når du ikke tygger i stykker en sekretær må du enten bevege deg rundt eller gjennom bevæpnede patruljer, hvor kjøttet av utfordringen hovedsakelig ligger.

CarrionCarrion

Kampsituasjoner er - beroende på hvor mange fiender du møter - en fullstendig usammenhengende grøt av lyd og lyseffekter. Senere i spillet er det knapt et tryne som ikke har en flammekaster liggende. Kombinér dette med elleve droner og førti Robocop-drapsroboter som skyter en milliard skudd i minuttet er det bare tilfeldigheter som holder deg i live.

Monsteret ditt utvikler seg også i forskjellige stadier, som indikert via helsemåleren din. Hver ''form'' har bestemte evner egnet for visse utfordringer, og du hopper mellom disse ved å legge et egg av deg selv på fuktige områder. Som et ledd i puzzle-fakteriene blir det et ork å skifte frem og tilbake etter hvert, men det beste er nok hvor utsatt det gjør deg. Konfliktene endrer vesen, fra frådende massemord til sniking, og det var i disse tilfellene hvor jeg følte at evnene mine faktisk ble utfordret.

CarrionCarrion

Carrion har én gigantisk akilleshæl, men med sammensatte årsaker. Som nevnt er kontrollene flytende som bare pokker og animasjonen likeså. Du flyr fra et nivå til et annet i en helsikes fart, men dette har den uheldige virkningen av at ingenting av det du ser blir sittende i hukommelsen, både på grunn av farten, men også fordi ingen av nivåene har merkverdige kjennetegn, som også sier litt om hvor gørrkjedelig både nivådesign og pikselkunsten generelt er.

Utviklerne kunne jaggu kostet på seg å tegne noen farger på ting du kan rive fra hverandre for å komme videre. Det går sinnssykt mye dødtid på å lete etter utganger, men ikke like mye dødtid som på slutten. Fremgang kommuniseres hovedsakelig via grønne lamper, som jo er oversiktlig nok, men mot slutten hadde visst alle pærene gått, og jeg brukte to timer på å lete etter spillets avslutning. Her har jeg falt av lasset; hvis den formålsløse fortellingen jeg nevnte tidligere var en bremse, så er dette håndbrekket som sender deg i en fjellvegg.

CarrionCarrion

For en stakket stund er det artig å spille som alle skrekkfilmmonstre rullet sammen i en pølse, tygd i stykker av Satans pitbull. Det er noen skikkelig kjøttfulle utfordringer som faktisk tester deg i stedet for å stille små pikselfolk på linje for avslappet slakt, men det er en gimmick som fort blir gammel. Fortellingen prøver knapt å rettferdiggjøre plassen den tar, og når spillet ikke er en øredøvende kakofoni av geværskudd og droner, er det som å være på et kjøpesenter du hater - masse dødtid og leting etter utgangen.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Gøy å spille som The Thing en liten stund. Utrolig flytende manøvrering, En og annen skikkelig utfordring.
-
Uforståelige kampsituasjoner, fortellingen prøver knapt å være interessant, forglemmelig nivådesign, platt pikselart
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.