Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Cadence of Hyrule - Crypt of the NecroDancer Feat. The Legend of Zelda

Cadence of Hyrule - Crypt of the NecroDancer Feat. The Legend of Zelda

Nintendos nyeste forsøk på samarbeid med andre utviklere gir mersmak, men av feil grunnlag.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er ikke nytt at Nintendo av og til dypper tærne i havet av utviklere og gir de en sjanse til å utvikle et spill basert på deres nærmest hellige utvalg av åndsverk. På godt og vondt har du for eksempel Team Ninjas Metroid: Other M, Platinums Star Fox Zero, og mer nylig Ubisofts Mario + Rabbids: Kingdom Battle. Her har Nintendo gitt de ellers stramme tøylene til andre, likeså flinke utviklere for å produsere noe til relativt stor suksess. Spesielt med Rabbids kan man se hvor fritt det kan bli. Et Mario-spill hvor Miyamoto selv understreker at han ikke vil ha noe hopping? Et kampsystem likt X-Com og den slags turbaserte rollespill? Hvem skulle trodd det gikk så bra som det gjorde?

Kanskje det var det som ga Nintendo motet til å dyppe storetåa i bekken av indieutviklere, hvor de støtte på Brace Yourself Games, utvikleren av indie-hiten Crypt of the Necrodancer, og gav de oppgaven om å lage et Zelda-spill. Sammen har de produsert rytme-rogueliken Cadence of Hyrule: Crypt of the Necrodancer. Her må jeg først og fremst understreke at jeg har lite (les: ingen) erfaring med originalen, men er så meget Zelda-fan. Da jeg så dette annonsert på en Nintendo Direct noen måneder tilbake ble jeg først og fremst veldig nysgjerrig. Klassisk Zelda krysset med en roguelike? Jeg var skeptisk men veldig klar for å prøve det, spesielt da det loves fantastiske remixer av Zelda-musikk.

Cadence of Hyrule - Crypt of the NecroDancer Feat. The Legend of ZeldaCadence of Hyrule - Crypt of the NecroDancer Feat. The Legend of ZeldaCadence of Hyrule - Crypt of the NecroDancer Feat. The Legend of Zelda
Cadence, Zelda og Link i kjent stil!

I spillet tar du kontroll over enten Link eller Zelda (Eller Cadence, om du spiller multiplayer!) for å bekjempe en ny, musikalsk ondskap for å redde Hyrule. For å gjøre dette må du bekjempe kjente Zeldabosser med en musikalsk vri, som for eksempel Wizzroboe, og hente tilbake de magiske musikkinstrumentene. Historien er ikke akkurat noe minneverdig, men det er ikke det som gjelder i et spill som dette. Link og Zelda er funksjonelt den samme karakteren, sett bort fra noen få superangrep og eksklusive items.

Dette er en annonse:

Her, som i andre roguelikes, er målet å spille om og om igjen, bli flinkere, kjappere og i dette tilfellet kanskje mer rytmisk? Spillets verden er satt opp i et veldig klart rutenett, hvor hver skjerm er sitt eget kvadrat. Et trykk til venstre beveger deg nøyaktig en flis bort. Når fiender introduseres blir man utfordret til å bevege seg rundt på hvert kvadrat, bekjempe alle fiendene som er der og finne hemmeligheter i takt med bakgrunnsmusikken. Om man ikke klarer følge takten blir man straffet med å ikke få beveget seg, noe som etterlater deg åpen for angrep. For å angripe trykker du simpelt D-paden i retning fienden, som gjør at du slår om våpenet ditt når bort. Items er håndtert i Zelda-stil, hvor alt du plukker opp gir deg enten en ny fordel i kamp eller i utforskning av verden. Spillets mekanismer føles velpolerte ut, og passer overraskende godt til Zelda-stilen uten at det føles utilpass. Fiender er åpenbare nok i bevegelsen til at enhver død kan skyldes på spilleren, samtidig som deres bevegelser er varierte nok til at ting ikke er så forutsigbare, i alle fall i begynnelsen. Om man legger variasjon i våpen og items oppå det har du et kampsystem som gir inntrykk av enkelhet, men kan lekes med om man ønsker grave litt dypere i sandkassen.

Cadence of Hyrule - Crypt of the NecroDancer Feat. The Legend of Zelda

Cadence of Hyrule skiller seg derimot ut fra andre roguelikes når det gjelder død. Man blir straffet, men ikke så sterkt som hos andre av sjangeren. Du mister alt av rupees, nøkler og gjenstander du kan bruke opp, men beholder diamanter som lar deg kjøpe oppgraderinger for ditt neste liv. Spillet lar deg så og si fortsette der du slapp takket være generøse checkpoints, med kartet fylt ut og alle de viktige gjenstandene du samlet opp i behold. Det som gir spillet størst roguelike-følelse er verdenen, som blir tilfeldig generert hver gang du starter en ny fil, og templene, som blir generert på ny hver gang man dør og prøver igjen. Det gir en smakebit av sjangeren uten å gå spesielt langt inn i dens styrker.

Spillet er velprodusert. Jeg har ikke støtt på noen bugs, og lyddesignet er eksepsjonelt. Musikken må selvfølgelig nevnes, men lydeffekter gjør hvert angrep tilfredsstillende. Detaljer som synging når man nærmer seg en hemmelig butikk, eller de subtile endringene i lydsporet basert på om du pauser eller har drept alle fiendene på skjermen, gjør selve spillopplevelsen veldig unik, spesielt kombinert med rytmeelementet. All heder til Brace Yourself Games på den fronten, også fordi de lar spillere som ikke er interessert i rytmedelen skru det totalt av og fortsatt oppleve spillet som alle andre.

Dette er en annonse:
Cadence of Hyrule - Crypt of the NecroDancer Feat. The Legend of Zelda

Cadence of Hyrule sliter dog dessverre med en identitetskrise. Skal det være en hardbarka roguelike, med permanent død, eller et tradisjonelt Zelda-eventyr med gjennomtenkte tempel og en sprudlende verden? I nåværende funksjon er spillet verken eller, og det merkes. Mangelen på ordentlig roguelikemekanikk og insentiver til å bruke rupees gjør at død bare føles som en liten fartsdump. Verdenen minner om Zelda med en flott grafisk stil som minner om klassikerne, men mangler det sylskarpe fokuset og gjennomtenkte banedesignet serien er såpass kjent for på grunn av den tilfeldige måten den er bygd på. Templene, som tidligere har vært høydepunkter i serien, er ikke mer enn glorifiserte fienderom. Spillet gir et enormt godt førsteinntrykk, men mister magien fort på grunn av laber variasjon og manglende insentiver til gjenspilling.

Cadence of Hyrule - Crypt of the NecroDancer Feat. The Legend of Zelda

Jeg tror dette er et spill som hadde tjent godt på litt strengere regi. Bestemt valg tidlig av hva spillet skulle vært hadde hjulpet mot denne usikre følelsen det gir meg. Spillet vil helt klart være begge på en gang og taper så mye på det. Tilfeldigheten av verdenen hadde vært fint om det var en kortere opplevelse, samtidig som det hadde gitt større grunn til å spille igjen. Samme med templene. Tilfeldighet er godt om riktig brukt. Samtidig tror jeg det ligger et godt Zelda-spill her inne hadde de gått all-in for å produsere en gjennomtenkt verden. Slik det er nå ser jeg ikke hvem dette spillet er lagd for. Verken Zelda-fans eller roguelike-fans kommer til å få det de er ute etter, da dette bare er en vannet ned versjon av begge med en liten nostalgisk faktor. Jeg håper derimot å se flere forsøk fra Nintendo i å samarbeide med indies, for jeg vet det ligger noen gylne muligheter der ute.

PS. Sjekk ut musikken til dette spillet om du er Zelda-fan! For mange gode remixer til å liste opp her, så gir dere heller en smakebit:

Cadence of Hyrule Soudtrack

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Musikken, lyddesign, grafikk og gjennomført gameplay.
-
Stoooor identitetskrise, mangel på roguelike-elementer, mangel på Zelda-elementer
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content