Norsk
The Conjuring 2 / The Neon Demon anmeldelse

The Conjuring 2 / The Neon Demon anmeldelse

Min første blogg på 3 år, sponset av SirThomas. Som du ser i bildet over, så er det sykt sexy, som anmeldelsen her.

The Conjuring 2

Alle vet at de aller fleste skrekkfilmer som blir utgitt i dagens samfunn ikke leverer. Enten er de ikke skumle nok, historien er dårlig eller så er de rett og slett bare til å le av, patetiske. The Conjuring var en av de små perlene som kommer med store mellomrom i denne sjangeren. En fantastisk film, kort sagt. Men kan The Conjuring 2 leve opp til forgjengeren sin?

Filmen starter opp ganske hektisk, i et veldig kjent og creepy hus som fort setter stemningen for resten av filmen. Fordi i denne filmen så skjer det ting selv på dagen, i motsetning til andre skrekkfilmer så kan man aldri føle seg helt trygg. Man vet som oftest før man skvetter at noe er på gang, men James Wan klarer allikevel å gjøre det på riktig tidspunkt så man skvetter som satan selv om han bruker gamle triks. En stor faktor som spiller inn er lyden, og den skuffer ikke. Om ikke bildene i filmen får deg til å skvette, så gjør lyden det. Ikke lek så tøff nå, vi vet begge at du vil skvette av denne filmen. Selv om ballene dine er av stål.

Historien i denne filmen er visstnok sann også, som i den første, men den er nok litt pyntet på for spenningen sin del. Jeg følte allikevel at det var mer spennende denne gangen, og det var flere skumle trusler inni bildet nå enn før. Vi følger en alenemor med 4 barn som lever i rene helvete, og ikke nok med det så er det en dame som gjør alt i sin makt for å bevise at dette bare er en stor bløff. Alt som skjer i dette huset finner ho på selv, et stort PR triks for pengene sin skyld. Ikke et fint plaster på såret de allerede har, akkurat. Filmen tar aldri noen syke vendinger eller plot twists, men den trenger heller ikke det. Jeg følte at alt som skjedde, det skjedde for en grunn og filmen holdt seg interessant hele veien. Jeg satt på kanten av kinostolen med øynene klistret til skjermen.

Så nå er det ingen hemmelighet lengre, jeg likte The Conjuring 2 veldig godt. Vanligvis så skuffer 2'eren i skrekkfilmer, men nå får vi håpe at James Wan brøt denne tradisjonen. Fordi denne filmen er en perle, en perle som er litt mer pusset på enn den forrige. Jeg kjenner magen min krible av sommerfugler til Wan's neste skrekkfilm, Lights Out.

8.5/10


The Neon Demon

Fytti helvete. Etter å akkurat ha forelsket meg i Nicolas Winding Refn sin forrige film, var forventningene sinnssykt høye - antagelig på høyde med Joey og Predz sine forventninger til OGF i 2013. - SirThomas Kl: 03.00 12 Juni 2016

Fytti helvete, for en brutal film. Jeg elsker deg, Nicolas Winding Refn. #NoHomo.

Denne filmen fremstiller en veldig brutal og forvrengt tolkning av modellbransjen. Den viser hvor hard konkurransen er, og hvilket hardt dickslap den kan gi deg i trynet om du ikke har utseende med deg. Dette er ingen barnehage, kommer det noen penere og tynnere enn deg så er ikke du god nok lengre. Gå å finn deg noe annet å jobbe med, bitch. I don't care.

Fordi det er en Refn film så spiller selvfølgelig musikken og fargene en viktig rolle i filmen, du forventer ikke noe annet og du får heller ikke noe annet. Musikken er som vanlig fantastisk, og scenene er så fargerike at du noen ganger skulle tro du hadde tatt en joint eller to. Jeg føler at denne delen alltid er et av de sterkeste momentene i hans filmer, og det skuffer ikke denne gangen heller. Det er en helvetes trip, for å si det mildt.

Denne filmen er som sagt brutal, og da spesielt når det kommer til volden. Filmen følger samme oppskrift som tidligere filmer han har regissert, som for eksempel Drive og Only God Forgives. Det skjer ikke ofte, men når det først skjer så er det rene blodorgien på skjermen, og det funker blodfett. Det er rått og brutalt, det virker veldig realistisk.

Jeg mener at denne filmen tar opp et viktig sosialt problem i dagens samfunn. Dette ligger litt skjult i kortene, som gjerne gjør at man må se filmen fra forskjellige synspunkter. Problemet jeg refererer til er kvinners syn på seg selv, og sitt selvbilde. Det nevnes opptil flere ganger at de ikke er vakre nok, tynne nok eller bra nok til å jobbe videre mot drømmen sin. Som er med på å skape et dårligere selvbilde og selvfølelse for unge jenter som gjerne ser opp til modeller, å høre at slike rollemodeller ikke ser bra ut. Selv om det blir nevnt i andre filmer at noen ikke er bra nok, så har ikke det en like stor påvirkning på publikumet. I motsetning til denne filmen som baserer seg på modellbransjen og det som skjer rundt den.

Kort oppsummert så ga denne filmen et sterkt inntrykk på meg, og som jeg varmt anbefaler videre. Om du har en venninne å se den med, så gjerne gjør det. Fordi filmen kan virke litt negativ ovenfor jenter, men den gir absolutt en positiv opplevelse også. Over lengre tid så tror jeg denne kan være med på å styrke jentene sin selvsikkerhet.

8.5/10

HQ
Game of the year - 2013

Game of the year - 2013

Jeg vil lage en liten topp 5 liste på spill som går opp mot game of the year, eller om du vil - Årets spill. Men før jeg starter med den så vil jeg bare nevne at HD-Remakes, eller spill som har blitt sluppet før 2013 ikke vil bli vurdert til denne lista. Som f.eks: Wind Waker, Persona 4, Earthbound, Kingdom hearts remix osv. Også pga mangel av konsoll og lite med penger/mye av militæret så har jeg heller ikke fått spilt alt av det jeg vil prøve i år. Mario World 3D, Zelda: A link between worlds, Animal crossing: New leaf, Devil May Cry, Dead space 3, The stanley parable osv. Jeg vil også legge til at dette er min personlige liste, og går utifra egne meninger og opplevelser blant spillene.

5. Rayman - Legends:

Hva er det egentlig som gjør Rayman i 2D så bra at det fortjener å være på en topp 5 liste? Vel svaret er egentlig ganske så enkelt.. Stemningen i spillet her er bare helt fantastisk. Måten spillet er laget med cartoon grafikken, musikken som bare er helt magisk, bossene som bringer deg tilbake til 90-tallet, vannbaner som faktisk er morsomme og ikke minst det at man kan spille 2-4 på samme skjerm.

Ikke nok med det så er det også ganske så mye med innhold i dette spillet som kan holde deg stuck til skjermen i flere timer, som bare er ett stort pluss. I tillegg til alle de nye banene i legends, så har de også lagt til alle de gamle fra origins. Noe som øker spillbarheten betraklig. Ikke bare er spillet sykt artig, og får deg til å trekke på smilebåndet utallige ganger. Men det har også noen sykt bra plattform elementer som gjør dette spillet så fantastisk som det er, at det blir en av mine beste spillopplevelser i år.

4. Metro - Last light:

Metro last light er det spillet som skulle fortsette den dystre historien til Artyom fra Metro 2033, ett spill som skilte seg litt ut fra andre spill. Ett spill jeg var glad i. Men etter at THQ gikk konkurs så fikk jeg dårlige vibber angående det nye Metro. At det enten skulle bli skrapa eller bli en flopp. Men takk gud, så tok jeg feil, veldig mye feil.

For det viste seg at 4A Games visste nøyaktig hva de drev med, og de leverte. Jeg fikk ett spill som hadde spenning fra start til slutt, en helt utrolig mørk og stemningsfull atmosfære. Spillet hadde ett apokalyptisk preg som jeg er veldig glad i, noe som absolutt ikke var ett minus. Metro: Last light har en utrolig sterk historie som fortsetter rett etter 2033, når dette spillet foregår i 2034. Å de har heller ikke vært på latsida med skuespillprestasjoner eller detaljer, fordi det er i toppklasse. Utrolig godt skuespill og en verden som lever med deg gjør at dette spillet gjorde ett sterkt inntrykk på meg i år. Det ville kommet lengre opp på lista, hadde det ikke vært for en svak slutt.

3. Grand theft auto V:

WOW, spillet her må være som Half - Life 3 for meg. Det var dette spillet jeg har ventet i år og dag på, og endelig fikk jeg det i henda. 2 år etter at det ble annonsert. I mellomtiden så har jeg sett på alt av videoer og bilder, holdt meg oppdatert hver uke, hver dag. Ikke at det gjorde ventetida noe bedre, men det var definitivt verdt det når jeg hadde det.

Grand theft auto V er for meg som en barnehage. Der jeg alltid hadde det gøy, ikke trengte å tenke på klokka, og tida? Den bare fløy.. Nå vel, nå er det sikkert noen av dere som er sure fordi GTA ikke er lengre oppe. Men jeg syntes det passer akkurat perfekt midt på fordi spillet hverken har den beste historien eller innflytelsen på meg som andre spill har. Men vakkert er det. Spillet her må være et av de beste jeg har sett teknisk sett, spillet er bare helt utrolig. Historien er bra, men fortjener garantert ingen oscar. Å det er helt greit, fordi det var heller ikke det jeg forventet av et GTA spill. Jeg forventet at det skulle imponere og underholde, og det gjorde det j#vlig godt også med en vakker verden å leke seg i.


2. Bioshock infinite:

Oh this, oh this.. Helt ærlig, så må jeg være en av de få som syntes bioshock 2 nesten var på lik linje bioshock 1. Jeg var i ekstase å skjønte ikke hvor de skulle føre serien etter dette i det hele tatt. De kunne jo neppe overgå Rapture. Jeg husker jeg var så sykt glad når infinite ble annonsert, og at det skulle være oppi skyene. Noe så kult! Hvorfor hadde ikke jeg tenkt på det?! Men etter 2...3 delays så hadde jeg endelig fått det, og så glad jeg var. Men ville dette innfri alle mine syke forventninger?

..Og svaret er JA, de overgikk det til å med. De hadde på en eller annen absurd måte klart å lage en like vakker, om ikke finere by enn Rapture. De hadde lagd Columbia. Denne vakre skybyen var fylt med liv, atmosfære, detaljer, musikk, rasister og en praktfull historie. Som jeg vil si fortjener en del skryt. For igjen så hadde Levine klart det, og lage en syk twist som jeg på ingen måte forventa. Han hadde igjen laget ett mesterverk av et spill. En solid "oppfølger" til bioshock. Dette spillet sto tett i tett om førsteplassen, fordi den fortjener det!

1. The last of us:

Dette må være det dyreste spillet jeg har kjøpt, noen gang. Jeg hadde ingen ps3 før dette kom ut, men etter noen syke anmeldelser og med Naughty Dog bak roret.. Så var ps3 ett garantert kjøp. Ett spill med "Zombier", Survival elementer, Topp grafikk og Naughty Dog? Ja takk!

..Og gud så glad jeg er for det kjøpet! Det viste seg at dette skulle bli det beste spillet jeg har spilt på ett år, eller fem. Det første jeg må nevne er de syke skuespillprestasjonene til Joel og Ellie, de må være en av de beste du kan finne i spillverden. Også alt det Naughty Dog har gjort rett i spillet her. Historien sitter som ett skudd, noe man ikke bør tvile på etter uncharted serien. Atmosfæren er helt magisk. Og musikken setter bare prikken på i'en. Den får deg virkelig til å leve deg inn i verden. Stealth og surival elementene i spillet er finpussa til de grader, og virker skikkelig gjennomtenkt. Gameplayet sitter ganske godt, og kontrollen er kanskje litt kronglete i starten. Men den sitter ganske så godt etter et par timer.

Spillet her fortjener æren som årets spill av meg fordi Naughty Dog fikk meg virkelig til å leve meg selv inn i spillet. Jeg gråt etter 10 minutter, og jeg hadde hjertet i halsen når alt var slutt. The Last of Us er ett nærmest perfeksjonert spill. Løp å kjøp!

Andre nevnbare spill som ikke kom på topp 5 listen: Assassins creed 4, Tomb Raider, Splinter cell: Blacklist, Batman: arkham origins, Injustice: Gods among us, Outlast, Payday 2, Ni no kuni++