Norsk
Idrett, zorbadansing og et liv i ruiner

Idrett, zorbadansing og et liv i ruiner

Vi beveger oss over i del 4. Denne kaller jeg:

Idrett og zorbadansing

Det gikk flere måneder før jeg våget å hvile mine øyne på en person av det andre kjønn, jeg lot blikket flakke over dem, men stoppet aldri helt opp, ikke så lenge i hvert fall. En sjelden gang i blant når jeg tittet på damene, måtte jeg bare fundere på om det var en forstyrret sjel som bare ønsket å være dame.

Gutta bestemte seg for at jeg ikke hadde godt av denne sølibatske tilstanden, og at Norge ikke var det rette stedet å snike seg ut av den. Vi måtte dra et sted der kvinner var kvinner og menn fra otlandet var ettertraktet vare. Etter intens forskning fant man et sted som måtte være perfekt, et land hvis engelske navn inneholder både kvinnenavn og ordet for alkoholpåvirket tilstand; Hviterussland. Her er menn fra vesten en vei ut for kvinnene som ofte kan være vakre og villige, og spriten er billig. Dit skulle vi, om det så skulle koste oss dyrt, og slik ble det også. Kl 04.30 en søndags morgen i april entret tre norske ungdommer et fly fra Belarus Airlines på hovedflyplassen i Odda. Turen gikk smertefritt, selv om Per fikk raufoss av flymaten.

Vi tok inn på det beste ungdomsherberget i byen, det ble kalt det beste kun fordi det var det eneste, men det dugde for oss. Vi fikk et firemannsrom, men det holdt lenge for oss. Dessuten var den fjerde halmhaugen ledig. De to neste dagene brukte vi på å orientere oss i byen, finne ut hvor hva var og hvordan vi skulle finne tilbake til herberget. Det meste av byen gjorde seg klart for et stort idrettsarrangement som skulle finne sted om kun få dager. Vi gledet oss stort til å overvære dette som visstnok var en årlig hendelse av stor betydning. Hva gjaldt barene var vi ikke like fornøyde, drinkene var bra, ren vodka, men musikken sugde verre enn en støvsugerfabrikk. Kjøleskapskazoo og psykotisk heismuzakk var gjennomgående temaet. Da vi kom, lettere bedugget, hjem oppdaget vi at "hotellet" krydde av folk. Det var idrettsutøverne, de skulle bo på vårt sted. Dette kunne bli riktig så stas, spesielt med tanke på at dette var ett mesterskap kun for kvinner. Her hadde vi skutt gullfuglen.

Sportsfolket hadde gått hvert til sitt da vi kom hjem, og en hadde til og med gått til oss. Vi hadde ikke lenger en fjerde, ledig seng. Det var ikke en kvinne, man har da litt anstendighet, men det kunne like gjerne vært en dame. Da vi entret rommet slo en sterk eim av sjasminparfyme våre nesebor bevisstløse og det som sto midt på gulvet gjorde at vi ønsket oss blinde. Der stod det en tannløs, radmager mann i en tettsittende paljettdrakt og danset zorba. Han ønsket oss velkommen med åpne armer, vi snodde oss unna dem og satte oss brydd ned på madrassene våre. Han var treneren for det greske laget i synkron zorbadansing. Homo, ordet sto skrevet i panna hans. Vi aktet oss vel for han og var svært mistenksomme, våre mistanker viste seg derimot å være svært så feilaktige. Her hadde vi en kjempeperson på rommet vårt, han bød oss på sprit, absint faktisk, og sa han skulle fikse noen damer som kunne være med på festen.

Han forsvant ut, og mens han var borte forsynte vi oss grådig av denne grønne, sterke drikken. Dette var en ny drikk for oss alle. Kult, dette er kultur, vi prøver ting fra andre kulturer vi ikke har prøvd før og blir kjent med andres skikker. Vi drakk lenge og vel og etter en stund kom treneren tilbake, med en hel skokk med damer. Han fortalte oss at de var litt kinky, og at dette ville bli en uforglemmelig aften. Akk hvor rett han hadde. Etter å ha spart meg, og omverdenen, i måneder var jeg klar for det meste, og godt var det. Inn kom nemlig polens kvinnelige landslag i sumobrytning. Greie folk, ikke så meget å se på, eller rettere sagt veeeldig meget å se på, men intet flott syn for øyet, men ganske greie.

Vi sang greske, polske og norske drikkesanger og ble etter hvert ganske så svimete i hodet. Vi kom på den geniale ideen å spille truth or dare, hvem som var smartingen husker jeg ikke, men jeg kan røpe at det hele endte med at Per, Gunnar, zorbadanseren, hele det polske sumobrytningskvinnelandslaget og jeg smurte oss inn i tyttebærsyltetøy og hadde det sabla moro. Denne gangen foregikk kampen på en helt annen arena enn bryteringen.

Neste morgen var det ikke like moro. Hodet verket, og jeg så fortsatt syner. De kvinnelige elefantene hadde forlatt oss til fordel for bryting og kulekasting, og det var kanskje like greit. Jeg var godt fornøyd med turen, jeg hadde, til de grader, klart å droppe ethvert krav man muligens kan sette til en kvinne.

De sportslige lekene latet til å kunne bli en suksess uten like, allerede dagen før mesterskapet startet hadde to dopingkontrollører blitt jaget ned, steinet og lynsjet av en rasende folkemasse som kun var interessert i å se voldsomme prestasjoner og menneskelige abnormiteter. Et par dager passerte og vi hadde mye moro med lokale sprittyper og idrettsutøvere. Ruset på grønne, sterke drikker og noe annet som en sleggekaster gav oss var vi vel egentlig ikke i stand til å dømme noe som helst.

Da vi kom hjem leverte jeg bildene fra turen til fremkalling og da jeg en uke senere hentet dem, så betjeningen i fotobutikken bare rart på meg og kniste. Bildene, som for så vidt var godt tatt og veldig klare og tydelige, var bilder jeg helst ikke vil vedkjenne meg. Da jeg så på dem gikk jeg rett i gulvet og ble liggende der en god stund, men herdet som jeg er av fæle damer fra før, fikk jeg ingen varige men, det fikk derimot mine redningsmenn som skulle sjekke hva som hadde sendt meg i bakken med slik en kraft. Bildet av 1750 kilo damer i thorvald og syltetøy som besetter tre unggutter og en degoshomse i paljetter brant seg fast i netthinnen deres som syre brenner seg fast i ost. Stakkars jævler, men utakk er som kjent verdens lønn, og nysgjerrighet drepte katten.

Her sitter jeg nå, og lurer. Lurer på om det beste ikke ville vært å droppe alt som het damer, men det vil tiden vise. Det vil tiden vise...

Ekle damer, alkohol og sånn...

Ekle damer, alkohol og sånn...

Tredje del av min lille novelleserie har jeg valgt å kalle:

The Decoy

Av grunner ukjent for meg, våknet jeg (!?) i min egen seng og ikke på en glattcelle. Jeg våknet ikke alene; alle hodepiners mor var trofast med meg. Et par glass med fruktsalt senere var magen min nesten i lune for å spise igjen. Jeg presset ned en banan, og tenkte over de siste par dagers eskapader, konklusjon; ikke bra. Her må noe gjøres, noe seriøst. Kanskje på tide å relansere kravene? Ja, definitivt. Utseende og vekt, skulle vektlegges fra i dag. From this very moment skulle jeg bare le av de verste røyene, nei enda bedre, jeg skulle unngå dem. Jeg var overbevist om det gode i denne situasjonen, og som kjent er gode situasjoner til for å feires. Nå skulle det drikkes, sjekkes og drikkes enda mer. Jeg ringte gutta.

Få timer senere snublet vi rundt i byens kjerne og kom over en pub.
"Dette stedet har jeg sett på tv." Utbrøt en av mine gamle ørner.
"Da går vi her, kanskje det er noen kjendiser her." Det var en annen som snakket nå.
Jeg sa meg enig i dette, hadde stedet vært på tv, var det sikkert en viss standard der. Vi gikk opp til dørvakten og forsøkte å komme oss inn, og til tross for sløret blikk og slurvet tale, slapp vi faktisk inn. Høy musikk, masse mennesker, litt mye menn, men det skulle gå bra. Alle latet til å være i godt humør og gode venner, dette stedet kunne jeg like. Mer øl. Fra høytalerne kunne man høre skikkelig gla'pop; ABBA, Pointer Sisters og Village People.

Jeg, og mine venner, danset etter alle kunstens regler, og etter å ha vridd kroppen min i retninger og vinkler jeg ikke ante var mulig fikk jeg napp hos en dame. Flott dame til og med, ikke noe spekklag, ikke noe tt-kort her i gården. Vi shaket natten, og dansegulvet bort, og forsvant inn i en taxi av merket pirat. Åge Aleksandersens kjente låt snurret rundt i hodet mitt. Dette skulle i sannhet være dagen min ja.

Vi ramlet over dørstokken hennes. Dette var en jente etter min egen smak, slank, vakker og villig som en stamme med kaniner på viagra. Klåinga nådde nye høyder og vi fant veien til hennes soverom. Vi klinte her en stund hendene våre beveget seg på måter vi vanligvis ville blitt halshogd for i en rekke muslimske land. En stram kropp var hva jeg kjente, flott som få. En gudinne sammenlignet med hva jeg hadde utsatt meg selv for i løpet av de siste dager. Klesplaggene begynte å falle, ett etter ett. Jeg sto der naken, midt på gulvet; hun var nesten naken, de siste plaggene falt, men før alt var av, ble lyset slukket. Jeg hørte lyden av noe lett, av tøy, som falt i gulvet. "Hepp", tenkte jeg, "18-års grense, kanskje til og med ulovlig i en rekke vestlige land." Jeg gledet meg, som en liten unge på julaften.

Jeg kjente hennes varme kropp mot min, vi falt ned i sengen. AHHH, det finnes en Gud. Jeg førte hånden min nedover magen hennes, over låret og videre bak. Hennes bakende var fast og flott, men jeg ville ikke satt meg på borelåser om jeg var henne. Jeg kjappet meg å flytte hendene forover igjen. "ææh Æhh WÆÆÆHH" her var noe alvorlig galt. Synet mitt klarnet med en gang, hjernen fulgte like etter. Den kroppsdelen skal ikke damer ha, ingen vanlige damer i hvert fall.
"Hva i svarten er det du driver med?" Jeg skrek nå.
"Skjønner ikke hva du mener..." Tåpelige, intetsigende øyne stirret på meg.
Jeg tok opp en fyrstikkeske jeg hadde plukket opp i baren på utestedet. Homsebar, stod det med blokkbokstaver type Arial Black under navnet. Jeg slang den fra meg i refleks. Det var like før jeg svelget tungen min, men kom til å tenke på hva som hadde vært bortpå den og kastet den opp igjen. Jeg ville gråte, men fikk ikke til, ville skrike, men hadde ikke pust, ville slå, men klarte bare å løpe.

Ikke før jeg var hjemme klarte jeg å slippe gråten løs. Jeg gråt og skalv over hele kroppen. Dette var uten sammenligning og tvil det verste jeg hadde opplevd i hele mitt liv, og det sier ikke så rent lite. Slik en turn-off var det at jeg hadde "innovertiss" i en uke etterpå, med de problemer det fører med seg. I to sammenhengende døgn satt jeg i dusjen og spiste brekkmiddel og lakserolje for å rense systemet for hva jeg hadde forurenset det med.

Her hadde jeg tid til å tenke. Dette hadde aldri skjedd om jeg ikke hadde senket kravene, da hadde jeg gått på en shabby bar og endt opp med ei dundre på 150 ved navn Karikari fra Kautokeino. Det hadde vært bedre, mye bedre. Fra den dag i dag, skulle kravene bort, som en flaske øl på en fest med alkoholikere, helt bort. "
Kravene din kjøttpøkk, Du må ikke glemme å glemme kravene"

Utsettelser

Ååååååååh!!! Leste nettopp at Age og Conan utsettes til mars neste år... Og da blir sikkert X-Box versjonen enda mer forsinket.

Dette kombinert med GTA IV utsettelsen gjør meg fryktelig opprørt...

Et spill som er utsatt er i og for seg greit nok - det gir mer tid til de andre gromtitlene som er annonsert i samme tisdrom- men når disse også blir utsatt - hva gjør man da?

Det neste blir vel at Assassins Creed ikke kommer før til jul neste år heller... Og da sitter jeg uten noen titler jeg ser fram til på konsollen min før til påske...

Jeg skjønner at de gjerne vil pusse på spillene, gjøre dem større, bedre og penere - og jeg setter stor pris på nettopp dette - det er ingenting som er verre enn hastverkprodukter, men jeg er allikevel skuffa. Jeg hadde gleda meg til å spille, og alt jeg kan gjøre nå er å smøre meg med enda mer tålmodighet.

Jaja, dersom Assassins Creed kommer når det skal så har jeg hvertfall det - og de tjener nok stort på andres utsettelser.

Flere ulykkesfugler

Takk LuXe for at du tar skrittet ut av skapet og gir oss ulykkesfugler et ansikt. Tenkte jeg skulle støtte opp, og komme med noen av mine egne ulykker...

Nær fødselopplevelse: Da jeg ble født hadde jeg navlestrengen godt surret rundt halsen, og for at jeg skulle overleve måtte jeg suges ut med vakumpumpe - Det satte sine spor i kraniet.

Brannskade: La hånda i stekepanna for å kjenne om den var varm nok.

Brannskade: Glovarm hylse fra rifle forsvant ned genseren min, og kilte seg fast mellom ryggen min og bukselinningen. Hadde et lite, lokalt brennmerke der en stund.

Falls: Ramla i dørterskelen og slo øyet på hjørnet av en kommode - måtte gå med øyelapp.

Fall: Ble dytta ned en trapp av betjeninga i London Zoo etter en kamel-ridetur da jeg var 2...

Fall: Ramla ned loftstrappa da jeg var 4...

Fall: Fikk et eple i øyet og ramla ned fra epletreet da jeg var 8...

Fall: Tok salto over bikkja mi som løp inn i meg, og landa på kveet på en stubbe... Forstua kneet.

Sykkelulykke: Kælva med trehjulssykkel rett foran trikken da jeg var veldig liten. Utrolig nok klarte den å stoppe.

Sykkelulykke: Kræsja med en kamerat, skrapte bort huden på begge albuene og ødela to sykler... 13 år etter har jeg fortsatt arr åp begge armene

Sykkelulykke: Velta oppi en nypebusk... De har skarpe torner... Da var jeg ca 8.

Kutt: Kappet nesten av meg pekefingern i en foodprosessor da jeg var 5. Den virker som den skal nå :)

Løpeskade: Løp rett inn i en tørkesnor i mørke. Traff meg i øyet og jeg hadde et svært merke fra den ene siden av fjeset til den andre i flere uker etterpå... Da var jeg vel ca 7.

Fylleulykke: Ramla og skrapet opp hendene mine. 4 år etter har jeg fremdeles store arr og nedsatt følelse i håndflatene.

Fylleulykke: Slo inn knokene på den ene hånda - tre uker etter fant legen ut at jeg hadde knukket knokene - var nok derfor ikke hevelsen gikk ned :)

Fylleulykke: Sklei i badekaret og holdt på å brekke ryggen på kanten. Heldivis er jeg norsk og vant til glatt føre så jeg klarte å vri meg slik at jeg "bare" slo den ene nyra :)

Det var noen av ulykkene jeg har vært i som jeg kom på i farten. Har vært i et uttall nesten-ulykker med fly - både mid-air collisions og styrt. Det er mistenkelig ofte også terrorister på ferde når jeg er ute og flyr - de 5 siste gangene har jeg blitt forsinket på grunn av terrorisme...

Jeg og fetteren min knuste vel ca 150 lysstoffrør da vi var 4. Vi fektet med onkels lager :) Var kjempegøy, helt til vi ble oppdaga.

Har knust noen lamper under lek som mindre, og fikk en taklampe i hodet da jeg lekte med balltre inne en gang.

Ellers har jeg slått veslesøster i ansiktet med en spade(ved et uhell) - 20 år senere har hun fortsatt hakk i nesebeinet.

Og så en liten liste over noen av tingene jeg har ødelagt.
PC-tastatur
PC-mus
Vekkerklokke
Makuleringsmaskin
Ukjent antall toalettskåler
Ganske mye mat
et par vegger
en bildør

Tror det var det viktigste. Kommer jeg på noen flere viktige legger jeg ut dem også...

Oppfordrer flere til å fortelle om sine ulykker :)

Min Føljetongenovelle - del 2

Min Føljetongenovelle - del 2

Her kommer del 2 av min føljetongenovelle "Riksvei 106 - og andre kvinner i mitt liv"

Dette kapittlet fortsetter der det forrige stopper, og heter

"Celebert Besøk"

I mange timer satt jeg sammenkrøpet i dusjen, glovarmt vann på full pupp. Etterpå vasket jeg munnen min med vademecum og mine edlere deler med white spirit. Det svei bra, men gjorde nok mye vondt godt igjen. Huff, kanskje dumt å fjerne kravene helt, jeg kan nok trygt senke dem litt, men fjerne dem helt. Nei, det får være måte på dumskap. Kan ikke forvente å vinne hver gang man spiller flax heller, ikke alle luker skjuler en førstepremie, og all den møkka der. Nei, i kveld skulle det bli noe helt annet, jeg trengte en pinne for å komme meg etter gårsdagen, og hadde fått overtalt noen kompiser til å bli med ut. Ny dag, nye flasker og nye sjanser. Return of the hunters.

Mor hadde gått i teateret så vi hadde benket oss opp i stua hennes. Da kvelden kom snikende på satt vi der og jekket den ene pilsen etter den andre. Vi kom i et riktig så godt humør, og da vi trådte inn i de sene timer bestemte vi oss for å gå ut. Ut på byen. På høy tid, spør du meg, det var mørkt ute allerede. Nå blir det riktignok tidlig mørkt i januar, men det hadde da faktisk vært mørkt en stund allerede i dag. Uansett, vi beveget oss ut i kulden, tok føttene dit trikken ikke går og fant et vannhull, med, hva jeg vil kalle, sin egen sjarm og en helt gjennomført stil. Stilen var for øvrig den samme som den stamgjestene her kjørte; sliten. Slitent, men mer enn bra nok for oss gutta, man bør ikke være så kresne på det.

Lokalene var relativt tomme, om vi ser bort fra det mest uinteressante; 5 alkoholisert menn, en gammel kongepuddel, og en barkeeper som så ut til å ha temperament som Mike Tyson på en dårlig dag. Alkoholen var vår eneste venn, men til gjengjeld var det nok av den. Vi satt der og dro den ene vitsen, mer vulgær enn den andre, det var da hun kom inn. Kvinnen i søkelyset, hun minnet meg om noen jeg hadde sett før, på tv. Jeg var sikker på at en vi hadde tv-stjerne i baren. Med 1,2 i blodet og en liten snurr i øynene prøvde jeg å få noe fornuftig ut av mine kamerater, men de var for opptatt med sitt. Gudene vet hva det var. Jeg sjanglet over til celebriteten og la en arm rundt henne. Her skulle det sjarmeres.
"Hei, du minner meg om noen, men jeg kan ikke helt sette fingeren på hvem" Jeg kilte henne lett på haken, og så henne dypt inn i øynene.
"Nei si det..." Hun hadde en røst som minnet om lysere tider og sommerøl.
"Hva driver du med da?" spurte jeg henne, nonchalant, det ene benet slengt opp i fanget hennes. "Sånn til daglig?"
"Det skulle du likt å vite det." Hun virket snurt.
Jeg bestemte meg for å være ærlig, enten det eller så var det alkoholen som snakket. "Ikke egentlig, jeg har vel i grunn mest lyst til å høvle over deg. Du er vel det nærmeste jeg kommer en skikkelig kjendis."
Hun lo, og grep tak i meg, rundt meg. "Kanskje det, kanskje det, veslegutten min." Måten hun sa det på skremte meg litt.
Vi tafset litt på hverandre, en stund. Vi hadde det ganske koselig. Hun var en myk kvinne, ikke gymnastisk eller følelsesmessig myk, men myk å ta på, nesten litt bløt.
"Jeg heter Celeste, hva heter du?" Hun så meg opp og ned.
"Fint navn, passer deg utmerket." Gudene vet hvordan en Celeste ser ut, men det høres litt ut som en skummel kreftsykdom.
Vi klådde mer, og etter som timene gikk, og glassene ble tømt og fylt og tømt igjen ble vi stadig i bedre humør. Formen var stigende og vi fant hverandre stadig mer tiltrekkende.

Etter nok glass til å holde Hadeland i drift et år eller to til snek vi oss ut på toalettet. Her hadde aldri noen helsekontroller vært, men det var vi ikke i stand til å oppdage, det var helt andre ting enn hygienekontroll som sto på agendaen. Vi gjorde vårt store nummer før vi pustet ut, og gjorde entre i baren igjen. En eldre herre ga oss stående ovasjoner da han så oss. Celeste var litt brydd, og forsvant relativt kjapt fra åstedet, men ikke før hun hadde gitt meg en lapp med nummer og navn, og tvunget meg til å love dyrt og hellig at jeg skulle ringe henne i morgen.

Jeg hadde tydeligvis gått glipp av noe stort mens jeg hadde vært ute på eventyr. Gutta hadde kommet i snakk med alkisene og funnet ut at det pleide å vanke en dame her som gikk under navnet "The Great White Whale" og som visstnok var ganske løssluppen. Jeg undret hvorfor hun hadde fått det navnet, det var jo utvilsomt litt slemt. De forklarte meg at hun hadde fått navnet delvis på grunn av størrelsen hennes og delvis på grunn av hudfargen; litt gustent hvit. Jeg grøsset hun hørtes litt ekkel ut. Jeg kommenterte tankene mine, og de eldre mennene fortsatte, en av dem fniste brydd. Jeg ble informert om at hun også til forveksling lignet Newman fra Seinfeldt som også har gått under dette kallenavnet. Jeg måtte le, det hørtes bare for ille ut.
"Ja du kan le du" sa den gamle mannen som hadde applaudert oss etter toalettbesøket. "Du har jo faktisk vært der" Han brøt sammen i krampelatter.
Jeg kjente noe vrenge seg inni meg, det var der jeg hadde det ansiktet fra. En kvinnelig Newman?! Hadde jeg vært så full at jeg ikke oppdaget det ekleste av alle tenkelige kreasjoner på jordens overflate. Det forklarte jo hvorfor hun var så bløt å ta på; rent fett, all the way through. Gutta lå spredt på gulvet, fulle og leende, jeg håpet de ikke ville huske noe i morgen, for da ville aldri jeg få gjøre det heller. Jeg for min del måtte plutselig på do igjen, men denne gang i et helt annet ærend.

Skulle jeg aldri lære. "Kravene mann, du må ikke glemme de forbannede kravene" ropte jeg til meg selv mellom de spasmiske krampetrekningene jeg foretok over den store hvite telefonen.

Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.