Norsk
Draumkvedet - what´s your reality

Draumkvedet - what´s your reality

Her er synopses på en kortfilm vi spilte inn da jeg studerte film i Australia. Kos dere...

Det er fullmåne og derfor lett å se, til tross for at det er midt i skogen. Trærne er høye, men ikke veldig tette. Det er kraftig bakkevekst så mannen som kommer løpende snubler konstant. Han ser seg over skuldrene, veiver med armene, og peser tungt. Han er kledd i en tynn stoffbukse og en singlet. Navnet hans er Kjell. Det er tydelig at han løper vekk fra noe, og at han har løpt en stund. Klærne hans er revet opp av kvister, og han har flere blødende rifter i huden. Han er svett.

Fra de dype skogene bak ham hører vi grusomme brøl. Kjell sneier et tre, hopper over en stein og fester foten under en rot. Han henger i luften et lite sekund, som om tyngdekraften var opphevet. Så raser han brutalt i bakken og slår hodet. Han rekker ikke å ta seg for.


Kjell våkner med et skrik, gjennomvåt av kaldsvette og skjelvende. Han river av seg dyna og setter seg opp i senga.

Han stabler seg ut på badet kaster kaldt vann i ansiktet. Skrur på vannet i dusjen, mens han pusser tennene. Han slenger den skitne og fillete pysjbuksa i skittentøyskurven før han tar en lang, varm dusj.

Etter å ha freshet seg opp, og drukket en kopp varm kaffe går han rolig ut i bilen og kjører av gårde. Vel framme på jobb parkerer han bilen og spaserer de få meterne til døren. Det er varmt og sola skinner. En forfriskende bris får Kjell til å stoppe opp.
"Kanskje det blir en fin dag" sier han til seg selv.
"Kjeeeeeeell, kjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeell."
Kjell ser seg rundt, ingen er der så det må bare ha vært vinden som har spilt han et puss.

Vel inne hilser Kjell til resepsjonisten, som ikke hilser tilbake. Heisen åpner seg og en beroligende heis-muzakk strømmer ut. Det står en annen fyr i heisen. Kjell går inn velger etasje og venter tålmodig. I speilet ser han mannen bak seg lene seg frem og over skulderen hans. Han snur seg raskt, men mannen bare står der og ser rart på han. Når Kjell ankommer sin etasje går han raskt ut av heisen, den andre mannen står helt stille og bare følger han med øynene.

En stor bunke papirer venter Kjell på kontoret, det kan bli en lang dag.

Klokken går sakte, men omsider er det lunsj. En dame kommer opp gangen. Foran seg triller hun en stor matvogn. Kantina er under oppussing så alle får servert en varm lunsj på kontoret. Hun setter en stor porsjon kyllinggryte på bordet til Kjell.

Kjell tar for seg av maten når damen har forsvunnet, men allerede etter en munnfull spytter han det ut igjen. Mark. Maten er full av små, hvite mark. Han hører lyden av dem, kan lukte forråtnelsen og kjenner de vrir seg i munnen hans selv nå. Han styrter ut av kontoret. Løper ned gangen og inn på badet.

Han kaster opp i vasken, og drikker vann fra springen. Han vasker ansiktet sitt med kaldt vann. Han titter opp, kaster et blikk i speilet og fryser. Ansiktet han ser i speilet er som grått, klumpete pergament, blikket er tomt. Et forferdelig brøl river han ut av transen. Impulsivt slenger han seg bakover og ramler inn i en av båsene. Han faller på gulvet og slår bakhodet i en toalettskål.

Kjell våkner, han ligger i fosterstilling under et tre. Han har størknet blod i håret. Dressen han har på seg er krøllet, med rester av kyllingryte. Kjell gråter nå og reiser seg opp, han vet han må løpe, for det kommer noe for å ta han.

HQ
Ved veis ende

Ved veis ende

Jeg presenterer det siste kapittelet i Riksvei 106 og andre kvinner i mitt liv. Dette er da også det dårligste kapittelet, men jeg syntes enhver god historie må ha en slutt.

Die Epilogischen Worten (Dei epilogiske vortane)

Jeg fikk ett kortere opphold på akutten, før jeg ble overført til intensivavdelingen. Kutt og skrammer fra fallet var alvorlig nok, men det som virkelig bekymret legene var de stygge og mystiske andre sykdommene jeg hadde. Jeg fikk hele to nye sykdommer oppkalt etter meg, og fikk oppfylt et av mine høyere ønsker, et av de flestes høyeste ønske. Jeg kom i mediene og fikk publisitet, jeg ble intervjuet av Se og Hør og fikk fortelle om sykdommene mine og mitt liv så langt.

Etter et par år er jeg nesten fullstendig restituert og kan igjen bevege meg fritt blant folk uten å ha med meg verken krykker eller intravenøsestativet mitt. Legene sier det er gode muligheter for at jeg allerede neste år kanskje kan slutte med bleier. De har fortalt meg at jeg er en heldig mann som faktisk kan puste for egen maskin etter alt det kroppen min har gjennomgått. De har også gitt meg gode nyheter; jeg vil aldri igjen oppleve å forføre ekle kvinner og pådra meg skader og sykdommer mens jeg gjør dette.

Livet smiler til meg nå; jeg har fått en relativt god voldsoffer-erstatning, og jeg har truffet en jente som ser bra ut, er all-woman, og som faktisk er hyggelig. Det er bare en ting som bekymrer meg litt, jeg begjærer henne ikke slik jeg har begjært de sludrene jeg har vært bortpå før. Psykologen min sier det kun er på grunn av traumer jeg pådro meg tidligere i livet, om jeg da ikke er alvorlig syk på sinnet og har nedsatt både sjelsevne og dømmekraft. Jeg slo meg en stund til ro med denne forklaringen, men etter en stund syntes jeg at denne teorien slo sprekker; jeg hadde slått meg til ro med min fortid og lagt det bak meg, og på den annen side liker jeg ikke å tro at jeg lider av alvorlige sinnsforstyrrelser eller sjelssvakheter, jeg oppsøkte medisinsk personell.

Stetoskopmannen lyttet og tittet, og sukket dypt. Han slo meg på kneet og trykket på kjertler, stakk noen nåler i meg, og sa jeg skulle komme tilbake om en ukes tid. En uke passerte, jeg returnerte og doktor Mannevond ba meg sitte ned. Det er et dårlig tegn, alltid, den eneste regel som er uten unntak. Og så også denne gangen.
"Jeg er stygt redd for at du nok aldri vil få barnebarn, i hvert fall ikke dine egne barn, men sånn situasjonen ser ut til å være nå, har du nok ikke lyst på å lage det heller" Han trommet fingrene mot hverandre.
"Doh'!" Jeg slo meg mot pannen og skrek. Der gikk den dagen ned i avløpet. Jeg var knust, mentalt sett i hodet og fysisk sett der nede, i hvert fall i følge legen.

Ukene gikk og jeg var relativt deppa, men min kjære forlovede virket godt fornøyd. Litt for fornøyd, selv om jeg enda ikke hadde fortalt henne om mitt seneste legebesøk.
En dag ble jeg overrumplet av henne på kjøkkenet, hun hadde en stor overraskelse til meg sa hun.
"Jeg er gravid" sa hun, nærmest i fistel.
"Ja, med hvem da?" spurte jeg tørt. Dette var ikke helt lynnedslag og 7 rette i lotto.
"Med hvem?" en blanding av snurthet og forundring preget stemmen hennes.
"You heard me, baby" jeg så på magen hennes som gjennom de siste månedene hadde begynt å vokse mystisk. Hun var målløs, men ikke handlingslammet. Hun pakket sin koffert og gikk, med seg tok hun kredittkortet mitt, og det tømte hun før jeg oppdaget det.

Jeg har som sagt ikke hatt så meget kontakt med kvinner. Men i kilo kvinner og samlet alder overgår jeg nok de fleste på min alder. Det er ikke så mange damer jeg har hatt nærkontakt med, men de jeg har omgått har vært mye dame. Da jeg var ung stilte jeg høye krav til vandel og fremtreden hos en jente, det gjør jeg fortsatt, men jeg har ingenting å tilby dem. Absolutt ingenting.

HQ
Begynner trolig å bli voksen

Begynner trolig å bli voksen

Var ute med jobben i går, og ble full, veldig full. Hjemme klokka 6 og på jobb igjen klokka 10...

Det er da det slår meg - det livet appellerer ikke lenger til meg. Jeg er vant til løfter om å ikke drikke igjen, men det er noe dypere som kommer over meg denne gangen. Livet har så mange ting å by på som er bedre enn dette -
å våkne opplagt om morgenen og ha energi og tid til å leke med datteren min. Å ta en lang varm dusj. Avslutte en treningsøkt med litt chi-breathing og kjenne freden senke seg i sjelen. Rusle en tur og høre på fuglekvitter og barnesang. Se en film med familien.

Jeg tror faktisk jeg er i ferd med å bli voksen. Ikke bare i år, men også mentalt. Jeg skal starte et nytt og bedre liv. Ett liv der jeg revurderer verdiene mine og skaffer meg sunnere vaner. Kjøpe vann eller melk istedetfor brus når jeg er ute og blir tørst. Kjøpe en banan istedetfor en sjokolade. Ta trappa istedetfor heisen på jobben. Rett og slett ta bedre vare på kroppen min og de rundt meg.

Jeg skal starte i dag.

Kuen Yao Summ Faat

Hold dere langt unna Tele2

Jeg kjøpte meg en ny telefon (Sony-Ericsson8801) for litt over en måned siden på Tele2 sin nettbtikk. Denne telefonen mottar kun 60% av innkommende samtaler og meldinger.

Ved henvendelse til Tele2 blir jeg tilbudt service - som vil ta 21 dager, og en lånetelefon som har kun basistjenestene tilgjengelig. Når jeg kjøper en telefon fordi den har en god mp3 spiller så er ikke samtaler og meldinger noe fullgodt alternativ.

Jeg blir møtt av sure kundebehandlere, lange ventetider på telefon og kommer ofte ikke igjennom på telefonen.

Jeg ønsker ikke at noen av dere skal oppleve det samme og advarer dere derfor. Jeg har også skrevet en klage til forbrukerombudet i håp om at bitching skal hjelpe litt.

Vil ha den cred jeg fortjener!

AAAH - satt og spilte litt Tiger Woods 2006 i stad, i håp om å opparbeide meg et par achievmentpoints. Jeg har nå kvalifisert til hvert fall to av disse, uten å få achevments - DET er frustrerende. Man skal få en achievment for 100 birdies - jeg har så langt 170. Man skal også få en for en runde på mindre enn 62 slag - min beste er 57. Heller ikke for dette får jeg cred.

Er det flere som opplever slike ting, eller er det bare spillet mitt som er litt på trynet?