IKEA

Så, i dag har jeg og resten av familien vært på IKEA, den svenske møbelgiganten alle kjenner til, de som selger alt fra de største kjøkken, til de minste oppvaskbørstene. Alle som leser dette har vært på IKEA minst en gang i livet, enten for å kjøpe seg en ny seng, som jeg gjorde (sovesofa in fact), ny dusj, eller rett og slett for å spise på den superbillige kafeteriaen. Butikken er mest kjent for å være billig, ha egne varer, og selge varer flatpakket og gir hele monteringsarbeidet til deg.

Men det jeg funderer mest på, det er hvor mye rart du kan finne i denne butikken. I dag så jeg mye rart, blant annet trekantede talerkler, kaffekopper som er så små at de kan bli forvekslet med saltbøsser, og sofatrekk med 8-bits blomster som er tatt rett ut av Super-Mario på NES. Det er så mye i denne varehuskjeden at andre møbelkjeder som Skeidar, Bohus og Møbelringen kan gå og ta seg en bolle, fordi IKEA vanligvis har de samme varene, bare halvparten så billig, og i en bazzilion andre farger.

Det er også en annen ting som jeg ikke kan skjønne, og det er hvorfor det alltid er så rare folk i denne butikken. Selv om vi sto opp klokka 07:00 og ankom butikken cirka klokka 09:04, som er fire minutter etter at de hadde åpnet, så var det folk som allerede kom ut av skyvedørene med både gigantiske esker og svære bæreposer fulle av varer de nettopp hadde kjøpt. Om de hadde brutt seg inn om natten og ventet med å betale til i dag, eller om de har vært der så mange ganger, eller om de har fotografisk minne, så de rett og slett kan alle avdelingene i hodet, har jeg ikke peiling på.

Ikke vet jeg, men det var også hvordan kundene så ut som fascinerte meg veldig. Selv er jeg en raring, men jeg kan love deg, IKEA er som en møteplass for raringer. Korte asiatiske kvinner under 1,50 med kne høye støvletter, ektepar med downs (belive me, det finnes flere enn ett!), pensjonister med grilldress, og merkelige svenske ekspeditører. Men det som skremte meg mest, det er at hvor enn jeg pekte øynene mine, så fikk jeg øye på en eller annen gravid dame. Alder spilte ingen rolle, 20 år, 30 år, 40 år, 3 måneder på vei, 8 måneder på vei, osv. Damn, jeg ble nesten nervøs for at en av de små pjokkene kunne poppe ut av moren dems når som helst.

Anyways, jeg skal ikke returnere til IKEA før jeg absolutt må. Hvis jeg trenger en ny kontorstol eller lignende, så sender jeg bare foreldrene mine ned dit alene, Raring Convention holder jeg meg langt unna.

Synd at jeg ikke fant en sånn som på bildet under, kunne gjerne tenkt meg en sånn, billig er den også.