Norsk
Ekle damer, alkohol og sånn...

Ekle damer, alkohol og sånn...

Tredje del av min lille novelleserie har jeg valgt å kalle:

The Decoy

Av grunner ukjent for meg, våknet jeg (!?) i min egen seng og ikke på en glattcelle. Jeg våknet ikke alene; alle hodepiners mor var trofast med meg. Et par glass med fruktsalt senere var magen min nesten i lune for å spise igjen. Jeg presset ned en banan, og tenkte over de siste par dagers eskapader, konklusjon; ikke bra. Her må noe gjøres, noe seriøst. Kanskje på tide å relansere kravene? Ja, definitivt. Utseende og vekt, skulle vektlegges fra i dag. From this very moment skulle jeg bare le av de verste røyene, nei enda bedre, jeg skulle unngå dem. Jeg var overbevist om det gode i denne situasjonen, og som kjent er gode situasjoner til for å feires. Nå skulle det drikkes, sjekkes og drikkes enda mer. Jeg ringte gutta.

Få timer senere snublet vi rundt i byens kjerne og kom over en pub.
"Dette stedet har jeg sett på tv." Utbrøt en av mine gamle ørner.
"Da går vi her, kanskje det er noen kjendiser her." Det var en annen som snakket nå.
Jeg sa meg enig i dette, hadde stedet vært på tv, var det sikkert en viss standard der. Vi gikk opp til dørvakten og forsøkte å komme oss inn, og til tross for sløret blikk og slurvet tale, slapp vi faktisk inn. Høy musikk, masse mennesker, litt mye menn, men det skulle gå bra. Alle latet til å være i godt humør og gode venner, dette stedet kunne jeg like. Mer øl. Fra høytalerne kunne man høre skikkelig gla'pop; ABBA, Pointer Sisters og Village People.

Jeg, og mine venner, danset etter alle kunstens regler, og etter å ha vridd kroppen min i retninger og vinkler jeg ikke ante var mulig fikk jeg napp hos en dame. Flott dame til og med, ikke noe spekklag, ikke noe tt-kort her i gården. Vi shaket natten, og dansegulvet bort, og forsvant inn i en taxi av merket pirat. Åge Aleksandersens kjente låt snurret rundt i hodet mitt. Dette skulle i sannhet være dagen min ja.

Vi ramlet over dørstokken hennes. Dette var en jente etter min egen smak, slank, vakker og villig som en stamme med kaniner på viagra. Klåinga nådde nye høyder og vi fant veien til hennes soverom. Vi klinte her en stund hendene våre beveget seg på måter vi vanligvis ville blitt halshogd for i en rekke muslimske land. En stram kropp var hva jeg kjente, flott som få. En gudinne sammenlignet med hva jeg hadde utsatt meg selv for i løpet av de siste dager. Klesplaggene begynte å falle, ett etter ett. Jeg sto der naken, midt på gulvet; hun var nesten naken, de siste plaggene falt, men før alt var av, ble lyset slukket. Jeg hørte lyden av noe lett, av tøy, som falt i gulvet. "Hepp", tenkte jeg, "18-års grense, kanskje til og med ulovlig i en rekke vestlige land." Jeg gledet meg, som en liten unge på julaften.

Jeg kjente hennes varme kropp mot min, vi falt ned i sengen. AHHH, det finnes en Gud. Jeg førte hånden min nedover magen hennes, over låret og videre bak. Hennes bakende var fast og flott, men jeg ville ikke satt meg på borelåser om jeg var henne. Jeg kjappet meg å flytte hendene forover igjen. "ææh Æhh WÆÆÆHH" her var noe alvorlig galt. Synet mitt klarnet med en gang, hjernen fulgte like etter. Den kroppsdelen skal ikke damer ha, ingen vanlige damer i hvert fall.
"Hva i svarten er det du driver med?" Jeg skrek nå.
"Skjønner ikke hva du mener..." Tåpelige, intetsigende øyne stirret på meg.
Jeg tok opp en fyrstikkeske jeg hadde plukket opp i baren på utestedet. Homsebar, stod det med blokkbokstaver type Arial Black under navnet. Jeg slang den fra meg i refleks. Det var like før jeg svelget tungen min, men kom til å tenke på hva som hadde vært bortpå den og kastet den opp igjen. Jeg ville gråte, men fikk ikke til, ville skrike, men hadde ikke pust, ville slå, men klarte bare å løpe.

Ikke før jeg var hjemme klarte jeg å slippe gråten løs. Jeg gråt og skalv over hele kroppen. Dette var uten sammenligning og tvil det verste jeg hadde opplevd i hele mitt liv, og det sier ikke så rent lite. Slik en turn-off var det at jeg hadde "innovertiss" i en uke etterpå, med de problemer det fører med seg. I to sammenhengende døgn satt jeg i dusjen og spiste brekkmiddel og lakserolje for å rense systemet for hva jeg hadde forurenset det med.

Her hadde jeg tid til å tenke. Dette hadde aldri skjedd om jeg ikke hadde senket kravene, da hadde jeg gått på en shabby bar og endt opp med ei dundre på 150 ved navn Karikari fra Kautokeino. Det hadde vært bedre, mye bedre. Fra den dag i dag, skulle kravene bort, som en flaske øl på en fest med alkoholikere, helt bort. "
Kravene din kjøttpøkk, Du må ikke glemme å glemme kravene"

HQ