Min Føljetongenovelle - del 2

Her kommer del 2 av min føljetongenovelle "Riksvei 106 - og andre kvinner i mitt liv"

Dette kapittlet fortsetter der det forrige stopper, og heter

"Celebert Besøk"

I mange timer satt jeg sammenkrøpet i dusjen, glovarmt vann på full pupp. Etterpå vasket jeg munnen min med vademecum og mine edlere deler med white spirit. Det svei bra, men gjorde nok mye vondt godt igjen. Huff, kanskje dumt å fjerne kravene helt, jeg kan nok trygt senke dem litt, men fjerne dem helt. Nei, det får være måte på dumskap. Kan ikke forvente å vinne hver gang man spiller flax heller, ikke alle luker skjuler en førstepremie, og all den møkka der. Nei, i kveld skulle det bli noe helt annet, jeg trengte en pinne for å komme meg etter gårsdagen, og hadde fått overtalt noen kompiser til å bli med ut. Ny dag, nye flasker og nye sjanser. Return of the hunters.

Mor hadde gått i teateret så vi hadde benket oss opp i stua hennes. Da kvelden kom snikende på satt vi der og jekket den ene pilsen etter den andre. Vi kom i et riktig så godt humør, og da vi trådte inn i de sene timer bestemte vi oss for å gå ut. Ut på byen. På høy tid, spør du meg, det var mørkt ute allerede. Nå blir det riktignok tidlig mørkt i januar, men det hadde da faktisk vært mørkt en stund allerede i dag. Uansett, vi beveget oss ut i kulden, tok føttene dit trikken ikke går og fant et vannhull, med, hva jeg vil kalle, sin egen sjarm og en helt gjennomført stil. Stilen var for øvrig den samme som den stamgjestene her kjørte; sliten. Slitent, men mer enn bra nok for oss gutta, man bør ikke være så kresne på det.

Lokalene var relativt tomme, om vi ser bort fra det mest uinteressante; 5 alkoholisert menn, en gammel kongepuddel, og en barkeeper som så ut til å ha temperament som Mike Tyson på en dårlig dag. Alkoholen var vår eneste venn, men til gjengjeld var det nok av den. Vi satt der og dro den ene vitsen, mer vulgær enn den andre, det var da hun kom inn. Kvinnen i søkelyset, hun minnet meg om noen jeg hadde sett før, på tv. Jeg var sikker på at en vi hadde tv-stjerne i baren. Med 1,2 i blodet og en liten snurr i øynene prøvde jeg å få noe fornuftig ut av mine kamerater, men de var for opptatt med sitt. Gudene vet hva det var. Jeg sjanglet over til celebriteten og la en arm rundt henne. Her skulle det sjarmeres.
"Hei, du minner meg om noen, men jeg kan ikke helt sette fingeren på hvem" Jeg kilte henne lett på haken, og så henne dypt inn i øynene.
"Nei si det..." Hun hadde en røst som minnet om lysere tider og sommerøl.
"Hva driver du med da?" spurte jeg henne, nonchalant, det ene benet slengt opp i fanget hennes. "Sånn til daglig?"
"Det skulle du likt å vite det." Hun virket snurt.
Jeg bestemte meg for å være ærlig, enten det eller så var det alkoholen som snakket. "Ikke egentlig, jeg har vel i grunn mest lyst til å høvle over deg. Du er vel det nærmeste jeg kommer en skikkelig kjendis."
Hun lo, og grep tak i meg, rundt meg. "Kanskje det, kanskje det, veslegutten min." Måten hun sa det på skremte meg litt.
Vi tafset litt på hverandre, en stund. Vi hadde det ganske koselig. Hun var en myk kvinne, ikke gymnastisk eller følelsesmessig myk, men myk å ta på, nesten litt bløt.
"Jeg heter Celeste, hva heter du?" Hun så meg opp og ned.
"Fint navn, passer deg utmerket." Gudene vet hvordan en Celeste ser ut, men det høres litt ut som en skummel kreftsykdom.
Vi klådde mer, og etter som timene gikk, og glassene ble tømt og fylt og tømt igjen ble vi stadig i bedre humør. Formen var stigende og vi fant hverandre stadig mer tiltrekkende.

Etter nok glass til å holde Hadeland i drift et år eller to til snek vi oss ut på toalettet. Her hadde aldri noen helsekontroller vært, men det var vi ikke i stand til å oppdage, det var helt andre ting enn hygienekontroll som sto på agendaen. Vi gjorde vårt store nummer før vi pustet ut, og gjorde entre i baren igjen. En eldre herre ga oss stående ovasjoner da han så oss. Celeste var litt brydd, og forsvant relativt kjapt fra åstedet, men ikke før hun hadde gitt meg en lapp med nummer og navn, og tvunget meg til å love dyrt og hellig at jeg skulle ringe henne i morgen.

Jeg hadde tydeligvis gått glipp av noe stort mens jeg hadde vært ute på eventyr. Gutta hadde kommet i snakk med alkisene og funnet ut at det pleide å vanke en dame her som gikk under navnet "The Great White Whale" og som visstnok var ganske løssluppen. Jeg undret hvorfor hun hadde fått det navnet, det var jo utvilsomt litt slemt. De forklarte meg at hun hadde fått navnet delvis på grunn av størrelsen hennes og delvis på grunn av hudfargen; litt gustent hvit. Jeg grøsset hun hørtes litt ekkel ut. Jeg kommenterte tankene mine, og de eldre mennene fortsatte, en av dem fniste brydd. Jeg ble informert om at hun også til forveksling lignet Newman fra Seinfeldt som også har gått under dette kallenavnet. Jeg måtte le, det hørtes bare for ille ut.
"Ja du kan le du" sa den gamle mannen som hadde applaudert oss etter toalettbesøket. "Du har jo faktisk vært der" Han brøt sammen i krampelatter.
Jeg kjente noe vrenge seg inni meg, det var der jeg hadde det ansiktet fra. En kvinnelig Newman?! Hadde jeg vært så full at jeg ikke oppdaget det ekleste av alle tenkelige kreasjoner på jordens overflate. Det forklarte jo hvorfor hun var så bløt å ta på; rent fett, all the way through. Gutta lå spredt på gulvet, fulle og leende, jeg håpet de ikke ville huske noe i morgen, for da ville aldri jeg få gjøre det heller. Jeg for min del måtte plutselig på do igjen, men denne gang i et helt annet ærend.

Skulle jeg aldri lære. "Kravene mann, du må ikke glemme de forbannede kravene" ropte jeg til meg selv mellom de spasmiske krampetrekningene jeg foretok over den store hvite telefonen.