Attack on Titan: Wings of Freedom

Attack on Titan sin manga og anime har fått en ganske god mottakelse. Det er ikke akkurat overraskende med tanke på at serien i stor grad handler om å drepe gigantiske Titaner. Folk liker å drepe gigantiske Titaner. Samtidig er spillmarkedet ganske fullt av spill med liknende konsepter, og spørsmålet blir derfor: Kan Hajime Isayama-sama sitt univers skille seg ut fra mengden?

Historien i spillet følger den første sesongen av anime-serien, samt en smakebit av sesong to. Her får du både se hva som skjer innenfor de gigantiske murene, samt hva som skjer på utsiden i sekvenser som aldri har vært utforsket før. Om du ikke vet hva Attack on Titan er skal du få et lite sammendrag.

Attack on Titan fokuserer på Eren Yeager, fostersøsteren hans, Mikasa Ackerman, og barndomsvenninnen deres, Armin Arlert. De lever i en by som er delt av tre, enorme murer som skal holde noen gigantiske, menneskeliknende skapninger kalt Titaner ute. En dag klarer dog disse menneskespisende skapningene å bryte gjennom den ytterste muren, og dreper en stor del av befolkningen, deriblant moren til Eren. Han selv kommer seg unna, og han sverger å utslette alle Titaner for å hevne moren.

Fem år senere har han gått gradene i militæret, og skal ut i sin første kamp mot gigantene. Alt går imidlertid ikke helt som planlagt, og han oppdager plutselig at han faktisk kan gjøre seg om til en Titan. Dermed får menneskeheten endelig en sjanse til å virkelig slå tilbake. Problemet er bare at Titanene blir stadig sterke, og får mystiske egenskaper.

Dette er alt vi ønsker å røpe her av frykt for spoilere. Enkelt og greit er det en historie alle som leser manga-serier, eller har sett en anime, vil kjenne igjen. Ung gutt med uvanlige krefter kjemper mot en tilsynelatende uovervinnelig makt. Dette er ikke ment som noe negativt, siden serien helt klart har en interessant historie som likner litt på både Naruto og Dragon Ball.

Gameplayet har du nok også sett før. Attack on Titan: Wings of Freedom er et arena-slåssespill i 3D på samme vis som Naruto: Ultimate Ninja Storm-serien og Dragon Ball: Xenoverse. Det som skiller Attack on Titan fra mengden er det som kalles Omni-Directional Mobility-utstyret, som er to gassdrevede gripekroker som kan skytes inn i overflater for å trekke deg mot målet i stor fart. Følelsen av å være Japan sitt svar på Spider-man er veldig artig, men er mest nyttig i kampene. Titanene har nemlig veldig hard hud, og du trenger derfor denne ekstra farten for å kunne trenge gjennom den.

Samtidig trenger du også farten for å kunne nå opp til de ulike kroppsdelene deres. Høres det enkelt ut? Det blir vanskeligere. Titanene leges nemlig så raskt at den eneste måten å drepe dem på er å kutte over nakken deres. Siden de stadig beveger seg er det vanskelig å treffe nakken uten å ha handikappet dem på andre måter først. Kutter du av dem armene vil de ikke kunne angripe deg like effektivt lengre, og kutter du av føttene kan de ikke bevege seg så mye.

Dette er en god del lettere å få til enn det høres ut som, siden man kan autosikte på de fem delene av kroppen. Med én gang du skyter gripekrokene dine inn i en kroppsdel vil du trekkes mot den, samt få en ekstra boost om du er langt nok unna. Om du ikke har kuttet av armene og føttene vil Titanene fortsatt bevege seg, noe som skaper en ekstra utfordring. Treffer du ikke rett på målet vil du nesten ikke gjøre skade i det hele tatt. Du må derfor stadig bevege deg i luften, noe som senker farten din. Og mindre fart betyr mindre skade. Man trenger altså så mye fart som mulig, og derfor må man forsøke å unngå bygninger, diverse hindringer eller andre Titaner.

Dette gjør kampene ganske spennende i starten. De flotte animasjonene, det sprutende blodet (kan skrues av) og fartsfølelsen er litt av et skue. Gjennom historien vil du dessuten få kontrollere flere av karakterene fra serien, hver med sine særegne animasjoner og egenskaper, og dette vil nok glede tilhengere av Attack on Titan-universet.

Om ting blir for vanskelig kan du alltids rekruttere soldater du finner på slagmarken med et enkelt knappetrykk eller ved å fullføre sideoppdrag. Du kan ha med deg maks fire kompanjonger, og disse kan bruke ulike taktikker. De kan beskytte deg, spre seg for å angripe flere Titaner eller angripe den samme kroppsdelen som du gjør for ekstra skade. Vi synes disse valgmulighetene er mest nyttig når vi kjemper mot flere Titaner samtidig. Utenom det rørte vi ikke systemet så ofte.

Om du ikke har med deg kompanjonger er det også mulig å bli mer effektiv ved å aktivere en slags super-måler når du har fylt den opp. Da tilkaller du hjelp fra sterkere soldater, samtidig som du blir sterkere selv. Å se skjermen fylles opp med skadetall og et stilig filter er fascinerende, særlig hvis du samtidig kommer deg ut av en knipe. Uheldigvis mister det noe av effekten sin etter en stund.

For med bare én angrepsknapp og ganske få angrepsanimasjoner blir kampene raskt repeterende. Når alle oppdrag handler om å drepe så mange Titaner som mulig blir prosessen kjedelig etter hvert. For all del, du vil gjøre forskjellig angrep avhengig av hvor stor fart du har, men siden du bare har to hastigheter er ikke dette særlig til hjelp. Siden de fleste Titaner også har veldig like styrker og svakheter begynner kampene rett og slett føles som et mas etter en stund. Innen dette punktet har du sett alle animasjonene om og om igjen i flere timer.

Den eneste variasjonen du får er bosskamper hvor du møter Titaner med ulike egenskaper. Du møter blant annet fiender som vil gjøre enkelte kroppsdeler uskadelige i av og til. Utenom bossene blir det mye av det samme, kun avbrutt av turer til hub-området der du kan snakke med andre karakterer, oppgradere utstyret ditt og velge neste oppdrag. Omega Force har fremstilt de ulike oppgraderingene som varierte og særegne, men dette er ikke tilfellet. Ikke egentlig. De eneste oppgraderingene vi fant nyttige var å gjøre sverdene våre sterkere, forlenge dem, og gjøre gripekrokene våre lengre slik at vi kunne angripe fra lengre avstand. Siden man kan spille de samme oppdragene så mange ganger man vil (og blant annet forbedre poengsummen sin) er det dessuten veldig lett å få nok ressurser.

Det visuelle-aspektet er til tider svært imponerende. Omega Force har virkelig klart å gjenskape anime-seriens stil, og særlig de filmatiske sekvensene imponerer. Ikke at gameplayet ser dårlig ut heller. Å utføre stilige angrep så blodet spruter ser virkelig bra ut, men det er ikke alltid spillmotoren klarer å henge med. Utallige ganger falt bildeoppdatering helt ned til 20 bilder i sekundet, idet bygninger raste sammen eller flere enn fire Titaner angrep samtidig. I tillegg lider spillet også av ekstremt mye "clipping", åltså at kroppsdeler og gjenstander forsvinner inn i hverandre. Dette er særlig irriterende når for eksempel en Titan sin arm forsvinner inn i noe annet slik at vi bommer med angrepet vårt. Det kan dog virke som om Omega Force er klar over dette, siden alle oppdragene har enkelte store og åpne områder hvor det ikke er noe som kan forsvinne inn i hverandre.

Det er en halvveisløsning, men i hvert fall en løsning, som også kommer kameraet til gode. Kameraet sliter nemlig også med tettbygde strøk. Vi har mistet tellingen på hvor mange ganger det har blitt sittende fast etter at en Titan har kollapset over oss. det samme gjelder for alle gangene de nektet å bli med rundt et hjørne. Det er utrolig synd, siden kameraet faktisk gjør en flott jobb med å få kampene til å føles filmatiske og spennende ellers.

Omega Force gjør i hvert fall sitt for å blidgjøre Attack on Titan-tilhengere med Attack on Titan: Wings of Freedom. Her finner du nok av bonusinnhold med karaktermodeller, lydklipp, musikk, og mye mer. Å få kontrollere favorittkarakterene dine føles til tider som å være en del av manga- eller anime-serien. Kampene vil av og til føles ekstremt spennende og stilfulle, samtidig som den visuelle delen helt klart kan forveksles med anime-serien. Når historien samtidig er godt fortalt og kampsystemet enkelt å sette seg inn i, kan spillet også være verd en titt for nykommere. Da er det bare så synd at spillet lider av mangel på variasjon, og sliter teknisk. Du har svært få angrep å velge mellom, noe som gjør at kampene blir svært repeterende etter noen timer. Samtidig blir kameraet ofte kranglete, og animasjonene forsvinner inn i hverandre. Er du villig til å se bort fra dette kan dette likevel være verd et kjøp, i alle fall om du liker Attack on Titan-universet.