Norsk
Gamereactor
artikler
Metroid: Zero Mission

Gode Gamlereactor: Metroid: Zero Mission

Metroid-feberen nekter å slippe taket i Ingar. Heldigvis ga det ham en god grunn til å teste ut både Analogue Pocket og Metroid: Zero Mission.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Tidligere har Gode Gamlereactor vært en artikkelserie hvor vi tar opp igjen spill vi ikke har spilt på mange år, spiller dem på nytt, og ser på dem med et mer voksent og moderne blikk. Fra og med denne artikkelen endrer vi formatet til å snakke litt bredere om retrospill. Noen ganger går vi tilbake til gamle klassikere fra barndommen, mens andre ganger skriver vi om gamle spill vi tester for første gang.

HQ

Forrige gang skrev Ingar om Super Metroid. Denne gangen holder han seg i Metroid-modus og forteller om sin første gjennomgang av Metroid: Zero Mission.

Det første Metroid var intet mindre enn en revolusjon da det ble lansert på Famicom Disc System i Japan i 1986. Mens de fleste plattform- og actionspill på den tiden var todimensjonale spill av «Gå i rett linje fra A til B»-typen, tvang Metroid deg til å utforske planeten Zebes for å finne veien videre i form av såkalt ikke-lineær progresjon. Fant du en dør som ikke lot seg åpne, måtte du notere deg dette og komme tilbake til døren når du hadde funnet det nødvendige våpenet som trengtes for å gå videre. Dette utgjør grunnlaget for sjangeren som i dag ofte kalles metroidvania.

Metroid: Zero Mission
To verktøy som har hjulpet meg å komme gjennom en gammel klassiker: Metroid Zero Mission til Game Boy Advance og en Analogue Pocket

Metroid var banebrytende på mange områder, men likevel er dette et vanskelig spill å gå tilbake til i dag, selv for en retroentusiast som meg. Grafikken føles klumpete og rar, selv til NES å være, styringen er langt ifra den letteste, og fremfor alt mangler spillet et kart, noe som er grunnleggende for en god metroidvania-opplevelse. Disse manglene blir spesielt tydelig når man går tilbake til spillet etter å ha spilt metroidvania-spill av senere dato, enten det er snakk om det perfekte Super Metroid eller det mesterlige Ori and the Will of the Wisps.

Dette er en annonse:

På grunn av dette har alle tidligere forsøk på å spille Metroid kun vart i 10-15 minutter før jeg har kastet inn håndkleet. Likevel har interessen for Samus Arans første eventyr aldri forsvunnet, en interesse som våknet til live igjen etter å ha spilt Super Metroid på nytt i vinter. Heldigvis har jeg klart å skaffe to verktøy som endelig kunne hjelpe meg å gjøre noe med dette. Det ene verktøyet er fra 2004 og heter Metroid: Zero Mission, en komplett nyversjon av det første Metroid til Game Boy Advance. Det andre verktøyet er fra 2021 og heter Analogue Pocket.

Metroid: Zero Mission
Metroid: Zero Mission ble lansert i 2004 og bygger videre på arbeidet Nintendo gjorde med Metroid Fusion to år tidligere.

La oss ta sistnevnte først. De siste årene har selskapet Analogue spesialisert seg på maskinvareemulering i form av FPGA-baserte maskiner. Uten at jeg kan erklære meg som en ekspert på området betyr dette kort fortalt at mens de fleste emulatorer foretar emuleringen på programvarenivå (software), gir FPGA deg muligheten for å emulere selve maskinvaren (hardware). Dette gir grunnlag for en mye mer presis gjenskapelse av den opprinnelige spillopplevelsen, og med Analogues maskiner åpner dette opp for at man kan bruke de originale spillkassettene.

Mens Analogue tidligere har lansert lekre maskiner til bruk for blant annet Sega Mega Drive- og SNES-spill, er Pocket som navnet indikerer en håndholdt konsoll. Denne lar deg ikke bare spille alle spill til Game Boy, Game Boy Color og Game Boy Advance, men også Atari Lynx, Neo Geo Pocket og Sega Game Gear (hvis man kjøper de ekstra overgangene som trengs for dette). Konsollen ble gjort tilgjengelig for forhåndsbestilling høsten 2019, men som vi alle vet har ikke verden vært særlig normal siden den gang, noe som har forårsaket den ene forsinkelsen etter den andre. Rett før jul 2021 kom konsollen endelig i posten, men til min store skam testet jeg den bare så vidt før den ble liggende i esken gjennom vinteren.

Dette er en annonse:

Jeg trengte med andre ord et påskudd for å bruke det fancy nye leketøyet, og påskuddet skulle vise seg å hete Metroid. Metroid-feberen har nektet å slippe taket i meg etter både Metroid Dread før jul og et gjensyn med Super Metroid i vinter. Med Analogue Pocket i hus og Metroid-entusiasmen på topp var det bare å hente frem det japanske eksemplaret av Metroid: Zero Mission som jeg plukket opp på en Tokyo-tur for noen år siden (mye billigere enn å finne en komplett europeisk utgave av spillet) og sette i gang.

Metroid: Zero MissionMetroid: Zero Mission
Nyversjonen Metroid: Zero Mission til venstre, det originale versjonen av Metroid til høyre.

Som jeg nevnte innledningsvis er Metroid fra 1986 et røft spill å gå tilbake til. Tydeligvis har Nintendo tenkt det samme, så i 2004 ga de like gjerne ut en solid nyversjon av spillet kalt Metroid: Zero Mission til Game Boy Advance. Spillet baserer seg på arbeidet Nintendo gjorde med Metroid Fusion to år tidligere, og resultatet er intet mindre enn et stemningsfullt og episk eventyr i verdensrommet. Der Metroid føles stivt, tungrodd og vanskelig å navigere, er Metroid: Zero Mission smidig, responsivt og intuitivt når det kommer til å finne veien videre. Kontrollsystemet sitter som støpt, og man kan nesten argumentere for at det er bedre enn det man får servert i Super Metroid. Kartet er oversiktlig og gir deg alltid et hint om hvor du skal videre, så lenge du studerer det nøye. I tillegg byr spillet også på forbedret musikk, nydelig grafikk og større og flere bosskamper. Man skulle nesten ikke tro at det er samme spill som ligger til grunn, men forskjellen mellom de to er såpass imponerende at Metroid: Zero Mission bør stå som skoleeksemplet på hvordan man lager en nyversjon av en gammel klassiker.

Det som er spennende med Metroid: Zero Mission er hvordan spillet formidler stemning og historie uten særlig mye bruk av tekst eller annen form for direkte historiefortelling. Vi får litt tekst i starten av spillet som informerer oss at Samus Aran her forteller om sitt første oppdrag, der hun må reise til planeten Zebes for å hamle opp med Mother Brains rompirater og utrydde alle Metroid-skapninger de har avlet for å ta i bruk som biologiske våpen. Utover dette er det først og fremst omgivelsene og noen nye, små og korte filmsekvenser som forteller historien. Det er i sin begrensede og stemningsfulle minimalisme at Metroid-spillene er på sitt beste, og det er nettopp på dette området at Metroid: Zero Mission leverer.

Ikke bare det, men Game Boy Advance-spillet bygger dessuten videre på historien med en hel ekstradel der den opprinnelige historien slutter. Samus krasjlander og må infiltrere et rompiratskip uten den ikoniske drakten hennes, og det er her vi stifter bekjentskap med Zero Suit Samus for første gang. Brått går man fra å være den mektige og kraftfulle Samus som man har gradvis bygget opp de siste timene til å bli en nesten helt hjelpeløs Samus som må snike seg rundt for ikke å bli oppdaget. Overgangen fra maktfantasi til sniking med rom-skrekk-elementer er mesterlig gjennomført, og med tanke på at dette er spillets klart beste del er det synd at den ikke varer lenger enn den gjør.

Metroid: Zero Mission
Metroid: Zero MissionMetroid: Zero Mission
Analogue har spesialisert seg på FPGA-maskiner, og Pocket er kanskje det beste produktet de har produsert så langt. Passformen er god, skjermen er krystallklar, og muligheten for å vise frem spillet man spiller på baksiden er et ekstra pluss. På undersiden har Pocket støtte for USB-C-lading, 3.5,mm-hodetelefoninngang og en Game Boy Link Cable.

Enn så lenge er Metroid: Zero Mission tilgjengelig digitalt på Wii U eShop (før denne stenges neste år), så de som er nysgjerrige på spillet kan fortsatt sikre seg et eksemplar der. Det er likevel en spesiell følelse å kunne ta med seg denne typen spill på farten. Det er her Analogue Pocket har kommet inn i bildet, og det har vist seg at Metroid: Zero Mission og Analogue Pocket bringer frem de beste sidene av hverandre. Passformen til Pocket sitter godt i hendene, og selv om det føles noe uvant å spille et Game Boy Advance-spill på en konsoll som er mer vertikal enn horisontal tar det ikke lang tid før dette er glemt. De ulike skjermfiltrene gjengir grafikken ned til den minste detalj uten synlige forsinkelser, og velger man Analogues eget filter får man både farger og piksler frem på en svært tilfredsstillende måte. Analogue lar deg også justere skjermstørrelsen, velge mellom ulike lydfiltreringsløsninger og opprette egne lagringsfiler underveis som man kan hente frem igjen når det måtte passe. Med en klar og tydelig skjerm og plenty med batterilevetid føles dette som den beste måten å spille klassiske Game Boy-spill på, enten det er i sofaen eller på bussen (jeg har sjelden følt meg mer på vakt enn når jeg har lekt meg med Pocket på 20-bussen i Oslo, men de andre passasjerene visste tydeligvis ikke at jeg satt med en ettertraktet konsoll). Ikke bare det, men Analogue Pocket klarer å gjenskape gleden man fikk i gamle dager ved å spille Game Boy-spill på farten, en følelse jeg ikke visste at jeg savnet før jeg satt og spilte Metroid: Zero Mission på bussen. Har du gamle Game Boy-spill liggende og får tak i en Analogue Pocket er den soleklare anbefalingen herved gitt.

Metroid-feberen har fortsatt ikke gått helt ned for min del, og Analogue Pocket har vist seg som et artig leketøy. Kanskje jeg burde gå i gang med et gjensyn med Metroid Fusion?

Relaterte tekster

1
Metroid: Zero MissionScore

Metroid: Zero Mission

ANMELDELSE. Skrevet av Carl Thomas Aarum

Vi er på planeten Zebes og du har fått i oppdrag å finne og eliminere Mother Brain og alle metroidene. Er du mann... eh, kvinne nok for jobben?

0
Metroid: Zero Mission - nye skjermiser

Metroid: Zero Mission - nye skjermiser

NYHET. Skrevet av Jon Andreas Bjerk

Metroid Fusion ble en formidabel suksess på GBA, noe Nintendo selvfølgelig vet å følge opp - Denne gangen med en remake av det klassiske Metroid spillet til NES, nå kalt Zero Hour. Vi har ferske skjermiser!

0
Metroid: Zero Mission er en remake

Metroid: Zero Mission er en remake

NYHET. Skrevet av Jon Andreas Bjerk

I itllegg til Metroid Fusion, var det nok mange som forventet enda mer av Zero Mission. Og det får de også. Men det er snakk om en remake av det klassiske NES spillet og ikke et helt nytt spill, som mange hadde regnet med.



Loading next content