Noen ganger er det bra å starte litt nedi gropa. Resistance var nemlig skytespillet som ikke overbeviste noen andre enn hardcore Playstation-fans. En litt over middelmådig skyteopplevelse, med dårlig tempo og litt schizofren spillbarhet. Ikke en gang de originale våpnene kunne berge spillet fra å være et helt ok, men forglemmelig, skytespill.
Derfor hadde vi ikke noen særlig forhåpninger til oppfølgeren, men for en overraskelse. Resistance 2 forbedrer så og si alt i forgjengeren. Tempoet i spillet er perfekt, det varierer fra store slag til snikesekvenser. Fra brutale bråkete kamper til nervepirrende skrekkopplevelser. Fra start til slutt er Resistance 2 en berg- og dalbanetur som nekter å gi slipp på deg.
Dette tempoet smitter over på både historie og grafikk, sistnevnte er kanskje ikke så spektakulær som i andre krigsspill, men har likevel sjarm i sin gode bruk av sterke farger og varierte områder. Historien er forglemmelig, men samtidig godt fortalt. Borte er unødig lange filmklipp og malplassert drama, historien følger tempoet til spillet.
Sleng på tidenes beste flerspillerdel i et PS3-spill, og du har maskinens nye onlinefavoritt. Opptil 60 spillere samtidig i gigantiske slag, eller en herlig samarbeidsmodus for åtte spillere. Dette hever rett og slett lista for hva andre skytespill må prestere i fremtiden.
Resistance 2 er et utmerket actionspill på PS3.
Foruten kategoriene i Gamereactor årets spill 2008 har vi også delt ut priser i 11 andre kategorier. Disse kan du lese om i vårt desembernummer.
Og hva er det du hater, zipstick?
Resistance 2 er så gigantisk at man ofte måper og tenker "oooh" er dette mulig i denne generasjonen. Også husker man at man har en Playstation 3 og at spillet bare tar ca. 60% av prossessorkraften
Det er fantastisk og 60 spillere online gjør det bare intens