Årets spill 2021

Så har vi endelig feiret årets siste dag i 2021, og da passer det godt å presentere den siste og gjeveste lista i spillkåringen vår. Vi har kommet til lista over årets ti beste spill i 2021.

Som med alle de andre listene har vi stemt på våre favoritter før vi til slutt satt igjen med de ti spillene som fikk flest stemmer. Det var jevnt helt til det siste, men til slutt satt vi igjen med ti spill som skilte seg klart ut fra de andre. Dessverre får ikke alle favorittene våre plass på slike lister, men vi håper og tror denne topplisten gjenspeiler mangfoldet i både redaksjonen og spillåret.

Med det er det bare å presentere dere for årets ti beste spill og ønske dere et godt nytt år (og spillåret 2022 later til å bli et virkelig godt nytt år, skal vi tro lanseringskalenderen)!

10. plass: Deathloop

Odd Karsten skriver:

Deathloop har sanket hedersbemerkninger til høyre og venstre, og det med god grunn. Denne krysningen mellom Groundhog Day og noe som kunne vært en klassisk spionfilm fra 60-tallet har gjort seg vel fortjent til å dukke opp på vår liste også. Får du has på alle åtte av målene dine før tiden går ut og loopen resettes? I tillegg har du en annen spiller som jakter på deg, som duker for en hektisk opplevelse. Dette er prima å kose seg med til jul - plukk det opp!

9. plass: The Forgotten City

Ingar skriver:

Noen ganger får man servert en spillopplevelse som kommer ut av intet, med knapt en eneste reklame eller trailer i forkant for å hype opp spillet, og som likevel klarer å imponere deg så mye at du knapt nok tenker på annet i etterkant. The Forgotten City er et slikt spill, og dette historiefokuserte spillet er så godt gjennomført at det lett fortjener å stå skulder til skulder med de mer opphaussede og høybudsjetterte spillene på denne lista.

The Forgotten City beviser at en god idé kombinert med hardt arbeid og pågangsmot kan gi et fantastisk resultat. Spillet som begynte sin eksistens som en mod til Skyrim gir deg et kjempespennende mysterium om en skjult by der alle innbyggerne risikerer å bli rammet av en guddommelig straff. Måten spillet gradvis leder deg inn i mysteriet føles levende, naturlig og ikke minst spennende. Her vil man til enhver tid bare spille litt videre for å komme enda nærmere løsningen på mysteriet, men gradvis oppdager du nye historietråder og spørsmål som må undersøkes nærmere, som igjen åpner for nye forgreninger ... dette er spillet som hele tiden frister deg til å spille bare litt til, og det med god grunn.

Med en utsøkt kombinasjon av historiefortelling, filosofiske grublerier og en stemningsfull atmosfære sørger The Forgotten City å gi deg en spillopplevelse som ikke ligner noe annet i år. Man merker riktignok noen tekniske skavanker her og der, men med tanke på at spillet er utviklet av tre personer og med utgangspunkt i en mod til et ti år gammelt spill er dette for småtteri å regne i det store bildet.

8. plass: Psychonauts 2

Ingar skriver:

Det første Psychonauts var en perle av et plattformspill da det ble lansert på Xbox, PC og PlayStation 2 i 2005, men dessverre fikk spillet aldri oppmerksomheten og salgstallene det fortjente. Likevel har spillet fått en velfortjent kultstatus i etterkant, og fansen har nektet å gi slipp på håpet om en fortsettelse på historien om sirkusakrobaten Raz og hans mentale superkrefter.

16 år, en folkefinansieringskampanje via Fig, et oppkjøp fra Microsoft og flere utsettelser senere har drømmen endelig blitt en realitet, og til tross for alle disse faktorene klarer Psychonauts 2 likevel å imponere. Her får man solid plattform-moro, et velfungerende kontrollsystem og et kamera som endelig jobber med deg i stedet for mot deg (en merkbar forbedring fra forgjengeren). Det som likevel selger Psychonauts 2 er den unike settingen, de bisarre rollefigurene og den spennende tematikken. Det er mye mørkt og dystert man kan oppdage når man kan reise inn i tankene til folk, men Psychonauts 2 klarer å behandle tematikken både med et underholdende glimt i øye og respekt på samme tid.

Når man i tillegg får servert et spill med en nydelig innpakning, et til tider kjempefestlig manus og brilliant musikk fra Double Fine- veteran Peter McConnell er Psychonauts 2 et godt eksempel på at det er aldri for sent med en god oppfølger. Spillet introduserer også nye spillere til universet på en god måte, så ikke la deg stoppe bare fordi du ikke har spilt originalen.

7. plass: Tales of Arise

Anders skriver:

Den japanske rollespillserien Tales har blitt en aldri så liten ringrev i spillverdenen i løpet av sine 26 år. Med sine fantasifulle verdener, minneverdige rollefigurer og et mye mer actionpreget kampsystem enn man ofte har blitt vant til i denne sjangeren har denne serien skapt mange gode spillopplevelser, også for undertegnede. Dessverre har den også begynt å kjøre seg veldig fast i det samme mønsteret, så å spille et Tales-spill de siste årene har vært litt som å spille det samme spillet, bare med nye karakterer.

Derfor er det gledelig at det syttende spillet i serien, Tales of Arise, brakte med seg noen sårt tiltrengte nyvinninger. Overgangen til den nye konsollgenerasjonen og grafikkmotoren Unreal Engine 4 gjør naturlig nok dette til det peneste Tales-spillet til nå. Omgivelsene du beveger deg i er storslagne og den visuelle stilen gjør karakterene mer uttrykksfulle og troverdige. Rollegalleriet generelt er også strålende, og hver karakter veves godt inn i den helhetlige historien.

Det actionbaserte kampsystemet er gjenkjennelig, men har også enkelte nye elementer som holder spillbarheten oppe i de godt og vel de 40 timene det tar å gjennomføre spillet. Legg ved en overraskende godt fortalt historie og ypperlig lydbilde, så har du det beste Tales-spillet på mange år, og ett av årets beste rollespill.

6. plass: Ratchet & Clank: Rift Apart

John-Edvard skriver:

Noen spill revolusjonerer sjangeren sin med nyskapende ideer, utfordrende tanker og elleville forandringer. Ratchet & Clank: Rift Apart gjør ingen av disse tingene. Det spillet derimot gjør, er å finpusse Ratchet & Clank-formelen til å bli det beste spillet i serien noensinne, i hvert fall mekanikk-messig og estetisk.

Alle spillmekanikker er ømfintlig pirket på, slik at hvert eneste hopp, skudd og slag kjennes meget tilfredsstillende ut, og de nye tilleggene i bevegelseskatalogen løfter opplevelsen enda flere hakk. Etter at PS3-generasjonen begynte å vanne ut Ratchet-serien med avsporinger i forskjellige sjangre og PS4-generasjonen kun gav oss en remake som beholdt mye av gameplayet, men degraderte manus til en trist vitse-fest, er det godt å ha PlayStations ikoniske duo tilbake i storform. Legg til at spillet både ser og høres fantastisk ut, og brått har du ett av årets beste spill.

4. plass (delt): Metroid Dread

Tommy skriver:

En halv verden sitter og venter på Metroid Prime 4, og fra intet kommer Mercury Steam på banen med det "tapte" Metroid Dread. Spillet ingen lenger trodde det var noen vits å vente på, dukket plutselig opp og viste at de gamle fortsatt er eldst. Med tanke på hvor mange gode Metroid-aktige indie-spill vi har fått servert de siste årene, skal jeg innrømme at jeg ikke forventet det jeg skulle få - et spill som skulle overgå det meste annet av sin art.

Jo flere ganger jeg spiller gjennom det, jo mer glad blir jeg i det. Det er så utrolig mye bra design, så mye sjel og gjennomtenkte valg at det nesten blir skummelt. At et 2D Metroid-spill skulle kunne hevde seg i 2021 hadde nok ingen trodd. Grafiske detaljer, passende musikk, digre bosser og en relativt straffende vanskelighetsgrad bidrar til en unik atmosfære man kun får oppleve her.

Samus har aldri vært kulere, og aldri har kontrollen sittet bedre. Hun beveger seg hurtig og smidig at alt føles helt strøkent. Planeten man utforsker er gigantisk, men likevel er det bygd så smart at man aldri blir helt fortapt. Historien er sannelig ganske stilig også.

Det er svært mange gode Metroid-spill, men Dread er blant de absolutt beste.

4. plass (delt): Resident Evil Village

Ruben skriver:

Tro det eller ei, men det fantes en tid da Capcom trodde det vi ønsket fra et Resident Evil var å hamre løs på store kampesteiner med bare nevene våre som en gjeng lavpannede neandertalere i midten av en eksplosiv vulkan. Ikke bare har Capcom revurdert dette (takk og pris), men de har hentet masse inspirasjon til sitt nyeste kapittel fra mitt absolutte favorittspill i serien, Resident Evil 4.

Village vender tilbake til røttene samtidig som det moderniserer definisjonen på hva et Resident Evil-spill skal være, og opplevelsen skildres gjennom en presentasjon i verdensklasse.
Spennende survival horror, solid gameplay og grusomt vakre biomer å utforske blandes sammen til en velbrygget mikstur som jeg allerede har spilt gjennom fire ganger. I'm lycan this!

3. plass: Kena: Bridge of Spirits

John-Edvard skriver:

For meg er definitivt Kena: Bridge of Spirits årets spill, ikke bare fordi det er et legitimt godt spill, men også fordi det virkelig klarte å innfri til forhåpningene det skapte fra første gang vi fikk se glimt av spillet. Spillet føles som en moderne versjon av action-eventyrspillene fra PlayStation 2-eraen. Kena: Bridge of Spirits henter mye av design-inspirasjonen sin fra spill som Jak & Daxter og lignende, og legger til en rørende historie, et moderne kampsystem som til tider kan minne om Souls-sjangeren samt et utseende som er noe av det beste jeg har opplevd i spillverdenen.

Dette er et spill som ser vakkert ut, føles godt å spille og spiller på følelsesstrengene flere ganger. Da er det utrolig stas å i tillegg påpeke at dette er indie-utvikler Ember Lab sitt første spill, og studioet fortjener uforbeholden ros for innsatsen. Jeg gleder meg til deres neste prosjekt, og jeg anbefaler alle med nostalgi tilknyttet PS2-generasjonen å prøve denne skatten!

2. plass: Returnal

Eirik skriver:

Det viser seg at de fleste i redaksjonen setter gameplay ekstremt høyt, for akkurat som i den kategorien er det atter en gang bare ett spill som kan måle seg eller slå det fantastiske Returnal. Med det sagt er Housemarque sitt nyeste spill min favoritt i 2021, noe du kan lese en god del om hvorfor her.

For å gjøre det kort er ikke dette bare et spill som viser hva PlayStation 5 kan få til med nydelig grafikk, fremragende lyd og enestående bruk av DualSense-kontrollerens funksjoner. Returnal ville også vært knallbra på andre konsoller takket være en gameplaysyklus som får timene til å fly forbi uten at man tenker over det ved hjelp av intense kamper med heftige våpen mot kule fiender, interessante omgivelser som i seg selv forteller en nysgjerrighetspirrende historie og en fortellerstil som stadig fører til artige diskusjoner verden over.

1. plass: It Takes Two

Peter skriver:

Årets beste spill ifølge den samlede Gamereactor-redaksjonen er altså It Takes Two, og det er virkelig fortjent! Josef Fares og teamet hans leverer pur spillmagi, og det i form av et spill som MÅ spilles sammen med en annen spiller. Det er nok mange som kun kaster et blikk på dette spillet og tror det bare er et ganske simpelt og tullete samarbeidsspill av noe slag. Vi som faktisk har spilt det vet selvfølgelig at dette er langt fra sannheten. It Takes Two er et heidundrende fantastisk eventyr fra start til slutt.

Historien starter med at foreldreparet Cody og May bestemmer seg for å skilles etter mye krangling i forholdet. Dette får datteren med seg, og dette vil hun ikke ha noe av. Hun ønsker så inderlig at foreldrene skal holde sammen, og på magisk vis blir foreldrene tryllet om til figurer datteren har laget på rommet sitt. Cody og May blir selvfølgelig vettskremte og må nå prøve å finne ut hvordan de skal forvandles tilbake til seg selv igjen, dette ved hjelp av en sprø snakkende bok som insisterer på at de må jobbe sammen for å redde forholdet sitt. Historien er helsprø, men det funker faktisk.

Her blir man slengt fra den ene fantastiske verdenen til den andre. Det er utrolig hvor stor variasjon man får servert i form av verdener man besøker, mekanikker å mestre og artige vendinger i historien. Jeg tror aldri jeg har sett et spill slå sammen så mange ulike sjangere og måter å spille sammen før, og på såpass mesterlig vis. Man skulle jo tro at opplevelsen kunne svekkes når det er såpass mange måter man spiller It Takes Two på, men tvert imot. Alt er finpusset så til de grader. Når man i tillegg er nødt til å dele opplevelsen med noen blir dette noe helt spesielt. Jeg tror mange dessverre overså It Takes Two i løpet av året, men heldigvis får det ny oppmerksomhet takket være de mange ulike spillkåringene der ute, inkludert The Game Awards. It Takes Two fortjener oppmerksomheten, for det er et mesterverk som er en fullverdig vinner av førsteplassen i vår årets spill-kåring.