Story of Seasons: Pioneers of Olive Town

Det kan virke som at det kommer stadig flere bondegårdsimulatorer eller såkalte slice-of-life-spill på markedet som blander hverdagslivet med sosialisering i den lokale landsbyen med de daglige gjøremål man forbinder med å styre og stelle en gård. Stardew Valley- og Harvest Moon-spillene er de fremste merkevarene i sjangeren, men som et nytt tilskudd på lista finner vi det nyeste spillet fra Marvelous: Story of Seasons: Pioneers of Olive Town.

Story of Seasons: Pioneers of Olive Town begynner med at man lager sin egen avatar før man kastes ut i gårdsbrukerlivet. Figuren du spiller som har arvet bestefars bondegård i en liten by kalt Olive Town, og det er din jobb å gjenopprette den til sin fordums prakt. For å få deg i gang blir du gitt en omvisning og innføring i jordbrukslivet av ordføreren Victor, som besøker deg om morgenen med ny informasjon etter hvert som du gjør fremgang. Victor lærer deg de grunnleggende reglene, og forteller deg hvordan du kan få både gården og Olive Town til å vokse og bli enda bedre. Han er i praksis spillets opplæringsdel, og som vanlig i bondegårdsimulatorsjangeren lærer han deg ikke mye detaljert. Dermed er det opp til deg å lære hvordan du skal ivareta gården, dyrke og selge avlinger, samt forme vennskap med innbyggerne i Olive Town. Dette er mer en «lær av dine feil»-metode enn at man blir holdt i hånden hele tiden under opplæringsdelen.

Spillet kaster deg rett inn i en overgrodd gård med trær, gress og steiner overalt som du må kutte eller hakke opp før gjenoppbyggingsarbeidet kan begynne. Som vanlig har du et visst nivå med energi per dag, og hver handling du gjør spiser opp litt av energien din. For å lykkes som bonde må du så mange frø, vanne grøden hver dag, høste, selge, kjøpe flere frø og gjøre alt om igjen. Dette er Story of Seasons: Pioneers of Olive Town sin syklus. Du vil raskt komme i gang med å få fart på gården igjen, og gå i gang med dyrkingen av agurker, neper, poteter og diverse blomster som du bruker for å skaffe penger, utvide huset ditt, forbedre verktøyene, kjøpe et kjæledyr eller skaffe flere dyr til gården. Alt du gjør vil være til nytte for gården, og du bygger deg opp en daglig rutine hvor du gradvis blir bedre til å plante, bygge, så, skjære og hakke
.
For de som er kjent med sjangeren er det lite nytt her, og det blir raskt tydelig hvordan spillet fungerer. Som i Stardew Valley har du en gruve i nærheten av gården der du kan få bedre ressurser mens du graver deg dypere inn i den tilfeldig genererte plassen. Du har også en by i nærheten med innbyggere som gir deg hjerter etter hvert som vennskapet styrkes med dem (ved å gi dem gaver eller ha daglige samtaler), og du har usynlige vegger som du må forsere ved å samle x antall ulike materialer.

Fra et historiemessig ståsted er det ikke mye å gjøre her, og det er opp til spilleren å skape sin egen historie ved å bygge opp gården. Visse hendelser er riktignok knyttet til bestemte dager, og jeg fikk for eksempel delta på den årlige eggfestivalen der byen var fylt med egg som innbyggerne skulle samle. Nok en gang virker det som at Story of Seasons: Pioneers of Olive Town har mye til felles med andre bondegårdsimulatorer, for Stardew Valley har akkurat den samme festivalen i starten av spillet. Forskjellen er at her får du ikke delta aktivt i festivalen, i hvert fall ikke aktivt. Hele festivalen er bare en filmsekvens, og du får ikke samlet egg. Det føles som en bortkastet mulighet for å skape litt mer variasjon i spillet. Dessverre virker dette å være en tendens i spillet, og du må gjentatte ganger finne deg i å være en passiv rollefigur når store begivenheter skjer i byen uten at du kan gjøre eller si noe.
Når du har fylt opp et hjerte med en av byens innbyggere får du en unik filmsekvens som omhandler den aktuelle innbyggeren. Problemet er imidlertid at rollefiguren din er stum og mangler alt som lukter og smaker av personlighet. Hver gang noe skjer står du bare der uten å samhandle med personen. Når man begynner å tenke over dette føles det utrolig kleint, noe som ikke blir mindre av at du ofte står som en passiv tilskuer til en samtale mellom to figurer som serverer deg en historierelatert dialog.

Tanken er naturligvis at du lettere kan leve deg inn i den stumme hovedpersonen, men det føles som om hele greia kunne vært gjort litt mer elegant enn å bare gjøre deg til en stum tilskuer. For å være ærlig er dette et gjennomgående problem i Story of Seasons: Pioneers of Olive Town. Hele spillet føles kleint og grunt, og rollefigurene i byen som skal utgjøre spillets sjel og sjarm er ikke særlig interessante. For å ta spillet i forsvar er det verdt å nevne at jeg «bare» spilte 12 timer, og det er trolig mye jeg ikke har innsett eller opplevd enda, men når man har lagt ned 12 timer i noe og fortsatt ikke er hektet er jeg blant dem som legger det bort og heller bruker tiden på noe mer underholdende.

Det er ikke det at Story of Seasons: Pioneers of Olive Town er direkte dårlig. Jeg hadde en fin opplevelse med tiden jeg tilbrakte på gården og i Olive Town. Jeg fikk inn en fin rutine med å stelle og selge grønnsaker, besøke gruven, melke kyr, gå tur med hunden, lage mat og sanke egg fra de søte hønene jeg fikk skaffet til gården. Hele greia var helt grei, og det er også problemet - det var greit, men ikke noe mer. Spillet føles ekstremt middelmådig, og jeg hadde ingen god grunn til å fortsette spillingen. Dagene er ganske lange for et spill i sjangeren (20-30 minutter per dag) og jeg kom meg ikke engang gjennom våren. For et spill som forventer at man spiller gjennom årstidene og flere år er tempoet rett og slett for tregt.

Fra et spillmekanisk perspektiv kan du gjøre alt man forventer av et spill innenfor sjangeren. Du kan vanne planter, hakke i stykker steiner, kutte gress med sigd, hogge trær med øks - kort sagt, alt som hører gårdslivet til. Dessverre virker det ikke som at spillet har mye å by på. Joda, merkelige ting skjer om natten, som at ei mystisk jente spionerer på deg, men det blir aldri noe dypere enn det. Når spillsyklusen ikke er spesielt dyp må spillet by på noe mer enn som så - mysterier, variasjoner eller morsomme aktiviteter - og jeg følte ikke at dette hadde mye å by på der.

Spillets visuelle stil er svært Nintendo-aktig med søte chibi-lignende figurer og et fargerikt og søtt univers. Problemet er at jeg følte aldri noen fascinasjon for figurgalleriet. På den andre siden ble musikken i spillet aldri slitsomt, til tross for at jeg hørte på det hele tiden. Det er alltid passende musikk som passer til aktivitetene du foretar deg, enten du er i gruven, på gården, på handletur i byen eller bare slapper av om kvelden. Lydsporet styrker den avslappende følelsen spillet går for og gjør en solid innsats på dette området.

Som tidligere nevnt hadde jeg en helt grei opplevelse med Story of Seasons: Pioneers of Olive Town generelt sett. Verken mer eller mindre. Det er en grei tidtrøyte, men blir dessverre aldri noe mer. Dette er selvfølgelige formålet med spillet, og tanken er at du skal få en avslappende slice-of-life-opplevelse, men for å være ærlig finnes det bedre og mer avslappende spill innenfor sjangeren å spille enn Story of Seasons: Pioneers of Olive Town.