Året er 270 før Kristus og verden står ovenfor de puniske krigene og romerrikets kontinentomspennende ekspansjon. På den italienske halvøya regjerer tre allierte familier og senatet i Rom. Utgangspunktet i Rome: Total War er å føre en av familiene til keisertronen, ved å først utvide Romerriket og vinne tillit, for så å beseire de øvrige familiene. Macchiavelisk list er naturligvis uhyre viktig.
Det har gått to år siden Medieval: Total War beleiret PC’en min. Kombinasjonen av et veldig bra strategispill og fantastisk storslåtte sanntidsstrategi-kamper naglet meg fast foran det bleke lyset fra skjermen mang en natt. Det var et tidkrevende spill, så tidkrevende at jeg etter hvert hadde problemer med å få tid til å slå meg ned og regjere mitt middelalderske rike.
Det er tydlig at Creative Assembly har anstrengt seg for å gjøre spillet mer lettspilt. Det finnes arkadealternativer (ingen ammunisjonsbegrensning eller trøtthet), korte kampanjer og et bugnende utvalg av tips under spillets gang. Det er allikevel fortsatt et minst like dypt og variasjonsrikt spill som Medieval å begrave seg i, og tross en sterk innsats kan det ikke være lett å sette seg inn i for en nybegynner.
Den store forandringen bortsett fra handling og tidsalder er spillets strategidel, som nå utspilles på et kart i full 3D. Borte er rutesystemene og valget av terreng blir enda mer avgjørende når hvert slag generes nøyaktig ut i fra hvor du befinner deg på kartet. Jag må si at dette er en fullstendig vidunderlig løsning og det er nesten så jeg håper at Firaxis kikker på Creative Assemblys løsning til et eventuellt fjerde Civilization-spill. Utenom de allerede nevnte romerske familiene befolkes kartet av Middelhavet, omkranset av egyptere, briter, germanere, gallere, spanjoler, grekere og mange andre. Etterhvert som du beseirer disse i kampanjemodusen kan du starte nye kampanjer med disse folkeslagene. De forskjellige folkslagene har lite varierte mål og ekspansjon, folkemord og makt er nøkkelord for samtlige.
Familien og dens voksne menn spiller en viktig rolle i Rome: Total War. Et stort familietre er nøkkelen til å lykkes med sitt imperium. Familiens menn er nemlig både viktige som generaler i kamp og som ledere i byene dine. Døtre kan brukes til å gifte inn friskt blod i familien og det dukker også opp sterke unge menn som kan adopteres inn i familien. Dette gjør det til et delikat valg når man skal sende ett familiemedlem ut i felten, men disse generalene er meget verdifulle i kampene og gir øvrige menn høyere moral. De gigantiske slagene der hele hærer med tusenvis av menn ryker sammen er naturligtvis fortsatt med. Her kan griser, hunder, kameler og elefanter avgjøre kampen om Rom. Men selv om det finnes noen eksotiske innslag blant enhetene handler det mest om infanteri, kavaleri, bueskyttere og spydkastere. I det hele tatt føles slagene veldig like de i Medieval. Generalenes funksjon er utvidet, hvilket gjør at flerspillerkampene noen ganger utarter seg som mer en jakt på generalen. Flerspillerkampene er allikevel veldig underholdende og her kan man til og med spille noen historiske slag.
Creative Assembly har tatt ett allerede glimrende spill og finpusset det. Mest av alt er det nye 3D-kartet et glimrende tillegg. Det er litt synd at man ikke kan starte ved forskjellige tidsaldre, slik som i Medieval, hvilket gjør at man ikke kan starte en kampanje med litt mer avanserte enheter, uten å måtte starte fra grunnen av, men spillet er allikevel ikke mindre i omfang. Det er bare valgfriheten som er litt dårligere. Det grafiske holder en høy standard, men det har ikke skjedd så mye siden sist. Jeg merker at Rome har satt klørne i meg på samme vis som Medieval gjorde det for et par år siden. Jeg er hekta. Jeg er Julius Cæsar!