Rocket Arena

Alle tegn tydet på at helteskyter-bølgen var i ferd med å ta slutt. Etter suksesstitlene Overwatch og Rainbow Six: Siege, ble konkurrenter tygget og spyttet ut. Resultatet ble at utgivelser som Paladins, Battleborn og Gigantic aldri slo helt an. Inntil for noen måneder siden, hvor Riot så sitt snitt til å slippe deres helt egne helteskyter, Valorant, ut i verden, som for en stakket stund satt sjangeren i kok nok en gang. Nå kan selv EA skilte med en ny flerspillerutgivelse, fra utvikler Final Strike Games, nemlig Rocket Arena.

Vi befinner oss på planeten Crater, hvor handlingen følger det eminente Rocket Championship Tour - en turnering hvor konkurrenter fra planetens regioner sendes for å representere dem i kamp. Turneringen setter utfordrere opp mot hverandre, men ikke for å drepe, må vite, bare knockout. Årets sesong handler om at Crater søker en ny stormester etter at fjorårets vinner, Jayto, tok seieren for sin region. Spørsmålet er om han kan forsvare denne tittelen.

Rocket Arena er en multiplayer hero-shooter, med barnevennlig vold, enkle mekanikker og fremragende audiovisuelt design som medfølger. Rocket Arena er et fantastisk eksempel på at det enkle ofte er det beste, og med sin mangfoldige rollebesetning er det veldig morsomt å spille. Animasjonsstilen minner veldig om Pixar, med sine iøynefallende miljø- og karakterskildringer. Lydsporet akkompagnerer dette ved å gi hvert sted sin egen musikk, fra mystiske kimer til countrytakter.

Mekanikkene er enkle. Du har en rakettkaster som skader fiender og løfter deg til nye høyder. Du samarbeider med konkurrenter, som på sin måte håndterer slåsskamper forskjellig. Ved å kombinere dere to kan dere enten jobbe som et lag for å fullføre deloppdrag, slå ut motstanderlaget til helsemåleren bikker null eller som bedre er, slå dem ut av arenaen, Super Smash Bros-style. Spillets tittel kommer ikke inn i bildet før du bruker unnamanøveren din, samt hver konkurrents rakettkaster til din fordel under slåsskamper.

Det er konkurrentene som fyller plassen til spillbare karakterer, hvor hver og en representerer sin region med et visuelt preg for å komplimentere dette. Ved lansering vil det være ti karakterer å velge mellom, med hver sin rakettkaster som skyter på forskjellige måter. Denne designterskelen er ikke på lik linje med Overwatch, hvor hver karakter har et helt sett med evner til sin fordel. I stedet har hver utøver et utvalg redskaper, og foruten hovedvåpenets skytemønster, en spesialevne, en noe annerledes hoppestil og et alternativt skytemønster til rakettkasteren sin. Et slikt nivå av variasjon gjør at det spillmekaniske alltid føles nytt og tilgjengelig, samtidig som det verner om spillets konkurrerende integritet uten å gi motstandere et for stort overtak mot hverandre.

For eksempel er Rez bedre i nærkamp med sin raske avtrekker, men skader ikke like mye og er heller ikke like nøyaktig. Dette, kombinert med svevebrettet hun bruker for en rask exit, gjør henne til en flott snikmorder-type, med høy skade per sekund. Amphora, derimot, er best på avstand ettersom rakettene hennes flyr raskere i en rett linje. Kombinert med hennes evne til å avfyre ladede skudd, kan hun være en like stor trussel på avstand som i nærkamp om man angriper henne uten å tenke seg om. Blastbeard er en enestående tank som utmerker seg ved å være en oppdragsorientert karakter. Skuddene hans er lite effektive på avstand, men med sin merkbare skadeproduksjon og enorme helsemåler gjør dette ham veldig egnet for å okkupere forsvarspunkter.

Det flotte med Rocket Arena er hvordan hver og en av utøverne samspiller med hverandre. Ettersom lagarbeid er særdeles nødvendig kan det å bruke ferdighetene til lagets fordel være avgjørende for å vinne eller tape. For å sammenligne med Overwatch; når tanks var mer utbredt falt mobile helter som Genji ikke like mye i smak på grunn av hans manglende evne til å skjære gjennom større helsemålere. I Rocket Arena derimot, kan det å velge Plink og bruke ham på avstand uten å fokusere på målet gjøre mer skade enn godt, ettersom han er utstyrt med våpen best egnet for nærkamp og evner som gjør han betraktelig mer mobil.

Hva spillets ulike moduser angår, så foregår disse i lag med tre mot tre. Per i dag har Rocket Arena fem av disse - seks hvis man teller Ranked pre-season. Disse inkluderer Knockout (team deathmatch,) Rocket Ball (capture the flag,) Mega Rocket (king of the hill) og Treasure Hunt (en blanding av 'kill confirmed' og capture the flag.) Hver modus tilføyer noe nytt å slåss over, men kjernemekanikken består fremdeles i å slå ut fienden. Ut av de fire PvP-modusene, var Mega Rocket utvilsomt min personlige favoritt. Ved å ha et kontrollpunkt å slåss over, samt et drøss med fiendtlige spillere å slåss mot, var det bestandig engasjerende og morsomt å spille.

Det finnes også en PvE-modus, kjent som Rocketbot Attack, som gir spilleren i oppgave å slå et antall datastyrte roboter med en begrenset mengde liv. Denne modusen er ikke all verdens, ettersom vanskelighetsgraden er for lav og utfordringen begrenset, men den kan likevel brukes som oppvarming eller innføring for nye og yngre spillere.

Foruten karakterdesign og spillets øvrige variasjon har Rocket Arena noen fantastisk designede nivå som er både visuelt slående å spille på, og unik i sitt design. Ved lansering kommer Rocket Arena med ti forskjellige nivå, som undervannskartet Shimmering Depths og de luftige høydene på luftballongen Golden Zephyr, og hvert kart tilbyr nye måter å spille på, samt farer i miljøet å passe seg for. I Shimmering Depths er kartet ganske avgrenset, og det er vanskelig å falle i døden, men ombord på Golden Zephyr er dette en av de mer vanlige farene. Det artige er derimot hvordan nivåene lever sitt eget liv, med spesielle events som kan skape enorme problemer for spillere. For eksempel har Megadon Junction et passerende tog som kan gjøre deg til smørje om du ikke kommer deg unna.

Rocket Arena vil også ha et battle pass, for å gi spillere nye muligheter til å vinne interessante pyntegjenstander. The Blast Pass, som det så fint heter, vil lanseres 28 Juli, og koste omtrent 950 Rocket Fuel (spillets egen valuta.) Det er blitt bekreftet at Blast Pass vil inneholde nok Rocket Fuel til å kjøpe det neste passet, med litt valuta til overs, som gjør det til et lukrativt engangstilbud. Rocket Arena lanseres i to utgaver, en standardutgave, med spillet og alt det medfører, og den litt dyrere Mythic Edition, som inneholder noen unike kosmetikkgjenstander og nok Rocket Fuel til å skaffe det første Blast Pass.

En annen tilpasningsevne er Artifact-systemet, som fungerer ikke helt ulikt en ellers vanlig klasseskaper-mekanikk. Du kan utstyre deg med tre per utøver, og disse gjenstandene lar deg blant annet bevege deg fortere eller gir deg hjelpemidler etter å ha blitt slått ut. Du finner disse artifaktene gjennom å spille, men haken er at det er helt tilfeldig hvor de dukker opp, som kan bety alt fra timer til minutter med spilling. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor det er sånn, når man like gjerne kunne låst disse opp gjennom vanlig progresjon. Du kan også kombinere disse gjenstandene for å gjøre dem mer effektive, men for å gjøre det må du være heldig nok til å finne en duplikat.

Noe som ofte blir oversett er tilgjengelighetsinnstillinger, og i Rocket Arena er de ganske fantastiske. Her finner man sedvanlig button-mapping, som løftes til nye høyder med spillets enkle mekanikker. I tillegg får man tekst-til-tale, tilpassede undertekster og aller best, crossplay. Gjennom alt dette får man et spill som kan nytes av alle aldre, uansett evne og på hvilket som helst system du ønsker.

Rocket Arena er kjempemorsomt, ment for et allsidig publikum, men innehar samtidig en dybde som belønner evne blant erfarne spillere. Kombinasjonen av iøynefallende visuelt design, fantastisk lydspor, mangfoldig karaktergalleri, tilgjengelighet og spillermoduser gjør dette til en opplevelse det er vanskelig å ikke like. Ettersom spillet utvikler seg videre med nytt innhold, er veien til toppen kort for Rocket Arena.