Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Disintegration

Disintegration

Debutspillet til V1 Interactive kombinerer sanntidsstrategi og førstepersons skyte-action. Vi har anmeldt Disintegration.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Det kan være risikosport å blande sjangre sammen. Tar man noe som gjorde ett spill bra og blander det med noe annet kan utfallet bli katastrofe, spesielt når man tukler med så definerte sjangre som førtstepersonsskyttere og sanntidsstrategi. Likevel har V1 Interactive, et studio grunnlagt av den tidligere Halo-medskaperen Marcus Lehto, tatt denne sjansen, og skapt et nytt spill som kombinerer skyting og sanntidsstrategi. Det heter noe så enkelt som Disintegration.

Disintegrations hovedrolleinnehaver er den en gang berømte piloten Romer Shoal. Fortellingen finner sted i en fjern og forunderlig fremtid, hvor mennesker har gått over til robotkropper gjennom en prosess kalt integrasjon. I denne fremtiden har en gruppe fiender kjent som Rayonne, satt som mål å ødelegge siste rest av menneskeheten gjennom det grusomme luftfortet Iron Cloud. Som Romer følger vi hans reise fra hans spede nær døden-begynnelse i fortet, til distingvert pilot og opprørsleder mot slutten.

Selv om Disintegration har vært under utvikling av en tidligere Halo-utvikler, betyr det ikke at spillet består i løping og skyting ene og alene. Ettersom Romer Shoal er en pilot, finner Disintegration utelukkende sted oppå en luftbåren motorsykkel - se for deg Tron-sykkelen krysset med en VTOL-jet - som betyr at du aldri er et par støvler på bakken, men et detaljstyrende overblikk. Det ironiske med dette er at dersom man ignorerer at man flyter over slagmarken, så er Disintegration et vanlig skytespill, men med en og annen stilig vri.

Dette er en annonse:
Disintegration

Ulikt Halo kombinerer Disintegration FPS og RTS-mekanikker, som på overflaten kan virke uvanlig, men på sin egen rare måte gir det likevel mening. Det å kjøre sykkel er skytterdelen, hvert fall hva utrustning og mobilitet angår, mens laget av erfarne kjeltringer som følger instruksene dine på bakken er strategidelen. Ved å kombinere dette kan du skyte, fly omkring, fortelle laget ditt hvem de skal skyte og hvor de skal bevege seg - noe de ellers gjør uten ordre, for de som ikke er glad i RTS - og det uten at man føler seg overveldet.

For å gjøre spillet mekanisk variert finner Disintegrations historie sted over forskjellige panoramiske lokaler; fra fjellregioner til brennende ørkener og Islands værbitte ødemark. Hvert historieoppdrag utstyrer Romer med nye våpen til sykkelen sin, i tillegg til en varierende besetning å sjefe rundt. Våpen vil i stor grad påvirke fremgangsmåten din; maskingevær er langt mer effektive enn hagleskudd for å skyte fiender på avstand. Det er heller ikke alltid man utstyres med førstehjelpsskrin for deg eller laget, som betyr at du må benytte deg av helsestasjoner spredt omkring ulike oppdrag.

Hva besetningen angår, siden de likevel opererer på eget initiativ, foruten litt drahjelp i helse- og tenkeavdelingen, er trekkplasteret deres ulike evner. Disse kan variere, fra granater til bombekastere, beroende på hvem som er til stede i hvert oppdrag. På tross av lang nedkjølingstid, er de svært nyttige for å enten kontrollere eller meie ned store fiendegrupperinger. Akkurat som utstyret til luftsykkelen din, kan ikke besetningsmedlemmer velges ved oppdragets start. I stedet er disse forhåndsbestemte, som betyr at du enten får hjelp av Seguin og hennes tidsgranater, Doyles bombekastere, eller begge.

Dette er en annonse:
DisintegrationDisintegration

Disintegration stiller med et variert utvalg fiender å skyte seg gjennom, fra svake nærkampsroboter til enorme krabbemaskiner. Hver sort har ulike helsenivåer og våpen, men det som er verdt å merke er hvordan slåsskamper er bygd rundt dem. For eksempel vil det være tilfeller hvor du må fokusere innsatsen på bakkekontakt som truer laget ditt, eller det vil være øyeblikk hvor fiendens luftsykler angriper sammen med andre luftbårne fiender for å legge press på deg. Med strategisk viten kan du håndtere hver slåsskamp på en metodisk måte, men det er også enhver mulighet for å bare skyte vilt rundt seg i håp om å ikke bli overmannet.

Det finurlige med Disintegrations fiender er likevel fraværet av sjefskamper og lignende. Det er øyeblikk hvor du må beseire en vanskelig fiende, som den førnevnte krabberoboten, men disse blir ganske hverdagslige etter hvert. Om noe skulle jeg ha likt å sett flere unike luftsykler med ulike evner, som i det minste ville gjort kampanjemodusen hakket mer engasjerende.

Disintegrations kampanjemodus er ganske morsom, de forskjellige aspektene tatt i betraktning, og dersom du er villig til å la deg drive med uten å spørre hvorfor menneskehetens skjebne hviler på skuldrene til en avdanka eks-kjendis på en ihjeltrimma himmel-Vespa, vil du trolig føle det samme. Selv om du ikke står skulder til skulder med besetningen din, lærer du dem likevel å kjenne, som jo er overraskende gitt hvordan dere er ventet å jobbe sammen uten mye introduksjon eller rekruttering. Litt Sucidie Squad-aktig, når jeg tenker meg om. Fortellingen åpner i så måte opp for fremtidige innslag, som i og for seg høres flott ut.

DisintegrationDisintegration
Disintegration

Ved siden av kampanjemodusen medfølger en flerspillermodus, som setter to lag bestående av fem spillere mot hverandre i forskjellige spillmoduser. Onlinedelen oppleves veldig lik kampanjen, i den forstand at man kjører en luftsykkel og gir ordre til soldater, men siden flerspillerdelen er mer kaotisk er det lagt mer vekt på skyting enn strategi. Det er dermed ikke sagt at laget ditt er irrelevant, ettersom de behøves for å bære sprengstoff eller bruke andre evner.

Per i dag er det kun tre moduser å spille online; Zone Control, Collector og Retriever. Førstnevnte er i bunn og grunn "capture the flag,'' hvor poeng sankes ved å holde kontroll på områder. Collector er basert på å drepe andre piloter og samle poengene de etterlater. Retrieval er derimot litt annerledes, og er en slags hybrid mellom capture the flag og ødeleggelse, i den forstand at man må plukke opp en bombe fra ett område, og eskortere bombegruppa til et flagg for å skåre poeng. Haken er at angripere kun har begrenset med tid på å sanke poeng, før lagene byttes og alt begynner på nytt.

DisintegrationDisintegration

De ulike modusene holder flerspilleren frisk, men det som virkelig påvirker hvordan Disintegrations onlinemoduser skiller seg ut er besetningene. Det stemmer, du kan velge å spille som ni forskjellige typer banditter, fra de ridderlige Kings Guard til de sære Sideshows. Hvert mannskap har sitt eget utseende (Lost Ronin ser for eksempel ut som samuraier), en unik luftsykkel og et utvalg særegne evner, som definerer måten du ønsker å spille på. Vår personlige favoritt er derimot The Business, en gruppe gangstere utstyrt med rifler, hagle og evnen til å skyte ned fiendtlige luftsykler.

Mannskapet har kanskje sin egen greie gående, men de kan også endres på for et mer personlig preg, ved å endre på utseende, farger eller forskjellige objekter du kan feste på sykkelen. Disse låser man enten opp gjennom utfordringer eller gjennom in-game valuta.

DisintegrationDisintegration

Det kan virke litt mye, å stifte sammen FPS og RTS, spesielt i et onlinespill, men det fungerer ganske bra, i hovedsak fordi det taktiske aspektet ikke føles overdrevent eller like krevende som i kampanjemodusen. I sin helhet er faktisk onlinedelen mer lik en luftbåren hero-shooter krydret med strategimekanikker. Hvert mannskap opptrer som en egen hero-type, og tilbyr en ny spillestil hvor det strategiske elementet er der for å gi plass til bakkekampene. I korte trekk viser Disintegration at det kan ha en flerspillerfremtid, så lenge det retter ut noen av rynkene som ligger i de svakere våpentypene, for vi vet alle at en klistergranatkaster med automatisk detonasjon er ganske mangelfullt i et luftbårent skytespill med høyt tempo og slagkraftige rifler og hagler.

Disintegration er et godt utgangspunkt for en franchise med mulighet for en interessant fremtid. Enkeltspilleren, om enn noe mangelfull i sin fortelling og karakterutvikling, er gøy å spille og tilbyr et flust av muligheter for å gå tilbake og spille oppdrag på nytt. Onlinemodusen, derimot, viser enormt potensiale, med et interessant klassesystem, varierte spillmoduser og en flott balanse mellom to sjangre som vanligvis kræsjer sammen. Det er merkbart hva slags påvirkning Halo har hatt, og med litt finjustering kan Disintegration bli noe stort, og tatt i betraktning at dette er helt nytt, ser fremtiden veldig lys ut og jeg gleder meg til mer.

DisintegrationDisintegrationDisintegration
HQ
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Interessant bruk av sjangere som er godt balansert, Multiplayer-delen viser stort potensiale og er meget underholdende.
-
Historien kunne hatt godt av et sterkere plott og karakterutvikling, og noen av online-funksjonene trenger litt finjustering.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content