Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Judgment

Judgment

Ryu ga Gotoku Studio sitt nyeste spill er kanskje ikke et Yakuza av navn, men innholdsmessig kunne dette lett vært det...på godt og vondt.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg er en av dem som ble bitt av Yakuza-bassillen da Sega begynte å slippe både remaker og nye spill på rekke og rad for et par år siden. Dermed ble det raskt mye Ryu ga Gotoku Studio på én gang, noe som etter hvert førte til at spillene ble litt monotone og forutsigbare. Derfor var spenningen stor da studioet annonserte at de jobbet med et helt nytt spill kalt Judgment. Kunne dette bli det friske pustet både utviklerne og jeg trengte? Ikke akkurat, for det er ekstremt tydelig hvorfor det tok relativt kort tid å lage spillet.

Judgment

Selv om Judgment introduserer oss for helt nye karakterer er nemlig disse ett av de få aspektene som skiller seg fra Yakuza-spillene. Takayuki Yagami sin unge alder og høye utdanning gjør sitt for at han ikke føles som en Kazuma Kiryu-kopi. Her har vi en tidligere advokat, nå privatdetektiv, som faktisk forstår seg på teknologi og i alle fall er litt mer årvåken når det kommer til lureri. Dette vises også gjennom historien hvor vi forsøker å få en seriemorder som stikker ut øynene på ofrene sine bak lås og slå. Som privatdetektiv trenger man da selvsagt litt hjelp, så da er det enda godt at Yagami-san har en grei omgangsflokk rundt seg. Yakuza-fans vil nok kjenne igjen karaktertrekkene til mange av disse, for det er tydelig at utviklerne vet de hadde en ganske god oppskrift i de forrige spillene sine. Kompisen din er en kar som jubler som et barn på julaften hver gang dere blir tvunget til å slåss, en litt sliten og drikkeglad etterforsker hjelper til med nyttig informasjon og en av slemmingene er selvsagt nestlederen av en Yakuza-gruppe som ikke liker trynet ditt. Slik blir det til tider lett å se hvordan historien vil utvikle seg om du er fan av studioets arbeid, men med godt skuespill (best på japansk, men ikke så veldig ille på engelsk heller) og med et større preg av detektiv-noir er det sjeldent kjedsomheten har sneket seg inn.

Noe av dette skal de helsprø situasjonene og kommentarene som studioet har blitt kjent for ta æren for også. Gjennom de 20+ timene det tar å komme seg til rulleteksten om du koser deg med noen sideoppdrag og lignende blir du overøst med den perverse, erkejapanske og på kanten humoren vi vet å forvente. Også her er det noen snev av resirkulering, men spillet finner alltid en interssant vri som stadig får meg til å dra på smilebåndet. Kall meg barnslig, men når tradisjonelle oppdrag belønner oss med sekvenser hvor trusesnapperen sniffer tyvgodset sitt for å bli sterkere, en ung kar som har null problem med å nevne en haug med synonymer for bryster og andre absurde personligheter er det liksom ikke så ille at jeg har sett det meste mellom disse sekvensene før.

Dette er en annonse:
JudgmentJudgmentJudgmentJudgment

Gameplaymessig er nemlig mye det samme. Yagami-san har ikke bare lest jus-bøker som ung, men også lært seg kampsport såpass godt at de fleste kamper er barnemat selv på høyeste vanskelighetsgrad. Med et enkelt knappetrykk veksler du mellom kampstilen som passer best en mot en og en stil som passer bedre til de situasjonene hvor du må denge flere rumper samtidig. Du vil kjenne igjen flere av animasjonene, til og med de kule spesialangrepene som kalles EX her, men siden Yagami også har noen ekstra ess i ermet er det ikke helt copy/paste. Blant annet kan du nå bruke vegger til å sparke fra og dermed utføre nye, sterkere angrep. Dessverre vil småstive kontroller og lette kamper gjøre sitt for at det mest blir opptil deg selv om du vil tilføre denne variasjonen til det velkjente kampsystemet eller ei.

Denne skjeen med nyvinninger er også fremtredende i gameplay generelt. Siden vi fortsatt befinner oss i Kamurocho er det aldri langt til nærmeste arkadehall med Puyo Puyo, Virtua Fighter V, darts og hva det måtte være, mens restaurantene og barene fortsatt er på de samme plassene slik at det er lett å finne en helsegivende matbit eller drikke. Bydelen er fortsatt pen å se på og underholdende å løpe rundt i, men for ente gang må det bemerkes at undertegnede ikke er særlig glad i copy/paste. Etter å ha spilt fire Yakuza-spill i de samme områdene de siste to årene blir det raskt kjedelig og monotont å løpe rundt i de samme omgivelsene igjen. Da hjelper det ikke særlig at man titt og ofte må leke detektiv med å forfølge en person i de samme områdene uten å bli sett eller løpe etter dem i "quick time events" heller. Folk gikk lei av å gå etter personer som er ekstremt ivrige på å plutselig snu seg slik at man må gå i dekning eller mislykkes hvert femte sekund for flere år siden, så at dette er en av de nye mekanikkene i Judgment er bare latterlig.

JudgmentJudgmentJudgmentJudgment
Dette er en annonse:

Det jeg har mest delte meninger om er etterforskningsdelene av spillet. En liten stund trodde jeg nesten dette var som Phoenix Wright hvor man må studere åsteder og finne de rette bevisene for å vinne en sak. En stor del av jobben handler nemlig om å lete etter spor ved å zoome inn på viktige ting i bestemte områder. Å finne de rette tingene og se sammenheng mellom dem er jo artig, men mye av moroa forsvinner når det ikke går an å mislykkes og hintene står med store bokstaver på skjermen. Når du avhører en person vil du få noen ekstra erfaringspoeng til å øke helsen din eller få nye egenskaper om du stiller de rette spørsmålene i riktig rekkefølge, men du vil heller ikke straffes på noen som helst måte for å stille dumme spørsmål eller bruke feil bevismateriale. Her er det null rom for kreativitet, så alt føles ekstremt lineært. Jeg burde kanskje ikke forvente mer av et slikt prosjekt, men det ødelegger liksom noe av poenget med å være en detektiv. Med alt av informasjon samlet i menyene er det gøy å forutse løsningen lenge før spillet presenterer den, men når du ikke har noen innflytelse på dette blir det aldri givende.

HQ

Derfor er det i hovedsak de klassiske elementene fra Yakuza-serien og Ryu ga Gotoku Studio som fortsatt blir de største trekkplasterene i Judgment. Denne historiefortellingen og de spinnville karakterene finner du ikke andre steder, mens kampsystemet fortsatt får meg til å tro jeg er en blanding av Jackie Chan og Neo med angrep som bare er utrolige å se på. Når vi som vanlig også får utrolig mye innhold for pengene med en rekke minispill og sideoppdrag gjør det litt opp for at historien nok blir veldig forutsigbar for Yakuza-fansen og at både omgivelser og gameplay er rene copy/pasten av studioets forrige spill. Har du ikke spilt så mye Yakuza som jeg har de siste årene vil nok ikke denne resirkuleringen plage deg like mye, så da kan du eventuelt pluss på et poeng i underholdningsskalaen. Har du begynt å gå lei av open world-spill med fokus på samlemani er ikke Judgment noe for deg, men er du derimot bare ute etter mer av en velkjent suksessoppskrift vil du få et tosifret antall timer med underholdning.

Judgment
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Gode skuespillere, Utviklernes velkjente humor, Kampsystemet er fortsatt veldig engasjerende, Noen nye kule minispill,
-
Forutsigbar historieutvikling, Både omgivelser og gameplay er nærmest kopier av Yakuza, Blir raskt monotont
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
JudgmentScore

Judgment

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Ryu ga Gotoku Studio sitt nyeste spill er kanskje ikke et Yakuza av navn, men innholdsmessig kunne dette lett vært det...på godt og vondt.



Loading next content