Anno 1800

Med Anno 1800 viser utvikler Bluebyte og deres tresifrede arbeidsstyrke hvordan et AAA- bybyggerspill kan se ut. Dets ufattelige nydelige øyer dekket av mangfoldige hus og hundrevis av borgere hever standarden for andre spill i sjangeren med stor margin. Selve mekanikkene har derimot gjennomgått en litt mindre overhaling, så serieveteraner vil føle seg hjemme i den industrielle revolusjonen.

Mens godsakene i spillet alltid har vært i den åpne sandkassen, inneholder Anno 1800 en formidabel enspillerkampanje som fungerer både som opplæring og verktøy for verdensbygging. Historien tar din fattigslige figur og søster gjennom et utvalg av enkle oppdrag knyttet rundt din avdøde og feilaktig anklagede far. 3D-figurene du møter har et godt design og animasjon, men personlighetene er så klisjéaktige at du ikke vet om parodiene er gjort med hensikt eller ei. Dette gjør det nesten umulig å ta skuespillerene i denne fortellingen seriøst.

Dessverre fortsetter de samme «opp i ansiktet»- dialogene i sandkassemodusen, bare i mindre grad. Dine rivaler og allierte er i utgangspunktet en samling tykke karikaturer med gjentatte setninger og lite originalitet. Å hamre løs på et simuleringsspill for sin historie er kanskje litt søkt, men når andre aspekter i spillet har fått så mye oppmerksomhet, ender manuset opp som ganske amatørmessig. Den kunstige intelligensen virker veldig passiv og selv dine allierte vil ikke bry seg om å hjelpe deg mot piratangrep, da de heller foretrekker å seile forbi etter hvert som skipene dine senkes ved siden av dem.

Anno-serien har alltid handlet om å bygge opp din egen by og møte befolkningens økende krav til dyrere varer og tjenester. Den industrielle revolusjonen er ikke noe annerledes, og alt fra bønder til håndverkere og ingeniører vil holde deg opptatt hele tiden. Det er et unikt utvalg av avlinger, byggematerialer, luksus og skipdeler du kan produsere og bytte til deg, så spillets tidlige simpelhet vil gradvis skli over til å vedlikeholde en kompleks, multiregional produksjonskjede, mens du samtidig må holde unna dine rivaler, utføre små oppdrag, ekspedisjoner og lignende.

Dette skiftet skaper litt problemer med "pacingen" da du etter den litt mildere begynnelsen av spillet, plutselig blir sendt fra øy til øy for å løse opp i produksjonsproblemer og slukke branner hvor enn du snur hodet. Det er ikke mulig å utføre kommandoer mens spillet er satt på pause, noe som er veldig synd. Tiden stanser heller ikke når du må overveie ditt neste trekk i et full-utvidet ekspedisjonsvindu for å komme over en bestemt veisperre. Spillet bare flyter videre og du kan ikke se annet enn illustrasjoner, tekst og valg for ekspedisjonen.

Organisering er en svært viktig del av spillet og å utvide nye bosteder uten å sjekke inn for vedlikehold, vil føre til mangler og opptøyer blant befolkningen. Med brennende bysentre som resultat. Det kan være mye å håndtere på en gang, særlig på din første gjennomspilling. Heldigvis hjelper det smarte og velutstyrte brukergrensesnittet stort. Alle bygninger er kategorisert i produksjonskjeder, så om du f.eks. trenger å produsere stål, finner du alle bygninger som behøver det i samme konstruksjonsvindu. Det er et smart trekk for et spill som handler om å konvertere en ressurs til en annen osv. Andre gode løsninger er hurtigtaster for bygningene du bruker mest, og designplaner for planleggingen av nye områder uten å måtte bruke ressurser for å lage bygningene først.

Der brukergrensesnittet bommer er i mangel på sentralisert informasjon. Det ville vært svært gunstig å kunne se et sammendrag av byene dine sammen med grafer som viser ressursproduksjon, når du skal planlegge ditt neste trekk. En annen litt merkelig sak er at arbeidsledighet tydeligvis ikke er noe problem for arbeiderne. Det ville vært fint å se dette tidsskiftet fra arbeidskrevende landbruk og produksjon til automatisering og industrialisering på en mer nyskapende måte.

Det visuelle og lydbildet i Anno 1800 er blant det beste i bransjen. Overgangen fra små landsbyer til travle metropoler røyklagte, industrielle kraftverk er krystallklar. Gatene er fulle av folk som passer sine egne saker og hver enkelt produksjonsbygning har skreddersydde animasjoner. Alt fra stålfabrikker til potetfelt. Overgangen fra den gamle til den nye verden er slående vakker med lønn og bjørketrær som forvandles til Sør og Sentralamerikanske palmer, eksotiske avlinger og nydelige strender. De nye bygningene beholder en kolonialistisk arkitektur-stil som minner Europa om sin mørke fortid. Musikken imponerer med sin store optimisme, selv om den også er noe repeterende. Alt i alt yter derimot ikke skjermbilder spillet rettferdighet og det må bevitnes i all sin prakt gjennom levende bilder.

Anno 1800 er et fantastisk spill å se på og et testament til hva et etablert, stort studio kan oppnå. Det er uendelig mye du kan finpuss, mikse og trikse på mens byene dine vokser til enorme smeltedigler av mennesker og idealer. Dølle figurer du ikke helt vet hvor du skal plassere tar vekk litt av sjarmen fra enspillerdelen og mangelen på et godt oversiktsvindu kan gjøre det vanskelig å finne raskt frem til der det brenner som mest. Spillet i sin nåværende form støtter en vanlig flerspiller hvor hver spiller styrer sin egen "nasjon", men kommende utvidelser lover å inkludere en mer samarbeidende modus, hvor spillere deler på en enkelt nasjon. Dette ville være et utmerket tillegg, da det tar vekk litt av belastningen det er å vedlikeholde et større imperium på egen hånd.