Yoshi's Crafted World

I disse dager tror jeg at terapeuter over land og strand mottar telefoner med bekymringsmeldinger fra foreldre, ektefeller og romkamerater som er urolige for de stadige eksplosive utbruddene til sine kjære. Jeg ser for meg at de forteller historier om håndkontroller som flyr veggimellom, gloser som ikke bør nå ørene til sarte sjeler og kraftsalver som i harnisk roper noe om Lady Butterfly.

Jeg vet ikke om terapeutene har fått god nok etterutdanning til å håndtere henvendelsene, men hvis jeg hadde mottatt slike henvendelser ville rådet mitt vært ganske greit: «Jeg tror din venn/kjæreste/ektefelle/pode trenger å ta en pause fra Sekiro: Shadows Die Twice. Hva med å bruke litt tid på Yoshi's Crafted World i stedet?»

Kontrasten mellom de to nye storspillene kunne vel knapt vært større, men samtidig kunne timingen knapt vært bedre. Noen gang behøver man bare et spill som gir deg sjelefred og ro i sinnet (særlig når sinnet står i kok etter å ha dødd hundreogørten ganger i Sekiro: Shadows Die Twice). Det er her Yoshi's Crafted World kommer inn som en digital lykkepille. Resultatet er så søtt at spillcoveret burde komme med en advarsel om at for mye spilling på én gang kan føre til både diabetes 1 og 2 samtidig.

Yoshi's Crafted World er et spill som bygger på mye av det samme prinsippet vi fikk i Wii U-spillet Yoshi's Woolly World fra 2015 (et spill som fikk en 3DS-utgave i fjor). I spillet var den grafiske stilen slik at både Yoshi og samtlige omgivelser laget av garn eller strikkerelaterte materialer. Resultatet var et av de mest sjarmerende og koseligste spillene på lenge. Utviklerne i Good-Feel har vist seg å være mestre på å utvikle digital feel-good, og med Yoshi's Crafted World satser de på å gjenta suksessen. Denne gangen er garnnøstene byttet ut med papp, papir, hyssing, tøy og andre hendige produkter man kan være kreative med på en regnværsdag.

«Kreativt» er det definitive nøkkelordet her. I Japan er lek med papir og lignende noe man har lang tradisjon for, ikke minst gjennom origami (papirbrettekunst). I nyere tid har nok mye av dette måtte vike for billige plastprodukter uten sjel og sjarm, men Good-Feel tapper det de kan av de gamle håndarbeidskunstene. Resultatet er rett og slett mesterlig. Sjelden har man sett en stilart så gjennomført og så mesterlig brakt til live som det vi ser i Yoshi's Crafted World. Her har Good-Feel virkelig lekt seg til de grader med hva man må gjøre for at monstre, fiender og ikke minst Yoshi skal se ut som et resultat av håndarbeid. Her har man lekt seg med tanken på hvordan man ville gjennomført dette dersom det virkelig var snakk om papp og papir. En «drage» kan for eksempel bare være forskjellige pappbiter satt oppå hverandre som en Shy Guy styrer ved hjelp av en liten pinne. En dorullkjerne med litt sløyfe snurret nedover blir til et grantre. En papptallerken som er skåret litt ut blir til en fisk i bakgrunnen. Det er en lekenhet over det hele som gir assosiasjoner til god, gammeldags lek, og det er ikke langt fra at man kaster fra seg Switch-kontrolleren og setter ned ved stuebordet med papir, lim, saks og papp for å forsøke å kopiere noen av spillets kreative skaperverk.

Kontrasten blir ekstra stor når omgivelsene tydelig er bygget på mer «virkelige» bakgrunner. En verden med mye elver og vann har baderomsfliser i bakgrunnen. Et øde ørkenlandskap er bygget oppå ekte jord. Disse bakgrunnene er skildret med ekstrem realisme, og noen ganger er det vanskelig å se at det ikke er ekte. Det er ingen underdrivelse når jeg sier at jeg har sjelden sett mer realistiske naturlige effekter i et Nintendo-spill som det jeg har sett i Yoshi's Crafted World, noe jeg absolutt ikke hadde forventet da jeg fyrte opp spillet.

Den grafiske stilen har kanskje gått fra garn til papp og papir, men selve spillestilen er mer eller mindre den samme som i Yoshi's Woolly World. Nok en gang må Yoshi rydde opp i problemene skapt av Bowser Jr. og Kamek, et plott som denne gangen involverer fem Dream Gems (som tydeligvis er Yoshi-utgaven av Marvel-universets uendelighetssteiner). Dette skjer i form av et todimensjonalt plattformspill, en formel Yoshi-spillene har holdt seg til helt siden Yoshi's Island på Super Nintendo. Det er ikke de store nyskapelsene her, med unntak av de kreative løsningene knyttet til det grafiske stilvalget, men man finner en kreativ bruk av dybde i et todimensjonalt spill. Med jevne mellomrom kan man se ting i for- og bakgrunnen som man skal kaste egg på. Måten dette ligger plassert, og da særlig det som ligger i forgrunnen, gjør at man begynner å følge ekstra nøye med på omgivelsene.

Spesielt vanskelig blir det heller ikke. Det er noe mer utfordrende enn det Kirby-spillene har vært de siste årene, men det er tydelig at Yoshi's Crafted World sikter seg inn mot et yngre og mer hverdagslig publikum. Hovedfokus i spillet ligger i å ta seg tid til å samle alle samleobjektene underveis, og ettersom man faktisk behøver et visst antall av dem for å komme seg videre i spillet må man legge ned litt innsats i dette. Om ikke de vanlige brettene er nok kan man etter én gjennomgang av brettet spille en bakside-versjon av samme brett for å lete etter søte små Poochi-valper, en jakt som belønnes med enda flere samleobjekter. Den tilgjengelige stilen gjør imidlertid at spillet egner seg godt for to spillere samtidig, særlig hvis du vil introdusere de yngre i familien din for litt todimensjonal plattformmoro. Yoshi's Woolly World var et fantastisk spill å spille sammen med andre, og oppfølgeren tyder på mer av det samme.

Tempoet i spillet er ikke akkurat enormt, selv om bevegelsene går litt raskere denne gangen og bildeoppdateringen jevnere. Her er det ikke noe tidspress eller lignende å forholde seg til, og selv om noen fiender kan være litt stressende er det sjelden man blir svett å av å spille Yoshis nyeste eventyr. Til gjengjeld er det bedagelige tempoet veldig beroligende og avslappende, og av og til er det godt å kjenne på at et spill kan være moro selv om det ikke byr på non-stop action.

Et område hvor spillet derimot leverer et dårligere resultat enn forgjengeren er på det musikalske. Musikken i Yoshi's Woolly World var velskrevet og variert. Yoshi's Crafted World lener seg derimot tungt på bruken av blokkfløyte, disharmonier og sånn halvsur tivoli-musikk. Noe av det har sjarm, men jeg er redd særlig bruken av blokkfløyte vil skremme bort mang en spiller som har blitt merket for livet av dårlige minner fra barneskolen (noe som egentlig er synd, for blokkfløyte som spilles bra er faktisk helt ok å høre på).

Når totalopplevelsen av Yoshi's Crafted World skal oppsummeres må jeg presisere at det er med et forbehold. Spillet hviler nemlig tungt på sjarm, og hvis den grafiske stilen i spillet ikke appellerer til deg er det nok mulig at Yoshi's Crafted World ikke er helt din greie. Det er tross alt ikke spesielt vanskelig og utfordrende, og med unntak av noen kreative løsninger på det grafiske området er det langt på vei et tradisjonelt plattformspill som ikke revolusjonerer formelen. Samtidig er det ikke til å komme bort fra at spillet har en fantastisk kreativ grafisk stil som er mesterlig gjennomført, og spillet er så tvers gjennom koselig at her er det fort gjort å bli sjarmert i senk. Noen ganger trenger man bare et avslappende og hyggelig spill for å få et pust i bakken og ro i sjelen, og Yoshi's Crafted World leverer absolutt dette.