One Piece: World Seeker

One Piece: World Seeker (heretter World Seeker), basert på den japanske One Piece-serien, begynte imponerende bra. En imponerende pen åpningsfilm viste Luffy og mannskapet hans (hovedkarakterene i One Piece-serien, hvis du ikke visste det) kjempe seg igjennom en by fylt av roboter, med fet storbandmusikk slik kun anime-musikk vet å fremføre. Her var både modeller og animasjoner skapt med detaljfokus og presisjon, og man kunne nesten tro at dette var en ny One Piece-film, ikke et spill basert på serien. Intro-filmen ble ferdig, og historien, skrevet av serieskaperen selv, startet. Her fortsatte den pene animasjonen, og stemmeskuespiller-veteranene fra Japan var på plass for å sette siste brikken i mesterverk-scenen. Scenen ble ferdig, og det var på tide å spille. Luffy gjør seg klar for eventyr, og kameraet lander bak han. Ikke like langt vekke som i en plattformer, men veldig likt God of War (2018). Jeg gledet meg. Skulle jeg få spille et anime-spill inspirert av God of War? Her var det høye produksjonsverdier, og Bandai hadde tilsynelatende lagt mye krefter inn i dette spillet. Var dette et av de få anime-spillene som faktisk var et legitimt bra spill? Jeg begynte å spille, men, som de sier i Lokomotivet Thomas: "Så skjedde det..."

1/10 god historie, men hva med resten?

One Piece: World Seeker er et tredjepersons action-spill i en åpen verden hvor du kontrollerer Luffy og hans mannskap... Å, ikke noen andre, bare Luffy? Åja, ok. Du kontrollerer Luffy, som må utforske Prison Island, en øy de har blitt fanget på. Her er halvparten av befolkningen takknemlig for at marinen har kapret øyen og passer på dem, og resten er imot marinens tyranni. Luffy leter etter resten av mannskapet sitt, som har forsvunnet etter en kamp mot marinen, og møter flere av innbyggerne på veien. Selvfølgelig ender dette med at Luffy og gjengen blir dradd inn i dramatikken på øyen, og jeg skal innrømme at historien her er interessant, selv om den gjerne ikke er så godt fortalt. Det vil si, 1/10 av historien er godt fortalt! Den delen er nemlig historie-filmene, som fortsetter stilen som jeg nevnte tidligere, med høye produksjonsverdier jevnt over. Resten av historien består av karakter-modeller med begrenset gestikulering, generiske stemmeklipp og tonnevis av tekst du må klikke deg gjennom replikk for replikk. Dette ender med at den interessante historien faller litt fra, mens man hjerneløst spammer neste-knappen for å bli ferdig med den statiske historiefortellingen.

Stiv gummimann

Dessverre er det ikke kun historiefortellingen som ikke lever opp til drømmene man får av introsekvensen. Etter hvert som man får kontroll over Luffy begynner man å merke at dette spillet, på tross av de mye nevnte produksjonsverdiene, egentlig ikke er så veldig gøy å spille. Det begynner greit: Man lærer hvordan Luffy beveger seg, hopper, gjør raske angrep, sniker osv. Så begynner første oppdrag, hvor man må løpe til et bestemt sted på kartet, finne noe, slå noen pirater med å spamme firkant (det er mulig å variere knappe-bruket for å få se litt varierte animasjoner, men sluttresultatet er mye det samme), så få en liten bit av neste del av historien. Dette høres ut som en grei åpnings-seksjon til et åpen-verden-spill, men dette er da dessverre så å si hele spillet: Gå til et bestemt sted på kartet, slå noen, snakk med noen, rykk tilbake til start. Etter hvert kan man reise rundt i verden med hjelp av kartet, og noen av oppdragene er litt mer varierte (Luffy får lov til å snike og trykke på knapper, hurra!), men World Seeker har ikke så mye mer å gi, noe jeg synes er trist, for her var det virkelig potensiale.

One Piece: World Seeker forvirrer meg. Her har Bandai tydelig latt utvikler Ganbarion (kjent fra flere One Piece-spill, og også suksess-historien Dragon Ball Fusions) legge inn krefter for at dette skal være et spill som respekterer One Pieces estetikk, og flere viktige spillere fra serien har vært involvert i utviklingen, men når man kommer seg forbi historien og produksjonsverdiene sitter man igjen med et spill med grunt gameplay, skuffende historiefortelling og en åpen verden uten særlig variasjon. Jeg skulle ønske jeg likte dette spillet, for her kunne vi potensielt hatt et av de beste lisens-spillene på lenge, men vi har dessverre endt opp med et middelmådig spill som havner bakerst i rekken med middelmådige anime-spill de siste årene. Triste saker.