Astro Bot Rescue Mission

I 1999 fikk Japan Studio jobben med å vise hva den DualShocken-kontrollen ga muligheter for med vibrering og analogspaker, og man kan vel trygt si at de leverte varene med Ape Escape. Nå, nesten tjue år senere, har de sannelig klart å gjøre det samme for PlayStation VR.

Astro Bot Rescue Mission høres kanskje ikke så nyskapende og spennende ut på papiret. Her snakker jeg om et tradisjonelt plattformerspill hvor det handler om å hoppe fra sted til sted mens du unngår farlige fiender og dødelige fall i jakten på samleobjekter. Bare for å starte sammenligningen med Mario med en gang så handler historien også nærmest om å dra til et slott for å redde prinsessen. De små vennene våre fra The Playroom starter spillet på romskipet sitt hvor de danser floss-dansen, men helt ut av intet kommer et grønt romvesen og river romskipet i ulike deler som spres over hele universet. Alle utenom en av de over to hundre småtassene spres også til alle vinder, så det er opp til oss og den ene gjenværende roboten å redde de andre. Enkelt og greit. Mer trengs ikke.

For det er ikke historien i Astro Bot Rescue Mission som stadig får meg til å ta på headsetet, men hvordan det faktisk er å være i dette fascinerende universet sammen med de sjarmerende krabatene. Jeg bringes tilbake til det å være tilbake i sandkassen og finne på fantasifulle historier og verdener som barn. Selv om det er jeg som kontrollerer roboten på leting etter vennene sine føles det som om jeg bare gir tips til noen som befinner seg i samme rom som meg. Ert meg gjerne for å bruke klisjeer, men innlevelsen er rett og slett så total at jeg virkelig fraktes til en ny verden. Mye av dette skyldes hvordan banene er designet. Både veien til mål og hemmeligheter krever at du endrer perspektiv ved å bevege hodet ditt for å utforske omgivelsene. Kanskje er det en sti som skjuler seg bak veggen rett foran deg, slik at du må lene deg fremover for å se hvor det er trygt å hoppe. Eller så er det noe så enkelt som å flytte hodet for å unngå innkommende kanonkuler eller spyttklyser som ville hemme sikten deg. Alt føles naturlig takket være en fantastisk følelse av dybde, kjempegode kontroller og nysgjerrighetspirrende omgivelser.

Japan Studio har rett og slett gjort et allerede godt plattformerspill til noe eksepsjonelt ved å ta det til virtual reality. Alle som har spilt et Mario-, Sly Cooper-, Banjo Kazooie- eller Crash Bandicoot-spill før vet i korte trekk hvordan gameplayet er. Å hoppe på trampoline-lignende gjenstander, bruke ulike knapper til å aktivere heiser og denge løs på svake fiender har aldri vært feil i min bok. Det som ofte skiller eliten fra skrapet er variasjonen og designet av de ulike områdene og utfordringene. Du vil aldri være i tvil om hvor spillet vil at du skal gå for å komme til mål selv om de ulike områdene krever ulike fremgangsmåter og har gjemt ting på smarte plasser. Når dette gjelder for både innsiden av vulkaner, høyt oppe i skylagte byer, blant korallrevene ved eksotiske øyer, den frodige jungelen og de andre meget varierte områdene som finnes i spillet kan man ikke klage på banene i alle fall. Dette bygges også opp av at du med jevne mellomrom får noen nye mekanikker for litt avveksling. Gjennom historien vil kontrollen din, som også er synlig i spillet, kunne skyte ut tau, vannstråler, ninjastjerner og andre ting som tilfører noe nytt før du går lei av å gjøre det samme om og om igjen. Utfordringsbanene gjør dette ekstra morsomt ved at flere av dem krever at du bruker disse på forskjellige måter. Ved å raskt heve kontrollen kan du for eksempel spinne tauet på en intuitiv måte for å kaste Astro Bot høyere opp i luften, dra kontrollen mot deg for å rive ned noe etter å ha festet tauet i en krok og en rekke andre ting som selv den mest uerfarne VR-spillere vil gjøre uten å tenke over det engang.

Siden dette er pakket inn i en sjarmerende presentasjon og et lydspor som gang på gang fikk meg til å kjenne rytmen i kroppen mener jeg at dette er et spill for både store og små. Som en kar på snart tredve år er det ikke alle spill som klarer å lette på smilebåndene når de fokuserer på små figurer som gjør merkelige ting, men Astro Bot Rescue Missions humor og animasjoner har til stadighet klart det. Om det er at de små robotene danser floss-dansen for å feire at jeg er ferdig med en bane, vinker lykkelig til meg etter at de har flydd inn i touchpaden på kontrollen etter at jeg har funnet dem med et skikkelig spark i rumpa, designet av de ekstremt barnetv-aktige fiendene som gjennomgår små tematiserte endringer i enkelte baner eller de perfekte ropene etter hjelp de gjør før de blir funnet. Det er bare noe med alt dette som aldri får det til å virke altfor overdrevet, men bare sjarmerende og underholdende.

Så hva kunne vært bedre? Vel, selv om spillet som oftest hjelper litt på veien når det gjelder å sikte på ting hender det at kontrollen på skjermen begynner å skli lengre ut til siden enn den i realiteten er. Når dette fører til at man må sikte på steder som ikke stemmer med det som vises på skjermen forsvinner en stor del av innlevelsen og presisjonen som særlig kreves i utfordringsbanene. Jeg mistet for eksempel tellingen på antall ganger jeg måtte starte en bane hvor jeg måtte bruke tauslyngen på nytt siden tauet ble skutt til helt andre plasser enn jeg siktet. Etter at hjernen begynte å venne seg til denne skjevheten gikk det uansett greit, men fy så frustrerende det var de første tjue minuttene.

Samtidig bør du ikke forvente mye nytt du ikke har sett i et plattformerspill før. Hadde det ikke vært for virtual reality ville dette vært et godt spill med de samme hoppene (utenom at Astro Bot har lasere på føttende), kampene og andre gameplaykonseptene du er vant til.

Det er bare at Astro Bot Rescue Mission har implementert PlayStation VR på en slik måte at absolutt alt med spillet blir bedre. Figurene blir mer sjarmerende når de virker ekte, omgivelsene vakrere og mer interessante å utforske når jeg befinner meg i dem, bosskampene ekstra intense når føler størrelsen deres på kroppen, og Astro Bot sine bevegelser mer gøyale når jeg virkelig bryr meg om krabaten. Astro Bot Rescue Mission er enkelt sagt PlayStation VRs svar på Super Mario 64, og jeg gleder meg til å se hvordan andre utvikere bygger videre på dette i fremtiden. Ikke la deg lure av todimensjonale trailere. Her får du mer enn et ordinært plattformerspill, for Astro Bot Rescue Mission er noe enhver PlayStation VR-eier må ha.