Agony

Spillet ble først avduket i 2016, og den gangen virket dette som et ufattelig lovende spill. I videoene som ble vist, fikk vi se en fantastisk og unik visualisering av Helvete. Spillet så ut som om det ville toppe alle skalaer når det kom til skrekkspill. Jeg er en av de som gledet meg helt siden første avdukning. Nå som jeg har spilt det, ønsker jeg at jeg aldri gledet meg til det.

Det hele starter med at du faller ned i Helvete. Du er nå en fortapt sjel uten noe hukommelse. Målet ditt er å komme deg ut av Helvete ved å snakke med andre fortapte sjeler som gir deg hint om hvor Red Goddess (jeg velger å kalle henne Tante Rød fra nå av) befinner seg. Hun er Helvetes leder og hun er den eneste som kan få deg ut derfra.

Reisen gjennom Helvete var rett og slett et rent helvete. Ikke fordi spillet var noe spesielt skummelt, men fordi spillet er så teknisk ubalansert at jeg blir flau på Madmind Studio sine vegne. Du får null forklaring på hvordan ting fungerer og sjansen for at du ender opp med å sitte og rive av deg håret, er ganske så stor.

Jeg måtte selv finne ut av hvordan jeg skulle ta over en ny kropp da sjelen min forlot mitt nåværende lik (man kan visst dø i helvete også). Et forferdelig system som gir deg sjansen til å fly meningsløst rundt i Helvete i en veldig kort periode for å finne en ny, "levende" kropp. Jeg fant jo ingen! Eller jo, jeg fant mange, men det var umulig å overta dem. Etter tre timer fant jeg ut at man kunne fjerne striesekkene de hadde på huet, før man dør selv, for å få muligheten til å overta kroppen deres. Dette gjorde spillet mye mer overkommelig, og det hadde vært fint å vite dette før man har dødd utallige ganger og revet av seg håret.

Litt lenger ut i spillet, vil Tante Rød gi deg muligheten til å ta over kroppene til sterkere demoner. Etter dette blir spillet nesten poengløst. Om en av disse demonene dreper deg, forlater sjelen din liket, og du vil kunne ta over kroppen til den demonen som drepte deg. Spillet ble plutselig kjempelett og ikke på noen som helst måte utfordrende. Nå kunne jeg jo bare flyte igjennom spillet og hoppe fra kropp til kropp.

Spillet går veldig mye ut på å snike deg forbi demoner som er sterkere enn deg. Blir du sett, må du finne et gjemmested og holde pusten for å ikke bli tatt. Du får heller ingen våpen, annet enn en fakkel som kun kan brukes til å jage vekk noen demoniske fluer som plutselig befinner seg i en mørk gang. Fakkelen gir deg også muligheten til å få bedre sikt, for å nevne det åpenbare. Men den tiltrekker seg også demoner, så jeg vil ikke anbefale å bruke den altfor mye.

Du vil også møte på et par bosser på spaserturen gjennom Helvete. Det kan være at det er flere måter å bekjempe disse bossene på. Den eneste løsningen jeg har funnet er å finne "nøklene" som gjerne er tre-fire hodeskaller eller hjerter som må ofres i en dyp, blodfylt bolle - eller på en skålvekt - for å åpne en dør som gir deg muligheten til å rømme fra bossen. Det eneste bossene gjør mot deg, er som regel bare å løpe etter deg mens de prøver å skade deg. Det er veldig lett å komme unna, og jeg finner ingen utfordring i dette.

Noen av gåtene går også ut på å huske deler av symboler, for så å male dem på et annet for å åpne nye veier. Men, det er bare én ting jeg virkelig må klage på her - symbolene memoriseres automatisk, så du trenger ikke å legge noe arbeid i å huske dem selv. Noe som er skuffende, for nå blir disse gåtene egentlig bare helt meningsløse.

På avstand, sånn hvis du sitter minst 4 meter fra sofaen med en TV som er mindre enn 40", så kan spillet se helt nydelig ut. Men når man faktisk ser på det ordentlig, så er det ikke så vakkert likevel. Stilen på spillet er veldig kul, det er blitt lagt mye arbeid i det visuelle designet. Spillet har helt nydelige detaljer (for grøsserentusiastene), blod og kjøtt på veggene, fordømte sjeler som blir pint til vanvidd overalt og mye, mye mer. Madmind Studio svarer til navnet sitt her for å si det sånn.

Men det er en liten ting her som ødelegger hele opplevelsen - ytelsen. Det virker som om konsollene ikke er gode nok til å kjøre dette spillet. Jeg har sett videoer av PC-versjonen og det ser bare helt nydelig ut. Når jeg ser det på konsoll, kjenner jeg bare at jeg blir skuffet. Med disse blodige, kjøttfylte veggene, kommer også lysdetaljene. Blod og kjøtt gir jo gjenskinn, og det er flere ting i spillet som gjør dette. Problemet her er at det bare ser helt forferdelig ut. Det kan minne om tusenvis av mobilskjermer som lyser opp et konsertlokale.

Nå skal det sies at de første dagene jeg spilte spillet, slet det med konstant screen tearing. Dette har blitt fikset med den nyeste oppdateringen og gjør spillet litt mer spillbart. Tommel opp til utviklerne der.

Lyddesignet er overraskende bra, til en forandring. Skrikene fra de torturerte sjelene kan høres igjennom de lange tunnelene i Helvete. De har klart å skape en god atmosfære med lyden og jeg synes dette gjør veldig mye med hele spillopplevelsen. Men så kommer vi til stemmeskuespillet. På Tante Rød, er det ganske så bra, men på noen av NPCene er det forferdelig. Det er også innmari lite variasjon på det som kommer ut av gapet på noen av de fordømte sjelene som befinner seg i Helvete og ofte hikker lyden ganske mye - ord og setninger blir repetert, dette er en åpenbar feil i spillet.

Spillet har mange lagringspunkter her og der, men vi får en uventet vri: Dør man tre ganger, blir man sendt tilbake til et tidligere lagringspunkt. Det er verdt å nevne at dette kan slås av i innstillingene om man ikke ønsker det unødvendige presset, men om du liker å ha det lille ekstra presset over deg, så kjør på!
Lagringspunktene er ganske ujevnt fordelt. I noen deler av spillet finner man en hel haug av dem, og andre ganger kan man spille kjempelenge uten å finne noen av disse. Med tanke på at dette er den eneste måten å lagre på, så er det besynderlig at alle disse punktene virker å være plassert helt på måfå. Det føles som om at designerne har strødd de utover helt uten noe som helst motiv, og alt blir en ubalansert affære.

Level-designet er bare frustrerende. Alt ser likt ut så og si hele tiden, med noen få deilige unntak. Jeg følte at jeg gikk rundt i ring til enhver tid, men jeg var visst alltid i progresjon. Det føltes ikke riktig i det hele tatt.

Spillet føles veldig uferdig. Det eneste jeg har fått ut av min spasertur gjennom Helvete, med Tante Rød som guide, er frustrasjon og aggresjon på grunn av dårlig spilldesign. Spillet hadde sine øyeblikk der det virkelig leverte, i underkant av kanskje ti sekunder hver gang. Det virker som om Madmind Studio har prøvd altfor hardt på å få spillet til å virke lengre. Det eneste de har fått ut av dette, er altfor mye repetisjon. Om du er gæren og liker å pine deg selv, så har spillet flere alternative slutter, men jeg føler virkelig ikke at det er verdt å begi seg ut på den smertefulle reisen mer enn én gang. Jeg tror Madmind Studio har ekstremt mye potensiale, og jeg er sikker på at de vil ta lærdom av dette og levere et knallbra spill neste gang. Men denne gangen levde det ikke opp til forventningene. Om du virkelig vil spille det, så spill det på PC. Unngå konsollversjonene.