Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Burnout Paradise Remastered

Burnout Paradise Remastered

"Ta mæ ne te paradis-byn, kor det att nån kræsje e eitt dagligdags syn!"

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Først et lite tilbakeblikk:
I det siste har jeg følt at det er ett eller annet som har manglet i livet mitt, men jeg har ikke helt klart å sette fingeren på det. Jeg har jo fartet litt frem og tilbake mellom bilspill, men aldri funnet et jeg har synes vært like gøy som når jeg suste rundt i NFS: Underground eller Most Wanted... Eller Burnout. Fy fader jeg har savnet Burnout-serien, for sist jeg spilte det i Burnout Paradise så hadde jeg det utrolig mye gøy. Jeg kom direkte fra Burnout Dominator, som jeg hadde spilt til enten én av to ting kom til å skje: enten slutte med spillet eller innse at PS2-kontrolleren kom til å ta turen gjennom CRT-TVen hjemme. For det er én ting å kræsje og miste all sjanse til å vinne løpet, men det er noe helt annet å sitte og vente i godt over minuttet for at spillet skal lastes inn igjen, det var noe, som for mitt vedkommende, bikket meg over i et helt spesielt sinne.

Uansett! Jeg kan med glede rapportere at TVen overlevde, og etter jeg fikk tak i en PS3 så var Burnout Paradise ett av de første spillene jeg kjøpte. Men, som en del av dere vet så er ikke alltid HD-innhold like lett å nyte på skrantne 576 linjer med oppløsning. Det som fulgte var utallige kræsj i en hinsides hastighet, for ofte rakk jeg ikke å registrere at et par frontlykter var på vei i min retning (eller jeg i deres, siden det tross alt var jeg som befant meg i feil kjørefelt). Men likevel holdt jeg ut, fordi spillet var himla gøy og musikken deilig. Hovedforskjellen var dog at det å kræsje ikke lenger føltes ut som en straff, det hadde blitt integrert som en del av spillet! Det å se bilen ens sakte bli til en kompakt metallklump mens lyden ble fordreid og musikken hul ble kun et lite komma i løpet, for det var nesten alltid mulig å hente seg inn igjen siden tiden, mye likt karosseriet, ble forvrengt under krasjet så en kunne ta seg tid til å se alt arbeidet Criterion hadde lagt i det å ødelegge sine egne biler.
At lastetidene var kraftig redusert hjalp også!

Burnout Paradise Remastered
Photo: Criterion Games

Da jeg endelig fikk tak i en Full HD-TV så var det som om øynene mine åpnet seg på nytt! Ikke ulikt når et barn får på seg briller for første gang og unngår å kollidere med alt som er mulig å stavre seg borti, greide jeg nå (nesten) å sno meg gjennom trafikken i sjelevrengende hastigheter. Burnout Paradise var ett av de få spillene som støttet 1080p oppløsning på PS3, og med en stabil bildeoppdateringsfrekvens var dette en fryd fra ende til annen å spille.

Dette er en annonse:

Og nå, ti år etter, har endelig en remaster dukket opp, og som en remaster skal gjøre så føles dette akkurat som å spille originalen - bare penere! De samme 60 vakre bildene pr sekund du husker fra originalen i full HD venter, og om du er blant de heldige som har en Xbox One X eller Playstayion 4 Pro så kan du nyte denne fartsorgien i 4K (og selvfølgelig 60 FPS her også)!

Før:

Burnout Paradise Remastered
Photo: Criterion Games

Og etter:

Dette er en annonse:
Burnout Paradise Remastered
Photo: Criterion Games

Det er lenge siden munnvikene mine har trukket seg så langt oppover som når jeg igjen kunne fyre opp en av de mange lekre bilene (og motorsyklene! For her følger alle utvidelsene med) Criterion har lagt inn, og nyte motorbrølet som kastes mot meg gjennom høyttalerene. De aller fleste kjøretøyene er såkalte "lovlige knock-offs" av ekte biler, så du kan kjenne igjen mye om du er halvveis interessert i firhjulte maskiner. Om du ikke er en skiftenøkkel-ape så kan du fremdeles (forhåpentligvis) gjenkjenne en del av cameoene, som "Liksom-Ecto-1", og "Nesten-Transformers-Bumblebee".

Hvis du har spilt Burnout Paradise før så vet du hva som venter, men til dere som enda ikke har opplevd denne perlen så er dette noe av det spillet har å by på: Samme fartsfølelse som truer et glis frem på de fleste, et massivt utvalg av kjøretøy, og mange varierte løp og oppgaver.
Det å låse opp kjøretøy skjer på en av to måter: Etter noen løp blir du informert om at et nytt kjøretøy befinner seg på gatene i Paradise City, og hvis du foretar en Takedown på det (får den andre bilen til å kræsje) så *bang* eier du det. Du må selvsagt reparere bilen før du kan utnytte den fullt ut, men det er bare å ta en tur innom de mange drive-thru verkstedene.
Dette synes jeg personlig er en av de morsomste delene i Burnout Paradise, for jakten gjør det å låse opp et nytt kjøretøy enda mer digg.
Alternativt kan du bli tildelt et kjøretøy for å enten ha fullført en utfordring, eller når du får oppgradert førerkortet ditt etter X antall seire. Lett som en plett!

Burnout Paradise Remastered

I tillegg til dette er det en rimelig gøy online-del med tids-rekorder på hver av gatene i Paradis-byen, samt et stort utvalg av online-aktiviteter. Opp til 8 spillere kan herje rundt samtidig i freeplay eller online-spesifikke utfordringer, og online-menyen har du enkel tilgang til fra D-Paden på kontrolleren.
Mens du raser rundt kan du også nyte et godt (om enn litt datert) utvalg av musikk som består av en samling av Burnout-klassikere og noen nykommere. Hvis ingen av disse frister så har konsollene også mulighet til å spille av din egen kjøremusikk via Spotify nå til dags.

Som tidligere nevt følger alle utvidelsene med, for da spillet originalt kom ut skortet det ikke på (betalte) oppdateringer fra Criterion. Flere utfordringer ble lagt til, balanseringer, og kjøretøy. Så her får du tilgang til alle oppdateringspakkene uten å betale ekstra. Disse er som følger:


  • Burnout Bikes - Det nærmeste du kommer å sitte skrevs over en rakett som jeg har vært borti.
  • Cops and Robbers - En pakke som kom med politibil-utgaver av 33 eksisterende biler og mange flerspillermoduser.
  • Legendary Cars - Her kommer cameoene inn, suverent gøy om du liker å rollespille en gammel vitenskapsmann som tar med deg en tenåringsgutt ut på sære eventyr

  • Big Surf Island - Den desidert største tilleggspakka som introduserte Big Surf-øya med mange nye løp og stunts.
  • Burnout Paradise Toys - Leketøysutgaver av flere av de mest populære bilene, mest for pur faen og gøy med stor G.
  • Burnout Paradise Party - Hovedsaklig en flerspilleroppdatering, men med fokus på å kunne spille med andre lokalt i en såkalt "Party Mode" hvor en sender kontrolleren på rundgang.
  • Boost Specials - Kul liten pakke med biler som hadde særegne boost-typer som skilte seg ut fra de tre eksisterende (skal ikke spoile disse, for de er helt ville!)
  • Cagney - Denne kom ut ganske tidlig, men hvem kan si nei til flere flerspillermoduser og utfordringer? Det følger også med en ny bil: Carson Hippy Van, samt en god del finishes/skins som Burnout-community hadde valgt ut.

Burnout Paradise Remastered

Jeg vil imidlertid gjøre en ting klart: Til tross for at jeg er fornøyd med spillet, og skryter ganske heftig av det ovenfor, så er dette en ganske enkel remaster. Det er utvilsomt en del jobb lagt ned i at det skal kjøre plettfritt på en systemarkitektur som skiller seg enormt fra de plattformene det originalt ble sluppet på, og jeg mistenker at det er her mesteparten av arbeidet har blitt plassert. Det er så langt som jeg har spilt og opplevd ikke blitt lagt til noen nye features utenom 4K-støtten.

Criterion er forsåvidt klar i talen om dette, så i slikt øyemed er dette ikke noe annerledes enn alle de andre HD/8. Gen. konsoll-remakene som er i vinden for tiden. (Shadow of the Colossus, Devil May Cry og andre). En kan argumentere at det gir mer mening at mer obskure spill heller får en remaster enn noe så populært som et Burnout-spill, da det sikkert er mange som gikk glipp av de når de originalt opplevde sine glansdager. Men om en likte spillet, og ikke orker å grave opp gammel teknologi fra en flytteeske på loftet et sted, eller bare vil oppleve spillet slik nostalgi-brillene husker det (uten å bli skuffet over hvor gammel grafikken plutselig ser ut) så synes jeg det er helt innafor å både lage og kjøpe current-gen remasters. Spesielt når utviklerne selv har gått ut og (sagt) at de likte å jobbe med det gamle hjertebarnet sitt.

For å oppsummere: Burnout Paradise Remastered er en bra remaster, som polerer et allerede blankpusset spill. Det henger fremdeles igjen et par småbugs og glitcher men det er ingenting som påvirker selve spillingen på noen måte.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Utemmet fartsfølelse, bra musikk og lyddesign, mye å gjøre,skikkelig Burnout-følelse.
-
Tar litt tid å mestre, krever et skarpt øye for å unngå hindringer, ikke like gøy uten online-delen om du ikke har PS+/Gold-medlemsskap.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

5
Burnout Paradise RemasteredScore

Burnout Paradise Remastered

ANMELDELSE. Skrevet av Odd Karsten Svartaas

Først et lite tilbakeblikk: I det siste har jeg følt at det er ett eller annet som har manglet i livet mitt, men jeg har ikke helt klart å sette fingeren på det. Jeg har...



Loading next content