Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Yakuza 6: The Song of Life

Yakuza 6: The Song of Life

Kiryu sitt nyeste eventyr er så stappfullt av innhold at Eirik nesten lurer på hvorfor Sega i det hele tatt gir ut andre spill. Men går kvantitet utover kvalitet?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Yakuza-serien har vært godt kjent blant de mest ihugga spillerne i flere år allerede, men det var først i fjor at Ola Nordmann virkelig merket seg navnet etter lanseringen av både Yakuza Kiwami og Yakuza 0. Begge spillene gjorde en god jobb med å introdusere nye spillere for den helsprø verdenen seriens hovedfigur, Kazuma Kiryu, lever i, samtidig som de ga fansen en smak på hva serien vil kunne få til på PlayStation 4. Nå er det tid for å se hva Yakuza 6: The Song of Life kan få til med en ny spillmotor og ett år ekstra med lærdom.

Yakuza 6: The Song of Life
HQ

Siden Yakuza 0 er en forløper til hele serien og Kiwami er en remake av originalen kan det kanskje høres skummelt ut å hoppe videre til sekseren om du bare har spilt de to, men dette trenger du ikke tenke på. Greit nok, du vil kjenne igjen flere figurer og forstå flere referanser om du har spilt andre spill i serien, men The Song of Life gjør en god jobb med å gi oss en rask oppsummering og en enkeltstående historie. En stor del av dette skyldes hvordan spillet starter.

Dette er en annonse:

Etter å ha fått vite hva som skjedde like etter slutten i Yakuza 5 blir Kiryu arrestert. Siden han ønsker en fersk start på livet går Kiryu med på den tre år lange fengselstraffen uten noen form for protester. Når han så kommer ut igjen har vi kommet til 2016, og ting har virkelig endret seg. Dette fører til at både Kiryu og jeg starter med nærmest blanke ark. Gamle kjenninger har fått helt nye roller og nye konflikter har blusset opp. Dermed trenger du ikke så mye forhåndskunnskap for å forstå hva som skjer videre. For å gjøre det enkelt og greit: kort tid etter at Kiryu er ute i det fri får han vite at adoptivdatteren Haruka har blitt påkjørt, og havnet i koma. Som om omstendighetene ikke var mistenkelige nok hadde hun det som viste seg å være sitt hittil ukjente barn i armene. Da er det to spørsmål som må besvares: Hvem er faren, og var det egentlig en ulykke? Jakten på svar leder han også rett tilbake i yakuzaene og fiendene hans sitt søkelys, så her blir man ikke bare satt til barnepass for å si det slik.

For både verdenen og figurene får vise akkurat hvor utrolig morsomt et Yakuza-spill kan være. Humoren er akkurat like sprø som den alltid har vært, bare med nye temaer denne gangen. Å se hvordan Kiryu prøver å forstå moderne teknologi og trender førte flere ganger til at jeg lo høyt, samtidig som at det er sjarmerende å se hvordan han takler bestefarrollen. Disse tingene tas til nye høyder ved at alle sekvenser nå er stemmelagt og animerte. De sterile sekvensene med tekst på skjermen er nå borte, og erstattet med filmatiske sekvenser akkurat som de skal være. Plutselig føles verdenen mer levende og flyten i historien bedre. Noen vil kanskje synes det blir for mye av det gode når flere oppdrag og aktiviteter består av et par minutter med filmatiske sekvenser før noen sekunder med gameplay, men dette synes jeg personlig ikke blir et særlig stort problem. Det eneste ankepunktet med tanke på historien er at det mister mye av fremdriften og spenningen mot slutten. Da er det bare å huske at det er reisen og ikke destinasjonen som teller.

Yakuza 6: The Song of Life

Det tar nemlig ikke lange tiden før man settes fri i den åpne verdenen. Den er kanskje ikke så stor som de største områdene i spillindustrien, men Sega har sannelig fylt hver minste krok med noe å gjøre. Derfor blir det nærmest en fryd å utforske Tokyo, Hiroshima og de andre områdene i spillet. Går jeg lei av historieoppdrag kan jeg når som helst gå på treningsstudio, spille dart, lete etter hemmeligheter, spise mat for ekstra erfaringspoeng, finne noen hysteriske sideoppdrag, synge litt Guitar Hero-lignende karaoke, live-chatte for å få damer til å strippe, spille baseball, jakte på gigantiske blekkspruter eller gjøre en av de andre utallige aktivitetene.

Dette er en annonse:

Disse sideoppdragene og minispillene er uten tvil det beste jeg vet i Yakuza-serien, og dette spillet er intet unntak. De beste sekvensene klarer å blande humor, interessante mekanikker og variasjon på en fortreffelig måte. Det kan være noe så enkelt som den overnevnte livechatten hvor man må følge knappinstruksene på skjermen for å skrive noen...la oss si interessante meldinger til en ekte kvinne som stripper og stønner hver gang man lykkes. Eller så kan det være mer omfattende ting som å teste en kunstig intelligens du har fått installert på mobilen, for så å innse at den kanskje er litt for smart for sitt eget beste etter å ha dratt meg inn i slåsskamper og merkelige situasjoner. Jeg kan nevne en hel rekke andre ting som har underholdt meg både kontekst- og gameplay-messig, så sjansen er stor for at du i alle fall finner et par ting du liker. Særlig når du kan besøke arkadehaller for å spille klassiske Sega-spill som Puyo Puyo og Virtua Fighter 5: Final Showdown er det klart at Yakuza 6 lykkes kvantitetsmessig.

Yakuza 6: The Song of LifeYakuza 6: The Song of LifeYakuza 6: The Song of Life
HQ

Kvantitet kan være bra det, men det kan virke som om Sega kanskje har bitt over mer enn de kan klare med det i tankene. Ikke misforstå. Etter over 40 timer med spillet kan jeg forsatt sitte og le av det jeg gjør i spillet, men det er også flere ting jeg har unngått de siste 38 timene. Flere av minispillene og aktivitetene blir nemlig veldig raskt monotone og kjedelige. Mange av disse er simple spill hvor det bare handler om å trykke på knapper i bestemte rekkefølger, eller gjøre de samme tingene om og om igjen uten store mengder erfaringspoeng, eller underholdende samtaler som belønning. Disse skaper noen små skår i den ellers flotte opplevelsen. Personlig vet jeg en del om kultur og trender både i øst og vest, så å se Yakuza 6 parodiere eller generelt gjøre narr av disse på flere måter har gang på gang fått meg til å le gjenkjennende. Derfor blir ikke de dårligste sidene av spillet så ekstremt frustrerende heller. Yakuza 6 har jo allerede nok av andre ting å gjøre som helt klart kunne rettferdiggjort en høyere kjøpesum. Skavankene gjør bare sitt for å minne meg på at Sega godt kunne lagt mer tid i poleringen av minispillene som nesten når opp til toppen fremfor å slenge på noen helt middels minispill som i stor grad bare føles som fyll.

Sega har også bygget videre på erfaringssystem ved å ta inspirasjon fra blant annet The Elder Scrolls V: Skyrim. Nå får man ulike typer erfaringspoeng avhengig av hva man gjør. Beseirer jeg fiender får jeg erfaringspoeng som kan brukes til å forbedre styrke, hurtighet, Heat og lignende, mens jeg for eksempel vil få poeng innen hell og sosiale egenskaper om jeg hjelper en jente med å finne et bilde av idolet hennes. Systemet går enda dypere ved at ulik mat og drikke vil øke antall erfaringspoeng jeg får en stund, samtidig som at de i seg selv ofte gir litt erfaringspoeng.

Yakuza 6: The Song of Life

De har uansett ikke pøst på med mer innhold i alle aspektene av spillet. Faktisk har de kuttet ned på kampsystemet fra Yakuza 0 og Kiwami. Nå kan jeg ikke velge mellom ulike kampstiler lenger, men må i stedet nøye meg med den klassiske varianten. For all del, de har bygget litt videre på det klassiske systemet ved å la fiender bruke skytevåpen og la meg løpe vekk fra kamper, men kampene blir likevel ganske ensformige etter noen timer. Kiryu har rett og slett for få angrep å velge blant, samt en tendens til å slå ut i løse luften på grunn av et til tider svakt siktesystem. Heldigvis er det fortsatt utrolig gøy å bruke omgivelsene til å bekjempe fiender med. Alt fra å bruke en sykkel for å slå ned flere fiender samtidig - til at kameraet kommer nærmere når jeg slenger hodet til en stakkars kar i nærmest bilvindu gjør sitt for at jeg fortsatt er villig til å oppsøke unødvendige kamper med jevne mellomrom. Jeg skulle bare ønske at det fantes flere fiendetyper, og at Sega tok litt inspirasjon fra flyten og kombinasjonsangrepene i spill som Batman: Arkham Knight, Middle-Earth: Shadow of War, og Assassin's Creed: Origins. Da hadde underholdningsgraden lett steget et par hakk. Slik får jeg mulighet til å forbedre de områdene jeg vil, samtidig som jeg vet akkurat hva som må til for å få bestemte erfaringspoeng. Dette systemet må bare følge med serien fremover!

Oppfølgerne bør også bygge videre på baseball-spillet og Clan Creator. Begge disse er så underholdende og dype at de nærmest kunne vært solgt separat. Mestparten av baseball er simulering, så her er det en del moro for Football Manager-fansen, men Clan Creator nok vil fenge mange som er hektet på Tower Defense eller Plants vs. Zombies. Disse to er bare gode eksempler på hvor mye arbeid Sega legger i "minispillene" sine, så de fortjener litt ekstra skryt mot slutten her.

HQ

Alt i alt leverer i alle fall Yakuza 6: The Song of Life akkurat det jeg forventer av serien. Selv om historien faller sammen mot slutten gjør resten av spillet sitt for å holde på interessen min. Sideoppdragene byr på mindre, helt hysteriske episoder som ofte er mer minnerike enn hovedhistorien, mens flesteparten av minispillene er så underholdende og varierte at de nesten kan tilfredsstille alle spillønsker du har på ulike dager. Du bør uansett være obs på at enkelte minispill og aktiviteter blir veldig monotone og uengasjerende etter en runde eller to, samtidig som at kampsystemet føles litt tynt i forhold til de beste i klassen når det kommer til variasjon og flyt. Det er uansett ikke tvil om at Yakuza 6 byr på mer enn nok både kvalitets- og kvantitets-messig for pengene. Flere spill har prøvd seg på "if you see it - you can go there" de siste årene, men det er ikke mange som kan ta Yakuza 6 sin "if you see it, you can do it". Er du ute etter et spill som byr på stor variasjon og og latterutbrudd er altså Yakuza 6 noe du bør sette på ønskelisten.

Yakuza 6: The Song of Life
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Utrolig artige og absurde sekvenser, en hel haug med underholdende minispill og aktiviteter, spill som Clan Creator og Baseball er nesten fullverdige spill i seg selv
-
Et labert kampsystem, flere aktiviteter blir kjedelige ganske fort, historien blir uinteressant mot slutten
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

7
Yakuza 6: The Song of LifeScore

Yakuza 6: The Song of Life

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Kiryu sitt nyeste eventyr er så stappfullt av innhold at Eirik nesten lurer på hvorfor Sega i det hele tatt gir ut andre spill. Men går kvantitet utover kvalitet?



Loading next content