Celeste

Fjellklatring er i vinden for tiden. Det er ikke mange dager siden "alle" slet seg til topps i Getting Over It With Bennet Foddy, og nå gyver vi løs på det siste plattformspillet fra TowerFall-skaper Matt Makes Games Inc., der man bestiger den mystiske høyden Celeste. Det er nesten så man må lure, hva er det egentlig som lokker spillere til fjells?

Man kan stille det samme spørsmålet om Madeline. Hovedpersonen i Celeste er etter alt å dømme ingen fjellklatrer, men hun har ryggsekk, vinterjakke og nok pågangsmot til å overse advarslene fra den gamle damen hun møter på vei mot foten av fjellet. "Celeste er et mystisk fjell. Det kan hende du kommer til å se ting. Ting du ikke tåler å se."

"Skaff hjelp, gamla", svarer Madeline syrlig, og peker nesa bestemt mot fjelltoppen.

Og slik starter klatreturen. Banene i Celeste kan minne om små plattformpuslespill. Du må hoppe på de riktige avsatsene, aktivere de rette mekanismene og finne veien videre til neste skjerm. Det krever litt tenking, men mest timing. Celeste har mange og varierte farer, men så er det også farlig gøy.

Kontrollene er enkle og presise. Du kan hoppe, dobbelthoppe i en hvilken som helst retning, og holde R2-knappen for å klatre på fjellveggen. Det er så enkelt at det helt sikkert finnes andre 2D-plattformere som følger nøyaktig samme oppskrift. Det er det strålende banedesignet som tar Celeste til nye høyder.

På store deler av reisen, er det du som velger veien til topps. Mange hindringer kan løses på flere måter, og noen kan unngås fullstendig. Celeste er dessuten proppfullt av hemmeligheter. Holder du øynene åpne kan du finne bortgjemte jordbær, og den virkelig årvåkne fjellklatrer kan låse opp nye brett og dessuten lære mer om fjellets hemmeligheter. Min første gjennomspilling tok cirka åtte timer, men jeg har funnet timevis av skjult innhold i ettertid. Ikke fordi jeg har trofésamlemani, men fordi jeg faktisk har lyst til å utforske verdenen som Matt Makes Games Inc. har skapt.

Celeste er mystisk og vakkert. Både grafikk og lyd kan minne om TowerFall: Ascension, fra samme utvikler, men stemningen i dette spillet er noe helt for seg selv. Musikken tilpasser seg reisen. Den klinger uskyldig ved foten av fjellet, men eskalerer til episke proporsjoner i et par av de geniale bosskampene. Innimellom speider man ned den snødekte fjellveggen. Da stilner musikken og man hører kun den ulende vinden. Følelsen er så herlig og ekte at det frister å spille i parkas.

Det er ikke tilfeldig at vi har fått to fjellklatrespill med såpass kort mellomrom. Getting Over It With Bennet Foddy rører ved mye av den samme tematikken, men mens gryteklatringen i Getting Over With It koker ned til et morsomt poeng, er Celeste et vakkert og gjennomført stykke spillkunst. En spennende fortelling med god dialog og likandes figur, som handler om å takle sine egne problemer, og om å jobbe med seg selv. Jeg avslører ikke noe mer, for dette er et fjell du bør bestige på egenhånd.