Genital Jousting

Her sitter jeg da, snødd inne (billedlig talt, det er kaldt ute og jeg vil ikke over dørstokken) etter en dag med hjemmekontor og fjernarbeiding. Så etter kjedsomheten har fått slå rot begynner jeg med det alle gjør gitt nok tid og ensomhet: Jeg begynner å fofle med genitaliet mitt.

Men før du ringer presten for å melde i fra om mine usømmelige tanker, og forestående kjønnslige omgang med meg selv, så vil jeg berolige deg, for det er tross alt kun snakk om digitale dinguser.

Ikke for sarte sjeler

I Genital Jousting skal du og opp til syv venner ta kontrollen over hver deres tissefant og prøve deres beste for å rævkjøre hverandre. Det... høres ikke helt bra ut nå som jeg skriver det, men konseptet fungerer knallhardt når en faktisk kommer i gang. Genital Jousting faller inn under sjangeren partyspill, hvor det er lett å plukke opp konseptet samtidig som ferdighets-takhøyden er fryktelig høy. Det passer også ekstra godt om en har inntatt en alkoholenhet eller fem.

En del av dere har sikkert spilt dere gjennom flerspillerdelen allerede, da spillet har vært litt rask på avtrekkeren (noe jeg har hørt skjer med mange menn, og er helt normalt!), eller vært i "Early Access" som noen liker å kalle det. Og det kommer tidlig frem at dette spillet ikke akkurat er for sarte sjeler (eller for de av oss som fniser av barnslige ting, men det gjør egentlig bare spillet bedre). Det starter allerede på tittelskjermen hvor logoen til spillet blir skrevet med en samling kjøttfløyter, og det går bare strake veien oppover derfra.

Det starter allerede på tittelskjermen hvor logoen til spillet blir skrevet med en samling kjøttfløyter, og det går bare strake veien oppover derfra.

Om du velger å spille sammen med andre kan du velge blant et tosifret antall moduser, hvor flere låses opp underveis som en spiller, og etter å ha gitt ditt samtykke (noe jeg synes er en kjekk touch, med tanke på at hovedformen for interaksjon med andre spillere er penetrering) er det bare å kjøre på! Det kan bli forvirrende med så mange snopper på én og samme skjerm så derfor er det heldigvis mulighet for å dekorere festkjeppen din med et imponerende utvalg kostymer, og også her kan du låse opp flere etter hvert.

Men det som er nytt nå er historiemodusen, og denne er noe interessant. For det er sjelden et såpass festrettet minispill har noe som helst narrativ, så en begynner selvfølgelig å lure på hvor mye historie folka bak Broforce klarer å få plass til blant penis-ordspill og grovkornet humor.

Svaret er: Overraskende mye.

Trøbbel i snurrebassland

I denne fortellingen, fortalt av en meget behagelig og sympatisk fortellerstemme, følger vi John. John er en pikk, både billedlig såvel som bokstavelig, og er på desperat jakt etter en date til gjenforeningsfesten for videregående, som er om skrante seks måneder. Du må dermed gjøre det beste du kan for å hjelpe John så han ikke må dra alene på festen, og samtidig unngå å kuke det til i den ensomme snurrebassens hverdag.

Det starter uskyldig nok med jobb, en sjef som kjefter på deg for at du ikke gjør oppgavene dine bra nok og kleine øyeblikk med kollegene dine. Men etter hvert som tiden går blir det tydelig at det er mer enn bare en kjæreste som mangler i livet til John.

Men jeg ble tatt litt på sengen da spillet etter hvert utviklet seg til å bli en selvforbedringsreise med deg og John i hovedsetet. Dette er et spill som opp til da kun handlet om å samle venner for å ta hverandre bak og krass tisselur-humor. Og så blir det plutselig dypt og filosofisk? Dette er grunnen til at jeg kjøper indie-spill, for hvor ellers kan en finne livslærdom mens man spiller som en gladlaks, pølse, junior, påle, løk, snorre eller hva du nå enn måtte velge å kalle den?

Ikke alt er ordspill og krass tisselur-humor...

En dose sosialkommentar er det også å hente her, for jeg synes Johns karakterproblemer, og hans fremgangsmåte for å løse dem, er høyst aktuelle i et samfunn hvor menn ofte vender fokuset innover, eller på det de måtte mangle av materielle goder, fremfor å søke hjelp hos venner og de en stoler på. Det er kanskje derfor jeg er såpass imponert. Så imponert er jeg faktisk at jeg vil anbefale folk å spille gjennom historiemodusen, for kanskje finner du noe i John som du kjenner igjen i deg selv (jeg vet jeg gjorde det).

Dette er ikke en livsomveltende opplevelse, men at det er et spill som for det meste går ut på kjøttsverd-fekting fungerer likevel som en kontrast og får meg til å tenke litt idet de sære
lydeffektene runger ut fra høyttalerne mine. Så for at Genital Jousting forbauset på en slik uforventet måte vil jeg gi det syv av ti humørpinner.