World of Warcraft: Legion

Denne anmeldelsen er en fortsettelse av førsteinntrykkene vi publiserte for noen uker siden. Vi anbefaler derfor at du leser den første artikkelen i forkant av denne.

Dynaboo, altså Rogue-figuren min, har endelig nådd nivå 110 og jeg har brukt endel tid i heroic- og mythic-dungeons for å samle sammen utstyr. Jeg ville være klar for "raids" ved lanseringen den 20. september. Samtidig har det ikke vært et ork (no pun intended), da jeg storkoser meg med denne tilleggspakken. Jeg kan vel summere det opp med å si at dette er den beste tilleggspakken Blizzard har laget til World of Warcraft siden Wrath of the Lich King!

Endringene Blizzard har gjort for å holde spillet friskt etter at man har nådd "end-game" er noe de burde gjort for lenge siden. Den største endringen kommer ved nivå 110, når World Quests åpnes etter et introduksjonsoppdrag. I World Quests dukker det opp flere ikoner rundt omkring på kartet, som ber deg gjøre alt fra å drepe fiender til å plukke opp ting, forsvare områder eller å stoppe store "world bosses" sammen med andre spillere. Det kan kanskje virke litt ensformig i lengden, men det gir deg en grunn til å fortsette og komme tilbake, spesielt når du jobber med å øke utstyrsnivået for å bli klar for raids.

Foruten World Quests har man, som i Warlords of Draenor, også denne gangen følgere man kan sende ut på oppdrag. Der man i Warlords of Draenor hadde en "garnison", har man i Legion en "klassehall", hvor kun folk som spiller din klasse får gå inn. Her kan man oppgradere det legendariske våpenet man får ved nivå 100, oppgradere figuren med nytt utstyr og oppgradere klassehallen i seg selv. Man kan også ta del i historien til Illidan Stormrage gjennom oppdrag, for å se hvordan han ble demonjegeren han nå er.

Man kan også velge ut en følger til å bli med rundt i Broken Isles-området. Det er viktig å huske at alle sonene på Broken Isles skalerer med spilleren, så hvis en fiende var 102 da du var 100, vil den samme fienden være 112 nå som du er blitt 110. Dette sørger for at det fortsatt blir utfordrende å spille, selv når du går tilbake til et sted du har besøkt før. Dette går hånd i hånd med World Quests, som for øvrig er et system Blizzard burde innføre over hele spillet. Kanskje ikke for Kalimdor og Eastern-Kingdoms, men i hvert fall for Northrend, Pandaria, Draenor og Outland. For hvor kult hadde det ikke vært å kunne gå tilbake til disse sonene å gjøre oppdrag igjen?

Alt dette er med på styrke det viktigste med Legion, nemlig at det er du som er helten. I tidligere tilleggspakker har du egentlig bare vært ett tannhjul i det store maskineriet som er Horde eller Alliance. Du har vært en av mange, og av og til fått ta del i noe større. I Legion derimot handler det hele om hvor badass du er, og hvor viktig du er for at man skal kunne vinne mot The Burning Crusade. De truer nok en gang Azeroth med tilintetgjørelse, og din rolle er elementær.

Man får dessuten møte alle de viktigste karakterene i Warcraft-universet. Det er utrolig mye jeg kunne tenke meg å si om akkurat dette, men det ville blitt spoilere. Med tanke på hvor mye jeg selv måpte underveis, er det noe jeg vil unne dere å oppleve uten å ha lest om det på forhånd. Det er virkelig noe å glede seg til, og det flotte er at Blizzard fortsetter trenden fra tidligere med å ha små filmsnutter mellom de viktigste oppdragene. Dette bygge ut den allerede fantastiske historien.

Ettersom historien denne gangen er noe av det viktigste med spillet, og at det hele handler om deg, så føles ikke alle oppdragene for å øke nivået ditt som en jobb. Det er tvert imot morsomt og givende å spille seg opp. Så klart vil det alltids være de som skal gjøre det så fort som mulig, som han som gikk fra 100 til 110 på litt over fem timer, men selv vil jeg heller anbefale deg å ta deg god tid.

Introduksjonen av Demon Hunter-klassen er i mine øyne både kul og kjip på én gang. Det er kult fordi de ser råe ut, og fordi de passer godt inn i historien som fortelles i Legion. Illidan Stormrage dannet jo tross alt Illidari, som var en gruppe med demonjegere han brukte for å stoppe Sargeras, lederen av The Burning Legion. Nå er de nok en gang tilbake for å stoppe Sargeras, sammen med Horde og Alliance. Spiller du Demon Hunter som Horde kan man kun være en Blood Elf, og spiller man Alliance er det Night Elf som gjelder, men i begge tilfelle passer det godt til historien.

Samtidig er det også kjipt, på samme måte som Death Knight var kjip i Wrath of the Lich King. De nye krigerne er rett og slett sterkere enn de fleste andre klasser. Dette vil nok, som med DK, endre seg gjennom oppdateringer, men akkurat nå er de bare irriterende.

Rent teknisk er dette World of Warcraft slik vi har lært oss å kjenne det. Spillet har endret seg mye gjennom de siste tolv årene, og det holder fortsatt mål. Blizzard har brukt mye tid på å definere en stil som tåler tidens tann, og det gjennomsyrer hele spillet. Det er fortsatt sterke, flotte farger å spore, og et nesten tegneserieaktig design som er pakket inn i en visuell presentasjon mange har kopiert gjennom årene. Jeg blir like imponert den dag i dag over detaljnivået i både teksturer, figurer og objekter, som jeg ble den første gangen jeg spilte WoW i 2004. Mye har skjedd, og Blizzard fortsetter med å oppdatere spillmotoren med nye partikkelsystemer og andre effekter som hjelper til med å skjule alderdommen. Det finnes selvsagt mange MMO-er som ser mye penere ut enn World of Warcraft, men samtidig har aldri Blizzard fokusert på at ting skal være realistiske. De har sin egen stil som de har holdt på siden Warcraft 3. Stemmeskuespillet er dessuten fantastisk nok en gang, og musikken er som alltid et høydepunkt i denne spillserien. Det er et hardtslående, grandios og atmosfærisk lydspor som legger seg vakkert oppå det spillet har å tilby.

Ellers har det meste blitt sagt i førsteinntrykkene mine, og jeg ønsker ikke å gjenta meg for mye. I stedet kan jeg konkludere med at Blizzard har gjort det meste, om ikke alt, riktig med Legion. Et lite minus er at enkelte oppgraderinger og oppdrag i klassehallen din kan ta alt fra timer til uker å gjøre ferdig (i sanntid). Dette er typiske systemer mobilspill bruker for å få deg til å spille mer, og noe jeg trodde Blizzard var for gode for. Samtidig er dette minuset så lite at det ikke er et problem. Jeg sitter jo uansett og spiller, så at noe skjer i bakgrunnen er det egentlig ikke så farlig. I tillegg kan man også bruke Legion-appen til Android og iOS for å gjøre dette når man ikke sitter foran PC-en, som om man ikke brukte nok tid på dette fra før av.

World of Warcraft er over ti år gammelt. Det er kanskje ikke like populært som det en gang var (bare nesten), men Legion viser at Blizzard fortsatt bryr seg om dette spillet like mye som de gjorde helt i begynnelsen. Noen vil kanskje si at det begynner å vise tegn til alderdom, men jeg ser mer på World of Warcraft som en god vin. Smaken blir bare bedre med årene. Dette er ikke spillet jeg begynte med i 2004, men det hadde jo bare vært trist om de aldri endret noe. Hvis du har vært usikker på om du skal gå tilbake for å prøve deg på nytt, trenger du ikke lure lenger. Jeg kan helt klart anbefale gamle spillere å returnere, og hvis du aldri har spilt World of Warcraft før er det på høy tid.