Fallout 4: Far Harbor

De fleste kan nok si seg enige i at Far Harbor vekket mest interesse da Bethesda offentliggjorde utvidelsesplanene for Fallout 4. Her skulle vi få mer av alt vi likte i grunnspillet, altså mer historie, et nytt område, nye fiender og nye våpen. Far Harbor lever opp til forventningene, både på godt og vondt.

Rett etter å ha lastet ned utvidelsen får du en melding fra Valentines detektivbyrå. En gammel venn av Valentine har spurt om hjelp med en privat sak, og siden Nick er borte tar du på deg jobben. Vi skal ikke røpe hva historien går ut på her, men kun si at den byr på en god dose mystikk og intriger. Etter å ha spilt gjennom flere scenarioer en rekke ganger er det lett å se at dette eventyret vil kunne utfolde seg på veldig mange forskjellige måter. Du vil nemlig møte tre ulike grupper, alle med sine egne mål og ønsker. Noe av det som imponerer mest med disse er at situasjonene ikke er svart/hvit. Alle har de både interne og eksterne konflikter, og det blir opp til deg å veie disse opp mot hverandre. Selv etter å ha prøvd ulike løsninger er vi fortsatt ikke sikre på hvilken vi likte best.

Selve Far Harbor-øya vil nok glede de som liker den norske kysten. Store deler av den består av regntunge områder med furuskog, der gamle havnebyer er spredd utover. Etter flerfoldige timer med basespillet er det forfriskende med et nytt utseendet på områdene du skal utforske. Uheldigvis har øya også en tett tåke hengende over seg, noe som gjør det vanskelig å orientere seg. Dette kan dog løses med å ta med seg den nye kompanjong, Old Longfellow. Han er en slags lokal ekspert, men etter å ha vært sammen med han i en time valgte vi likevel å utforske alene. I forhold til mange av kompanjongene i basespillet føles han nemlig veldig grå og kjedelig. Han mangler personlighet, og driver mest med tørrprat om øya. Hadde han delt mer om seg selv ville vi gjerne tilbrakt mer tid med ham i den radioaktive tåka, men slik han er nå reiser vi heller alene.

Å utforske alene er heldigvis ganske gøy. Den tette tåken skaper en flott atmosfære, og den skjuler de nye fiendetypene. Nesten alt av havmonstre du kan tenke deg gjemmer seg i tåkehavet, og enkelte ganger tok vi oss selv i å bare stirre på skapningen som plutselig dukket opp foran oss. Her snakker vi enorme krepser som bruker biler som skjell, salamandere på størrelse med Deathclaws og Marulk-liknende skapninger som gjemmer seg i terrenget. Mange av dem hadde ingen problemer med å drepe level 30- eller level 50-karakterene våre med bare to angrep. Det er nemlig ikke alltid det lønner seg å skyte mot hodet til skapningene, og nye taktikker må til verks. Da er det godt å ha nye våpen, for selv om enkelte av dem kun er gamle kjente med nytt utseendet, må man jo bare like harpuner som kan feste fiender til veggen.

Nye taktikker må også til verks hva enkelte oppdrag angår. Bethesda byr nemlig på noen puzzle-oppgaver denne gangen. De lykkes ikke akkurat i like stor grad som inspirasjonskildene, The Talos Principle og Minecraft, men er relativt underholdende og variasjonsskapende. Nesten alt de har gjort spillmekanisk er nesten så bra som vi håpet.

Det er nettopp derfor det er så synd at bildeoppdateringen ikke tør å gå raskt nok i tåken. I enkelte områder på øya, særlig de med tett tåke, stuper nemlig bildeoppdateringen betrakelig. Går man rundt i disse områdene vil den falle så lavt som 10-15 bilder i sekundet. Ekstremt ødeleggende og kjedelig, men det bedrer seg heldigvis etter hvert. Det virker nemlig som om dette bare skjer i ett bestemt område av den store øya, særlig på Playstation 4, og helst der det er mye tåke. Etter hvert vil denne tåken forsvinne, og da forsvinner også mesteparten av disse problemene. Slikt er allikevel ikke tilgivelig når mange vil måtte lide seg gjennom flere timer med dette.

Alt i alt er Far Harbor likevel nesten alt vi håpet på. Historien byr på interessante intriger og valg, mens øya er gøy å utforske. Sistnevnte skyldes i stor grad de nye omgivelsene og fiendene. Bethesdas nye fokus på mystikk og skummel atmosfære bringer minner til Souls-serien, og de nye opplevelsene puster nytt liv inn i et spill vi allerede har tilbrakt utallige timer med. Det eneste som setter en nevneverdig demper på opplevelsen er at den nye kompanjongen mangler sjarm, og at bildeoppdateringen er ekstremt lav i enkelte situasjoner. Fikser Bethesda disse problemene kommer vi helt klart til å kjøpe det neste sesongpasset også.