Just Cause 3

Etter å ha besøkt den Australske ødemarken med Mad Max er Svenske Avalance Studios klare til å levere nok et eventyr med antidiktatoragenten Rico Rodriguez. Denne gangen er det den fiktive øygruppa Medici som må frigjøres, fordi diktatorer er per definisjon onde, stormannsgale mennesker som må utslettes - just cause. Selvfølgelig.

Historien er ikke høydepunktet

Handlingen i Just Cause-spillene har aldri hatt så mye å by på, og det har ikke forandret seg. Historien er banal og useriøs, men det er også helt tydelig at humor og parodiering var hovedmålet til utvikleren. Problemet for min del ligger i stemmeskuespillet, det virker ikke som det var en klar forståelse av hva Avalanche prøvde å skape. Resultatet av dette er at det er ytterst få forsøk på humor som er vellykket.

Men i likhet med forgjengerne, er det er ikke handlingen som hever opplevelsen. Det er heller den totale friheten den åpne verdenen tilbyr. Og frihet er ikke noe du vil savne i Medici, til tross for den politiske situasjonen. Du kan selvfølgelig angripe en gjeng soldater til fots, men skulle de befinne seg midt ute på en diger bro for eksempel, er det alltid mer givende å sende et par raketter i bærebjelkene og se hele strukturen falle sammen.

Blandede følelser

Just Cause 3 har en tendens til å mane frem en ustabil blanding av ekstrem frustrasjon og ren spillglede. Spillet gjør seg definitivt best idet man suser gjennom landskapet i den nye vingedrakten, eller når man bader en militærbase i et eksplosivt flammehav. Vingedrakten er uten tvil spillets beste attraksjon, og fartsfølelsen den har å by på er uten sidestykke.

Skytefølelsen er derimot like elendig som den var i Just Cause 2, og kjørefysikken har blitt enda tyngre og mer upålitelig. Selv om vingedrakten kan erstatte de aller fleste kjøretøy i spillet synes jeg likevel det er trist at man ikke har spesielt stor grunn til å eksperimentere med de diverse fremkomstmidlene du finner spredd rundt på Medici. Det gir ikke mening at spillet blir vanskeligere når man setter seg inn i et helikopter fulllastet med raketter og store kanoner, men det er dessverre resultatet når kontrollen er så seig som den er.

For å gjøre vondt verre opplevde jeg også flere situasjoner hvor spillet ignorerte knappetrykk uten videre, og de fleste gangene Rico falt i bakken kunne jeg skylde på en eller annen urettferdig mekanikk eller lignende. Jeg har ikke kalt et spill urettferdig siden jeg var syv år og ikke ville innrømme at Crash Bandicoot var for vanskelig for meg, men denne gangen er det faktisk reelt.

Just Cause 3 er på ingen måte et vanskelig spill, og man får servert et arsenal av verktøy for å bekjempe regjeringsstyrkene. Da er det frustrerende å bli drept av to vakter bare fordi skytemekanikken er så urimelig at skudd bommer. Selv om det er noen tvil om at skuddet burde ha truffet hodet.

Banal action er også gøy

Når det er sagt føler jeg likevel at de positive aspektene ved spillet overgår de negative sidene. Skytingen er kanskje ikke perfekt, men det gjør ikke så mye når du har rakettkastere som skyter fem raketter av gangen - og selv om handlingen er så uinteressant at jeg hoppet over filmsekvensene bare etter et titalls oppdrag, så har man glemt alt idet man dukker unna trær i full fart på vei ned et fjell i vingedrakten.

Just Cause 3 er et spill som handler om å ødelegge så mye som over hodet mulig, og denne typen innhold tar opp en stor andel av spillet. Trenger man en pause fra diktatorjakten finnes det også en hel haug med partyspillaktige aktiviteter, i tillegg til topplister basert på forskjellige stunts.

Just Cause 3 er rett og slett veldig gøy, men man skal nok ikke forvente så mye mer. Jeg synes det er helt greit, det er forfriskende å spille noe så lett og lekent som Just Cause 3.

Tekniske problemer

Just Cause 3 er testet på PC. Jeg har dessverre støtt på noen tekniske problemer. Det dreier seg om tidvis sporadiske fall i bildeoppdateringen og lignende hakking. Maskinen jeg har testet spillet på innfrir systemkravene, men problemene forsvant ikke selv med alle grafikkinnstillingene satt på laveste nivå, og våre kolleger i Sverige har ikke opplevd lignende problemer.

Dette kan tyde på at problemet ligger i min hardwarekonfigurasjon, men jeg valgte å nevne dette ettersom det er noe usikkerhet rundt årsaken. Jeg vil oppdatere saken så snart den første patchen/nye GPU drivere er tilgjengelig.

Oppdatert 02.12

Nå har jeg spilt i rundt to timer med Nvidias nye drivere og spillet kjører definitivt bedre. Feilfritt er det derimot ikke, og jeg støter fortsatt på litt hakking her og der. Når det først skjer er det ikke like dramatisk som før lansering, hvor det på sitt verste kunne gå helt ned i 20 bilder i sekundet. Jeg opplever også en del flimring, som om noen lyseffekter slår seg av og på, men ellers er det en klar forbedring. Er du av typen som ikke tåler at bildeoppdateringen går under 60 så holder det nok ikke med et 970 GTX-kort.