NHL 16

Etter at EA valgte å droppe NHL 14 til de nye konsollene, i motsetning til sine søsterspill FIFA og Madden NFL, forventet alle at 15-utgaven skulle bli meget god. De hadde tross alt hatt mye tid på å utvikle den. Slik skulle det derimot ikke bli, og mange kalte faktisk denne versjonen for NHL 14.1 fremfor 15. Nå har vi imidlertid kommet videre til nye tider, og med NHL 16 leverer EA nok en gang et førsteklasses ishockeyspill som vil få hockeyfrelste til å bruke mange timer foran skjermen den kommende tiden.

Jeg har spilt så og si samtlige NHL-versjoner siden serien kom til PC for første gang i 1993. Den gang var det fascinerende at man hadde dommer på isen som viste tegn for utvisninger. En selvsagthet i dag, så man kan vel trygt si at spillene har utviklet seg siden den gang.

Med én gang man åpner NHL 16, blir man møtt av en nydelig meny som inneholder favorittlaget du har valgt i innstillingene. Har du som meg, Tampa Bay Lightning som favorittlag, vil du blant annet se Steven Stamkos pryde førstesiden din. Dette er med på å gi deg en bedre følelse enn i tidligere versjoner, der du risikerte å bli møtt av spillere fra rivaliserende lag i stedet. Nå er ikke dette revolusjonerende, da dette har vært vanlig i de senere versjonene av spillserien, men det er nå vakrere enn noen gang.

Samtidig finner jeg også igjen mye annet jeg kjenner fra før, som var savnet i forrige utgave. Først og fremst er det EA Sports Hockey League (EASHL) som fanger oppmerksomheten. Muligheten til å spille sammen med lagkameratene mine på isen, som jeg gjorde i så mange timer på PS3, er endelig tilbake! Dette har dog ikke vært noen hemmelighet fra EAs side, da de hadde en egen beta for denne spillmodusen tidligere i sommer for å få tilbakemelding fra de som spiller. Og de har virkelig hørt på sine kunder!

I utgangspunktet var det kun som én klubb man kunne spille med sin egen spiller, men nå har de etter trykk fra spillerne lagt inn en såkalt «drop-in»-mulighet. Denne gjør det mulig å spille med alle andre, selv om ingen andre i klubben din er online akkurat når du spiller.

For de som ikke har prøvd denne spillmodusen før, lager du her din egen spiller med valgfritt navn og utseende. Du tar så med deg denne spilleren på isen, slik at du kan se ditt eget navn og nummer bak på drakten når du takler, skyter og herjer. Nytt av året er at spilleren ikke blir bedre jo mer du spiller, men at alle har de samme forutsetningene enten du har spilt null eller hundre kamper. Litt skuffende er det at man ikke kan velge mer konkret hvordan man skal se ut, men må velge blant 213 forhåndsinnstilte hoder (211 menn, 2 kvinner). Dette har vært vanlig for NHL-serien, men mange av oss hadde håpet at denne versjonen skulle få en ny måte å lage sin egen spiller på.

Når det er sagt har EA lagt til spillerklasser. Før hver kamp velger du hvilken type spiller din spiller skal være. Skal han være en sniper, som skyter godt, men er utsatt for taklinger og fysisk spill? Skal han være en playmaker som er god på pasninger, men ikke har de samme skuddferdighetene som sniperen? Eller skal han rett og slett være «ryddegutt», som knuser motstanderen i vantet i rommen som enforcer? Det er ditt valg.

Jeg fikk ikke testet denne modusen så mye før jeg skrev denne anmeldelsen, da mine venner ikke hadde spillet enda, men dette blir en spillmodus som vi har brukt i mange, mange timer på i tidligere versjoner. Vi kommer garantert til å gjøre det samme i NHL 16 også.

En annen god nyhet er at modusen som gjør deg til daglig leder for favorittklubben din, Be a GM, har fått en overhaling. Spillerne har nå fått en ny egenskap, moral. Er moralen dårlig blir prestasjonene til spilleren dårligere på isen, og motsatt. Uttrykker en spiller at han er misfornøyd kan du ta en prat med ham, og enten bedre eller forverre moralen hans. Her er det ingen forhåndsbestemte gale eller riktige svar, og to forskjellige spillere kan reagere på hver sin måte på samme beskjed. Akkurat som i virkeligheten. Du kan også ha felles lagmøter, dersom laget gjør det meget dårlig for eksempel gjennom en hel periode. Noen av spillerne vil reagere positivt på utfallet av møtet, mens andre vil reagere negativt.

Et nytt draft-system gjør også denne funksjonen mange ganger bedre enn de tidligere versjonene. NHL-produsentene har tatt med seg erfaringer fra Madden, og kopiert draft-systemet deres. Og det fungerer meget bra. Det eneste lille minuset jeg finner her er at spillerene som blir valgt allerede fra første draft-år er fiktive og da kan man ikke drafte spillere som Auston Matthews, stortalentet som forventes å gå først av samtlige i neste års draft. 

Den kanskje aller største forbedringen med denne modusen, er at simuleringen går utrolig mye fortere. I løpet av én time var jeg gjennom én sesong, og da gjorde jeg mye scouting og moralprekener mellom kampene. Eneste minuset med modusen er at din GM ikke kan ha et lengre navn enn tolv bokstaver. Mitt navn, Daniel Andersen, kunne derfor ikke brukes og ble kortet ned til Andersen. Ingen stor greie i og for seg, da navnet ikke brukes mye i spillet, men fortsatt et lite irritasjonsmoment.

Be a Pro er også kraftig forbedret. Her lager du din egen spiller, og kjemper deg opp gjennom karrieren. I siste versjon gikk man rett inn i en NHL-klubb, og fikk mye spilletid fra start av. Noe urealistisk med andre ord. Nå kan du velge å starte i CHL, den canadiske juniorligaen, allerede som 16-åring. Her må du da spille tre sesonger, før du velges i draften som 18-åring. Hvor høyt du går i draften, avgjøres av hvor godt du viser deg frem disse tre sesongene.

Selv om du også her velger spillertype med styrker og svakheter i starten, vil spilleren forme seg ut fra hvordan du selv spiller på isen. Setter du mange gode taklinger, blir spilleren din god på å takle. Limer du pucken opp i redet gang etter gang blir du god på skudd. Serverer du flipp-passninger til lagkameratene i avgjørende situasjoner, blir du den fødte playmaker. 

Be a Pro var som nevnt med i fjorårets versjon også, men da i en mye, mye lettere utgave. Du kunne for eksempel ikke simulere til ditt neste innbytte, og da varte jo selvsagt kampene i lang, lang tid. Dette gjorde at mange så bort fra denne modusen, men nå er dette igjen den velkjente modusen vi brukte så mye tid på når vi spilte på PS3.

Hockey Ultimate Team (HUT) har lenge vært den mest populære modusen i NHL, sammen med EASHL. Denne var den eneste gode modusen som var med videre i NHL 15, så her er ikke endringen så alt for stor. Nytt av året er offline seasons, hvor navnet forklarer i seg selv hva dette innebærer. Animeringen av pakkeåpninger er også ny, og ser aldeles nydelig ut. Det høres kanskje teit ut, men det er et behagelig tidsfordriv mens du venter på å få se innholdet.

Gledelig for mange siddiser og hovedstadsinnbyggere er det at Stavanger Oilers og Vålerenga er med i årets spill. Etter hva jeg erfarer er det VIF som har tatt kontakt med EA for å få med norske lag inn i serien, og selv om ikke hele ligaen er med, så tar vi greit til takke med å ha våre to representanter fra fjorårets Champions Hockey League med i spillet. Alt er bedre enn ingenting.

Sjekker vi HUT-menyen for disse lagene, så er det kun åtte objekter som er å samle hos hvert av disse lagene, uten at jeg i skrivende stund har funnet ut hva disse åtte er. Det er tvilsomt at det er selve spillerne, men at draktene til lagene er tilgjengelig for bruk i HUT har jeg fått bekreftet.

Men nå får det være nok om modusene. La oss snakke om det viktigste, nemlig selve følelsen på isen. Noen vil nok kanskje ergre seg litt over årets versjon, dersom man ikke er interessert i ishockey, men bare liker å spille for moro skyld. Det positive med årets versjon er at man må virkelig spille ishockey for å prestere bra. I tidligere versjoner kom man langt om man kunne én eller to ting som gikk bra hver gang, som for eksempel en tversoverpasning rett gjennom slottet for å sette opp en lagkamerat på one-timer. Dette er nå mye, mye vanskeligere.

Skal du sette opp denne form for spill, må timingen være mye mer presis, og du må passe på at det ikke er noen mellom deg og mottakeren. Det vil fortsatt være mulig selvsagt, da dette skjer daglig i ishockey, men det er mye vanskeligere enn i tidligere versjoner. AI-spillerene er mye smartere enn før, og beveger seg på en helt annen måte enn vi har sett tidligere. Setter du i tillegg opp strategiene dine riktig, vil du bli en hard nøtt å knekke.

NHL 16 føles i det hele tatt mye bedre enn tidligere versjoner, og jeg må si jeg nyter hvert sekund av det, så langt. Grafikken er enestående, og det finnes mange nye elementer som ikke har vært med tidligere. Alle de offisielle maskotene er nå visuelt tilgjengelig på tribunene, arenaene er realistiske med sine egne særpreg, og ikke minst har hvert lag sin egen, riktige målsang. Dette er hockey, i hvert fall i digital form.