Ja, det er et gratisspill. Veldig kjekt for de som ikke har 20-30 kroner, men det betyr også at det vil dukke opp mange andre muligheter for å svi av grunker innad i spillet. Det er ikke nødt til å være sånn, men Ubisoft eller Redlynx (vi vet vel hvem som har bestemt dette) har altså lagt inn betalingsvegger i håp om at spillet er så vannvittig bra at du bare må kjøpe deg forbi den påtvungne ventetiden. Så bra er ikke Trials Frontier.
Det er derimot bra nok til at jeg koser meg mye den første halvannen timen. Frontier er designet til å se ut som noe fra gullgravertiden, og har et koselig tegnet utseende. Grafikken er skarp og fin, og det kjører problemfritt på min iPhone 5s. Humøret mitt blir heller ikke noe dårligere av at alle de som gir meg oppdrag i spillet forteller meg hvor utrolig god jeg er hele tiden. De har jo helt rett.
Som fryktløs motorsykkelekspert skal man kjøre gjennom ulike baner, og på denne måten samler man visst inn ulike gjenstander dine oppdragsgivere trenger. Logikken er kanskje ikke Trials Frontiers sterkeste side, men det er ikke så nøye. De prøver å fortelle en historie, og jeg har sett verre eksempler enn dette.
Selve kjøringen fungerer derimot ganske bra. Touch-kontrollene er tilgivende nok til at det fungerer på formatet, men samtidig er de så presise at jeg føler at jeg har kontroll over sykkelen. Dette var egentlig min største frykt da spillet ble annonsert sammen med Trials Fusion, så jeg pustet lettet ut da jeg oppdaget at kontrollene og fysikken fungerte på telefonen.
Før hvert eneste løp er man nødt til å betale en avgift i form av drivstoff, eller jerrykanner med bensin om du vil. Denne ressursen fylles opp av seg selv over tid, men hvis du har lyst til å kjøre enda et løp kan du kjøpe bensin med diamanter (som kan vinnes eller kjøpes for ekte penger når du er tom). Den første tiden har jeg mer enn nok drivstoff, og jeg lar det gå litt sport i å se hvor lenge jeg kan spille før jeg møter en betalingsvegg. Det skulle vise seg å være lenge.
Jeg innkasserer den ene premiepotten etter den andre, oppgraderer sykkelen og betaler meg forbi ventetidene som dukker opp (med diamanter, ikke norske kroner). Plutselig sier det stopp, og jeg får tilbud om å koble til. Usikker på hva det innebærer, men ettersom jeg ikke har sett noen Facebook-oppdateringer må jeg bare anta at det er snakk om Uplay. Jeg takker uansett ja til tilbudet om å koble til, og som ved et trylleslag er kontoene mine stappfulle av drivstoff, spillmynter og diamanter. Nå kan jeg fortsette sløsefesten, noe jeg også gjør til de grader.
Det behøver nemlig ikke å være så dyrt å komme i gang. Ved målgang får man tilbakemelding på om du har løst oppdraget, og du kan prøve på nytt uten å bruke mer drivstoff. Jeg opplevde altså å få spille relativt lenge før jeg måtte stoppe, og det er positivt i mine øyne. Særlig fordi det er et ålreit spill.
Dessverre mister spillet veldig mye av sjarmen når jeg til slutt er tom for ressurser og blir bedt om å spytte inn noen ekte penger. Etter dette er det nemlig lite man får gjort uten å bli avbrutt til stadighet.
Nå skal det sies at jeg vanligvis spiller mobilspill i korte økter, så ventetiden kunne fint gått under radaren min. Men, og det er et stort men, spillet er lagt opp på en slik måte at det skal ta lang tid for deg å komme videre. Etter hvert løp må man snurre et lykkehjul, og målet er å få hjulet til å stoppe på den gjenstanden du trenger for å avansere. Selv om hjulet kan manipuleres til en viss grad, føles det veldig som om spillet har bestemt seg for om jeg skal vinne eller bli nødt til å kjøre løpet på nytt. Alternativt kan man bruke diamanter til å kjøpe seg et nytt forsøk på lykkehjulet, og det lukter veldig av å være forutbestemt.
Resultatet kan i verste fall være at jeg må spille det samme løpet om igjen hver gang jeg plukker opp telefonen - i hvert fall helt til spillet har bestemt seg for at jeg skal vinne på lykkehjulet. Det handler ikke om at vanskelighetsgraden er høy, men at spillet avgjør om du skal videre eller ikke. Sa jeg at det var et ålreit spill? Vel, den meningen begynner å endre seg nå.
Det er vanskelig å vite hva utvikleren og utgiveren hadde håpet skulle bli responsen hos den gjengse spilleren. Det er latterlig få spillere som faktisk bruker ekte penger i mobilspill, så hvorfor fri til disse? Hvorfor ikke ta sju kroner for en renere spillopplevelse slik at det kunne vært noe for alle oss andre som faktisk ikke bukker under for kjøpepresset? Det er uforståelig.
Som stor fan av Trials-serien har jeg testet flere spill i samme sjanger på mobilen. Jeg har alltid blitt litt skuffet, for jeg synes ikke at det er noen som treffer like godt som RedLynx. Spill som Bike Baron er sjarmerende, men det er ikke et trail-spill. Selv ikke Trial Xtreme kan levere en like polert opplevelse som Trials Frontier. Derfor er det ekstra skuffende at spillet ødelegger for seg selv med mekanikker som forsøker å provosere frem en liten mikrotransaksjon hele forbanna tiden.
Trials Frontier lå an til å få en sjuer, men ettersom det går fra å være bra til frustrerende og nærmest uspillbart i løpet av noen timer kan jeg ikke stå inne for en så høy karakter. Det er veldig skuffende å kose seg med spillet helt til man skjønner at dette ikke er laget for å by på gode spillopplevelser. Dette er Freemium-modellen, og den er vanskelig å like. Du kommer uansett til å ha det gøy så lenge det varer, så jeg anbefaler deg å sjekke det ut.