Det er ikke så lenge siden jeg var en snartur innom Ghost Games for å se hvordan det gikk med deres debutspill. Da jeg ble fortalt om deres utstrakte liste-bruk ble jeg bekymret for at de kanskje ville klare å lage «Need for Speedlists and assignments» i stedet for et kult og spennende bilspill. Heldigvis tok jeg delvis feil.
La oss starte med det mest selvfølgelige: Ja, grafikken er bedre enn på forrige generasjon. Bilene er naturligvis perverst detaljerte og det er vanskelig å ikke flire for seg selv når bremseskivene gløder etter en kraftig nedbremsing. Det at luftfuktigheten legger seg som duggdråper over hele bilens overflate for å så svinne hen når du får litt fart på deg er merkelig tilfredsstillende. Omgivelsene speiler seg enda mer lekent og dynamisk i bilens blanke lakk og selv om vi har sett dette før ser det enda litt bedre ut nå. Alt fra hvordan bilen krenger til hvordan den krasjer ser i de fleste tilfeller svært bra ut. Det hender dog at grafikkmotoren ikke henger helt med i svingene og skjermoppdateringen får seg en real dump som igjen fører til hakking i bildet. Innimellom blir også fysikkmotoren litt overrasket når to biler treffer hverandre i uventet høy hastighet og da kan bilene bli omgjort til sprettballer som gjør at kollisjonen blir litt sprø.
Om vi ikke regner med det underdetaljerte havet som omslutter deler av Redview County, så ser og føles Need for Speed: Rivals friskt og variert. Her kjører man rundt i flotte kystområder, støvete ørken, mektige skogsområder, prektig landsbygd, storstilte motorveier, smale fjelloverganger og spennende byggeplasser. Det skal litt til før du føler at omgivelsene blir ensformige. En del av tingene rundt veien kan også ødelegges, og selv om det ser bra ut i høye hastigheter legger man merke til at objektene ikke har noen egenvekt. De fleste tingene er åpenbart også knekt og ødelagt fra før av - men de som ødela dem har satt bitene tett inntil hverandre, slik at når du skubber borti et gjerde vil bitene velte uten å by på noen som helst form for hindring.
Når det er sagt kjører man da vitterlig ikke rundt i Lamborghinier og Ferrarier for å snirkle seg bortover veien i ganghastighet! Her forventes det at man suser forbi det meste av omgivelser i hundrevis av kilometer i timen mens man så vidt klarer å holde bilen bredt gjennom svingene. Selv om Ghost har gitt bilene tyngde, fysikk og individuelle preg er det fortsatt tydelig at det er fokusert mye på at kjøreopplevelsen skal være action-rettet og underholdende. Kjørestilen minner unektelig om den mange av oss kjenner fra de siste NFS-spillene utviklet av Criterion. Jeg liker det.
Alldrive, som skal være Ghosts ess i ermet, fungerer ganske greit og terskelen for å spille sammen med andre på nettet reduseres betraktelig. Selv om det fører til noen kjipe brudd så fort den valgte hosten forsvinner offline, så klarer spillet å hente seg inn i løpet av et minutts tid. Det skjer heldigvis ikke så veldig ofte heller, men det er irriterende å miste plasseringen i et godt løp fordi noen mista internettet.
Som Ghost har lovet krydrer det opplevelsen med uforutsigbare hendelser og kaos. Når du spiller som Racer, så er det utrolig spennende at man midt i et race kan bli forfulgt av venner som spiller som politi. Skulle du være like klønete som meg og bli arrestert så mister du ikke bare litt av poengene du har samlet til nå - du mister alle poeng du ikke har «banket». Disse poengene som du kanskje hadde planlagt å kjøpe ny bil eller oppgraderinger med blir overtatt av spillerne som fakket deg. Som Racer må du nemlig kjøpe bilene etter hvert som du låser de opp - og alle bilene kan oppgraderes, dekoreres og utrustes med våpen. Det gjør det utrolig givende å klare å banke en høy sum med penger - men det gjør det utrolig surt å bli tatt. Politiet vet også til en viss grad hvor mye poeng du har noe som gjør deg til en attraktiv fangst om du har mange av dem. Politirollen er mindre risikabel og du vil sanke poeng selv om du vraker bilen din. Du har færre muligheter til å oppgradere og dekorere bilene, men til gjengjeld finnes det flere utgaver av hvert politikjøretøy.
Gameplayet baserer seg på at du som racer eller politi får utdelt henholdsvis speedlist eller oppdrag. Disse inneholder noen mål som du må nå. Når disse målene er nådd får du et nytt kjøretøy og valget mellom tre nye oppdrag eller speedlists. Grunnen til at en så enkel spillmekanikk fungerer henger ikke sammen med de vage og svært like plottsekvensene som dukker opp med jevne mellomrom i karrieren din. Her bidrar både alldrive-funksjonaliteten og datastyrte motstandere som gjør at det hele tiden er liv rundt deg. Om du ikke kjører et race, stopper et race eller kjører time trial så forfølger du racere eller blir forfulgt av politiet. Det skjer hele tiden noe.
Dessuten har Ghost Games funnet ut at mange gamere også vet hva Internettet er. Derfor har de introdusert Need for Speed Network som for øyeblikket er en nettside der du kan sette sammen spillelister (ting du skal fikse i spillet), se over statistikk og progresjon og spille Overwatch. Her blir du presentert for et live kart over venner og ukjente som du kan påvirke ved å gi dem oppladning av våpen og helse, eventuelt frata dem våpen og helse. Du kan etter hvert rykke ut med veisperringer og helikopter når du har spilt nok. Alle disse aktivitetene koster drivstoff som du ironisk nok bygger opp når du kjører i spillet. Det er også et enkelt leveling-system på overwatch, akkurat som i racer og politi-modusene. Etter hvert skal det også lanseres en applikasjon til Ios og Android som skal gi denne funksjonaliteten til deg når du er borte fra konsollen din.
Noen irritasjonsmomenter utover de nevnte har dog Need for Speed: Rivals. Man kan for eksempel ikke hoppe over hjelpen man får i starten av spillet - og man kan heller ikke hoppe over filmsekvenser som vises der. Som om det ikke var nok, så tvinges du til å utføre guiden for både racer og politi - noe som er veldig frustrerende når du bare vil komme i gang med kjøringen din. Ellers må jeg innrømme at Ghost Games gjør det bra på svært mange områder. Need for Speed: Rivals føles som et av de mer komplette NFS-spillene. Selv om jeg tviler på at dette er det peneste og beste spillet vi ser på neste generasjonskonsollene, så er det ingen grunn til å ikke glede seg over råkjøring i Redview County.