Ratchet & Clank: Nexus

Etter tre steg frem og to tilbake bestemte Insomniac Studios, utvikler bak Ratchet and Clank serien, at fansen skulle få det de ville ha: Et Ratchet and Clank-spill laget etter seriens sedvanlige oppskrift som skulle gi PS3 eventyret til Ratchet og robotvennen hans epilogen det fortjener.

Før jeg begynner å fortelle om hvor bra resultatet ble, er det på sin plass å komme med en liten advarsel: Er du ikke allerede fan av Ratchet & Clank er ikke dette stedet å starte. Med unntak av et par nykommere på skurkefronten, spiller Ratchet & Clank: Nexus videre på et karaktergalleri serien introduserte allerede i Ratchet & Clank: Tools of Destruction. Det vitses med tidligere hendelser og ironiseres over typiske trekk ved serien, så selv om du gjør rett i å gi serien et forsøk burde du heller starte her.

Nå som det bare er oss erfarne Ratchet & Clank-spillere igjen, er det på tide å starte alvorspraten. Du har kanskje merket hvordan Ratchet & Clank-spill ofte lar seg dele inn i tre deler? Altså, en del med skyting, en del plattformhopping og en «diverse»-del med forskjellige minispill og tankevekkende oppgaver. De mindre gode Ratchet & Clank-spillene har det med å forstyrre balansen mellom disse tre, som regel ved å fokusere for mye på skyting. I Nexus er balansen på plass.

Alle de tre delene bygger dessuten videre på seriens bunnsolide fundament. Skytedelen er morsom og utfordrende. Du fyrer løs på ulike fargerike fiender samtidig som du forsøker å unnvike angrepene deres. Det hele føles ganske kjent, men jeg stusser litt ved at Insomniac har valgt å videreføre siktesystemet de brukte i Ratchet & Clank: Q Force. Vanligvis sikter spillet på fienden du ser på automatisk, deretter kan du velge å finsikte hvis du skulle ønske det. Med systemet i Q-Force og Nexus har du imidlertid et sikte på skjermen til en hver tid. Det fungerer greit, men virker unødvendig, i og med at siktet fortsatt ser ut til å være nokså automatisert. Forskjellen er at du nå simpelthen peker i retning av fiendene og gir automatsiktet en bedre idé av hvilke fiender du vil sikte på. Systemet virker noe mer rigid og mindre filmatisk enn hva som var tilfelle sist i A Crack in Time, men noe stort problem er det ikke.

Plattformdelen er det lite å utsette på. Clanks innebygde propeller og Ratchets swingshot legger grunnlaget for mesteparten av plattformingen. I tillegg får man en jet pack som man kan bruke til å fly hvor man vil, så lenge man ikke streifer for langt unna en stasjon der man kan fylle drivstoff. Et par overraskelser fra tidligere PS3-spill melder seg dessuten etter hvert som man spiller gjennom spillet, så det er bare å glede seg til variert og engasjerende plattforming.

Hva puslespill og andre småspill angår, har Insomniac bestemt seg for å lage oppgaver der du manipulerer tyngdekraft. Ratchet får en dings som lar han skyte tyngdekraftopphevende stråler mellom ulike punkter på banen. Denne dingsen blir riktig så fornøyelig å bruke etter hvert som man kommer lengre inn i spillet og utfordringene blir vanskeligere. Clank har dessuten fått sitt eget todimensjonale minispill der man manipulerer tyngdekraften for å lede han gjennom ulike farer, og for å manipulere omgivelsene til hans fordel. Også denne blir betydelig bedre utover i spillet. Den virker faktisk nesten litt meningsløs helt i starten.

Som du kanskje skjønner er ikke de tre delene fullstendig adskilte. Du hopper mens du skyter, skyter for å løse tyngdekraftpuslespill, og så videre. Denne grunnleggende oppskriften er like solid som den alltid har vært, og gjør at spillet oppfattes som variert og mangfoldig. Oppskriften er imidlertid uendret, og selv om det på sett og vis er greit, skulle jeg gjerne ha sett at Insomniac tok i bruk flere nye ingredienser. Foruten Gravity Tether og et par våpen, er det ikke mange nyvinninger å bryne seg på.

Det som vippet meg litt av pinnen var grafikken. Utseendemessig har det vært lite å melde fra Ratchet & Clank-serien, utover at det ser like bra ut som det pleier. Ratchet & Clank: Nexus tar serien et steg videre på denne fronten ved å være et slående vakkert spill. Dette kommer dessverre på bekostning av bildeoppdateringen, som kan halte når spillet er på sitt mest hektiske.

Utvikleren har lagt vekt på at spillere skal ha mer å gjøre når de har rundet Nexus, og greit er det, i og med at spillet ikke er stort lengre enn fem - seks timer. Det er gullbolter å finne, cheats å låse opp, skillpoints å tjene, våpen å kjøpe og oppgradere og arenautfordringer å bryne seg på. Med andre ord er spillet av ganske rimelig størrelse, i og med at det selges til halv pris.

Ratchet and Clank-fansen står overfor et rimelig greit valg. Har du lust på mer Ratchet and Clank av typen du er vant med? Hvis svaret er ja, vil nok dette være en god investering. Er du lei rotten og roboten er pengene dine best brukt et annet sted. Det vil si, det er kanskje ikke fullt så enkelt. Jeg var nemlig rimelig overbevist om at jeg var lei av de to heltene før jeg prøvde Nexus, men etter hvert som jeg begynte å spille det, innså jeg at jeg faktisk savnet et spill som fulgte mer tradisjonell oppbygning.

Insomniac har gjort som Cola gjorde for en del år tilbake. Med Ratchet & Clank: All 4 One og Ratchet & Clank: Q Force ga de oss en ny oppskrift som ikke falt i smak hos de fleste, og nå lager de altså Cola Classic etter originaloppskriften til stor ekstase blant tilhengere av serien. Det er nesten sleipt. Vanligvis ville jeg krevet en ny vri på serien, men Rathcet & Clank: Nexus fungerer ypperlig til å skylle bort bismaken fra forgjengerne. Det er mer eller mindre den samme helteduoen som alltid, men ikke mindre moro av den grunn.