Guerrilla Cambridge har ikke bare stått overfor en utfordring da de skulle utvikle et nytt tilskudd i franchisen - som alene er en ganske frisk utfordring - de lagde også et førstepersons skytespill til PS Vita - den bærbare konsollen til Sony som så langt ikke har bydd på de store opplevelsene. Likevel har de satt sammen noe så sjeldent som en imponerende bra FPS på en mobil konsoll.
I maktkampen mellom ISA og Helghast har det oppstått behov for elitesoldater som kan utføre krevende oppdrag med håpløse odds. Markedet for leiemordere med defekt moralkompass og uten evne til å stille kritiske spørsmål går i taket, og Arran Danner får flere interessante oppdrag fra både ISA og Helghast. Etter hvert som kampen utvikler seg begynner selv en følelsesmessig avslepen kar som Arran å få en dårlig magefølelse. I hvert fall når motivene til begge sider ikke lenger spinner rundt å kapre hverandres militære fasiliteter, men å få tak i én person som kan bety umiddelbar seier for en av partene.
Jeg må ærlig innrømme at til tross for et tilsynelatende dramatisk plott så er Killzone: Mercenary ikke spesielt fengslende. Historien er ikke veldig original, stemmeskuespillet varierer fra platt til fantastisk (Black Jack er min favoritt) og karaktergalleriet er i stor grad forglemmelig.
Det som derimot er engasjerende er hvordan spillet fungerer på dette bærbare mediet og hvor imponerende grafikk og lyd er. Detaljene i grafikken er så finmasket at de ikke blir rettferdiggjort på en liten PS Vita-skjerm: Regndråper som ruller sakte nedover skjermen fikk meg til å tro at jeg hadde siklet på konsollen igjen. Motlys som blender imponerende naturtro og omgivelser som varierer fra trange laboratorier til store militærbaser. Selv om noen av animasjonene brukes om igjen er de såpass detaljerte og tilfredsstillende at det ikke gjør noe.
Selve spillmekanikken fungerer også utrolig bra. Spillet er delt inn i relativt lange oppdrag som man må utføre med den utrustningen man selv syntes passer. Pengene man tjener på leiemordervirksomheten sin kan man svi av på kvalitetsutstyr fra våpenforhandleren Black Jack. Her kan man kjøpe alt fra nye våpen, nye skuddsikre vester eller hva med tekniske duppeditter som energiskjold eller en flyvende hodepunkteringsrobot? Uansett hva du velger å bruke pengene på, vil du raskt skjønne når du har valgt en upassende utrustning for et oppdrag. Da går spillet fra å være litt vanskelig til nærmest ufint vrient, men da er det til gjengjeld utrolig tilfredsstillende å ha valgt riktig og se alt gå på skinner. Man kan på utvalgte steder endre utrustning så når du skjønner at du har valgt feil - eller bare ikke har hatt råd til godsakene før nå - er det lett å endre utstyret ditt.
Guerrilla Cambridge har klart å gjøre touch-funksjonene i spillet intuitive og naturlige. Alle menyer i spillet er tilpasset med store, fingervennlige knapper. Det kan faktisk ikke understrekes nok hvor digg det er å kunne bla gjennom utstyr i våpensjappa i noe som minner om en nettbutikk for touch-enheter. Det fungerer rett og slett utrolig bra. Nærkampsituasjonene vil kreve et sveip eller tre over skjermen, mens bomber krever at du armerer dem ved noen enkle fingerbevegelser. Zooming på rifler med snikskyttersikte skjer ved å berøre touchflaten på baksiden, men jeg må innrømme at jeg måtte bruke zoomen en del ganger før dette gikk smertefritt. Hackingen av dataterminaler fungerer utmerket og minner om en IQ-test der du skal finne hvilke elementer som hver figur består av før tiden løper fra deg. Det finnes også knapper for å velge forskjellige våpen - selv om disse funksjonene også finnes på fysiske taster.
Om du er en perfeksjonist vil enspillermodusen få deg til å spille gjennom oppdragene flere ganger med forskjellige mål for øyet. Her utfordres du i å nå mål som innebærer å være destruktiv, presis eller skjult. I tillegg er det ekstra penger å hente dersom du finner informasjon som du hacker fra dataterminaler eller torturerer ut av offiserer eller andre nøkkelpersoner.
Killzone: Mercenary byr ikke bare på noen timers underholdning i enspillermodus, men den har en godt utviklet flerspillermodus som fungerer svært bra. Her er det tre forskjellige kampmoduser: Deathmatch, Team Deathmatch og Warzone som er en kamp der målene endres underveis. Her er det heller ikke kompliserte lobbyer eller vriene valg som må gjøres og i løpet av få minutter ble jeg drept gjentatte ganger av PS Vita gamere fra hele verden. I flerspilleren er det også viktig å samle spillekort som fienden mister når de dør. Igjen pirres perfeksjonisten i meg og jeg får lyst til å samle samtlige spillekort - selv om jeg dør hundrevis av ganger i slengen. Med nok timer under beltet må jeg vel bli flink nok til å overleve fem minutter?
Selv om Killzone: Mercenary ikke byr på mye med tanke på historie og plott, er det likevel mange timers underholdning i å fullføre oppdrag, gjennomføre enda mer vriene kontrakter (oppdrag med bestemte mål) og å klare og banke andre i flerspiller-delen. Jeg tror ikke jeg overdriver dersom jeg påstår at dette så langt er et av de beste spillene - og utvilsomt en FPS uten sidestykke - på PS Vita så langt.