Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Zombi U

Zombi U

Zombiene angriper selv på Nintendos nyeste. Vi har forsøkt å overleve for å sette karakter på Ubisofts skrekkspill...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er zombier overalt for tiden. Vi møter dem gjennom The Walking Deads mange ulike former, nye filmer slippes stadig, spill som Dead Rising, Resident Evil 6 og Dead Island, serier som Drums og så videre. Etter min mening er dette bare positivt. Jeg elsker de udøde fordi de er en fiende man ikke kan føle noe for, og havner litt i samme rekke som nazister.

Derfor er det kanskje ikke så rart at jeg har sett frem til Zombi U, spillet Ubisoft lover skal gjeninnføre horror til survival horror. Her får vi bevege oss rundt i et ødelagt London, og alle som har sett 28 Days Later vet at byen er en perfekt arena for dette. Man kastes inn i rollen som en heldig (?) overlever av et massivt utbrudd av vandrende daukjøtt.

Zombi U
Cricketkølla er det våpenet man bruker oftest i Zombi U. Dessverre er det også det minst morsomme.

Primærvåpenet man har til rådighet er i og for seg passende med tanke på geografien - nemlig en cricketkølle. Balltreets betraktelig mindre kule slektning viser seg snart å være et skikkelig dårlig redskap mot zombiene, og hver eneste fiende krever nærmere ti velplasserte slag før de kaster inn håndkleet. Det er heller ikke nok med å trykke en knapp for å slå, man må først heve våpenet før man kan smekke til.

Dette er en annonse:

Dette plager meg ganske mye i starten, og jeg lurer på hva utviklerne har tenkt før jeg innser hva dette fører til. Tanken med Zombi U er ikke at jeg skal være Rambo og bare hugge meg vei gjennom horder av fiender. Det er stikk motsatt. Tanken er at man skal flykte fremfor å slåss. Ganske enkelt: Overlevelsesskrekk. Jeg er alene og utsatt, absolutt ikke en trent kommandosoldat med erfaring fra noe annet enn kontorarbeid, matlaging og publivet i helgene.

Sosiale ferdigheter har kanskje en plass i en normal verden, men de mister all verdi etter zombieapoklypsen. Dessverre viser det seg snart at jeg ikke er særlig spesiell. Jeg er heller det motsatte, for hvis en udød kommer nærme nok til å ta en bit så er jeg ferdig. Ingen helsemåler, magiske medisiner eller noe annet kan redde meg. I stedet blir jeg en av dem, og jeg får en ny person å spille med - helt uten alle de hjelpemidlene jeg hadde samlet med den forrige kroppen.

Zombi U
Det blir nok av muligheter til å besøke Londons mer kjente områder.

Hvis man vil ha dem - og det vil man alltid - så må man finne tilbake til sitt gamle jeg, drepe vedkommende skikkelig denne gangen og ta alle eiendelene. Det er jo ditt når alt kommer til alt.

Dette er en annonse:

Zombi U er kort sagt fylt med kule elementer som dette, og har en utrolig bra stemning. Ubisoft har vært på rett spor under utviklingen, og det kunne vært snakk om en moderne klassiker hvis det ikke hadde vært for alle feilene som stadig ødelegger opplevelsen. Som et eksempel kan vi se på dette med å hele tiden bytte hovedperson.

Zombi U er nemlig et veldig vanskelig spill, og man kommer til å dø. Det blir heller ikke enklere etter at man har mistet alt utstyret. Hvis man skulle dø på nytt før man får tak i sakene sine, så forvinner zombien som hadde alt sammen. Dette gjør naturligvis spillet vanskeligere, men det blir først og fremst mer frustrerende. Det er en ulogisk spillmekanikk som bare har til hensikt å straffe.

Zombi U
De gangene man får mulighet til å håndtere et våpen, så hever Zombi U seg betraktelig.

Det finnes flere slike eksempler. Blant annet kan jeg nevne den elendige lommelykten som lyser marginalt mer enn et telys, og som kun kan benyttes i en kort periode før det må lades på magisk vis. Jeg vet at spill ble laget på denne måten tidligere, men nå til dags føles det bare teit. Det samme gjelder løpefunksjonen - her har man så dårlig fysikk at man skulle tro man hørte hjemme i Biggest Loser i stedet for å jakte på udøde. Man kan sprinte i noen få sekunder, men så er det stopp. Jeg blir stadig minnet på at det er et spill, og det hindrer meg fra å bli dratt helt inn i Zombi Us dystre verden.

Jeg har også en veldig praktisk radar tilgjengelig på Gamepaden. Det er en hendig sak som viser hvor zombiene står. Men... ikke de som skal skremme meg og hoppe frem når jeg minst venter det. Atter en gang er spillet ulogisk, og det ødelegger illusjonen av virkelighet. I tillegg har spillet en rekke oppdrag som er så lite logiske at jeg bare blir irritert.

Zombi U
Selv om Zombi U er et ganske pent spill, så hadde vi forventet mye mer.

Tidlige i historien skal jeg for eksempel finne en hammer. Det ligger riktignok en klar der jeg starter, men den er bare dekorasjon. Utvikleren vil at jeg skal finne en annen, likverdig hammer på et helt annet sted. Jeg ønsker å bli lurt. Jeg vil så gjerne tro på illusjonen av at det jeg ser på skjermen faktisk skjer, men Ubisoft lykkes ikke på denne måten.

Riktignok er Zombi U fortsatt et brukbart eventyr som først og fremst er veldig langt, og har en merklig konspirasjon gående med en mann kalt The Prepper bak spakene. Uten å røpe noe kan jeg fortelle at man stadig nøster opp nye tråder i en overraskende god historie. For å gjøre dette må man besøke store deler av London - skumle smug, landemerker, kjente torg og selvfølgelig Buckingham Palace.

Dermed er miljøvariasjonen god nok til at man aldri burde miste interessen. Jeg skulle bare ønske at selve grunnelementene hadde vært mer gjennomtenkte. Det er ganske enkelt for vrient å slåss i Zombi U, og jeg hadde håpet på at at Ubisoft hadde smugtittet mer på Dead Island eller Condemned: Criminal Origins. Det kan aldri bli riktig at det skal være vanskeligere å svinge en cricketkølle i et spill enn det er i virkeligheten.

Zombi U
Selv etter at man bytter hovedfigur, så fortsetter The Prepper å snakke som om det er det samme figuren som spiller gjennom hele historien.

Det er paradoksalt nok mye morsommere å skyte. For selv om det ikke krever så mye kunnskap for å slå med en kølle, så er det langt fra selvsagt hvordan man lader et våpen - eller sikrer det for den sakens skyld. Dette er forsåvidt ikke noe problem for hovedfigurene, og alle starter med en pistol og seks patroner.

Ammunisjon er mangelvare, så det er sjelden man kan takle zombiene på denne måten, men Zombi U blir altså bedre så fort man finner skyts. Dette kan i stor grad tilskrives hvordan fiendene varierer i form og størrelser, og det fører til underholdende kamper hvor man må forholde seg til flere typer fiender samtidig.

Dette gjelder hovedsaklig i spillets flerspiller. Her kan to spillere kjempe mot hverandre med radikalt ulike spillestiler. Den ene er en zombieleder som angriper den andre via Wii U Gamepad med diverse zombier, mens den andre er en stakkars overlevende som bare prøver å... vel, overleve. Begge skal også forsøke å ta flagg. Denne delen av spillet er mer actionfylt , og rent spillmessig er det morsommere enn selve historie delen. Det viser hvor bra spillet kunne vært med litt mer ammunisjon, og litt færre ulogiske innslag. Dessverre er den litt i tynneste laget med bare tre modi og ingen nettstøtte.

Zombi U
Zombi U har så gode skrekkeffekter at vi ikke har sett maken siden Amnesia.

Med tanke på at Wii U nettopp har blitt lansert, så er det mest interessant å se hvordan Wii U Gamepad benyttes. Dessverre går de i den samme fellen som de fleste nye kontrollmetoder, og blir brukt altfor mye. Plutselig må jeg bla om og taste inn koder på dørlåser, skanne vegger, sikte, sjekke radaren og rote rundt i utstyrsekken (ofte) med den berøringsfølsomme skjermen.

Hvis jeg finner haglepatroner, så setter figuren min seg ned på kne og forventer at jeg skal dra ammunisjonen inn i sekken. Hvorfor kan ikke dette bare være automatisk, eller legges til et enkelt knappetrykk? Det blir litt som når Wii var ny, og hvordan et trykk på A kunne erstattes av at man ristet vertikalt på Wiimoten. Det er ikke enklere - det er bare mer klønete, og ikke akkurat noe Wii U behøver.

Til slutt er det en stor skuffelse å gi en sekser til Zombi U. Det finnes potensial for et skikkelig toppspill her, men de logiske fallgrubene er unormalt store, selv med zombiesettingen, og selve spillbarheten er ærlig talt ikke spesielt god. Ekte zombiefans og folk som liker B-skrekkfilmer kommer likevel til å ha det gøy med dette spillet, men til alle andre vil jeg anbefale andre spill til din nyinnkjøpte Wii U.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Bra miljøvariasjon, herlig skrekk, morsom flerspiller og veldig originalt.
-
Dårlige nærkamper, altfor ulogisk og overdreven bruk av Gamepad.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

En annens mening

Ingar Takanobu Hauge:
Mens klassiske zombie-serier har gått mer og mer bort fra både survival og horror, presterer Ubisoft å diske opp med en lanseringstittel til Wii U som virkelig føles som et survival-spill. Skrekken i spillet ligger først og fremst i frykten for å bli overmannet og dø, og for en gangs skyld betyr det faktisk noe dersom man dør i et spill. Overlevelsesinnstinktet kicker inn, pulsen øker raskt og man scanner radaren så ofte som paranoiaen tillater. Legg til en underholdende flerspillerdel, og moroa er et faktum. Visse svakheter kommer man ikke unna, men Zombi U er uten tvil det lanseringsspillet til Wii U som overbeviser mest.
8/10

Relaterte tekster

Zombi UScore

Zombi U

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki - GR SE

Zombiene angriper selv på Nintendos nyeste. Vi har forsøkt å overleve for å sette karakter på Ubisofts skrekkspill...

9
- Zombi U ble en stor salgsflopp

- Zombi U ble en stor salgsflopp

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Uten å nevne hvor mange spill som har blitt solgt, har Ubisoft-sjefen Yves Guillemot sagt at Zombi U har vært en salgsflopp (som gikk med solid tap) i et intervju med...



Loading next content