Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Pandora's Tower

Pandora's Tower

Det har vært knyttet stor spenning til Pandora's Tower blant Wii-eiere. Men innfrir spillet håpet om å bli konsollens svanesang?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Da The Legend of Zelda: Skyward Sword ble sluppet i november i fjor, var det flere som erklærte spillet for Wiis svanesang. Selv mente jeg at dette var å ta for hardt i, ettersom vi ennå hadde to Wii-eksklusive spill å se frem til. Det ene var The Last Story. Det andre er Pandora's Tower.

Myten om Pandoras eske fra gresk mytologi burde være velkjent for de fleste. Du vet, den historien om Pandora som fikk en boks hun ikke skulle åpne, og da hun likevel åpnet den slapp hun løs alle verdens ødeleggende krefter som krig og sykdommer, og kun Håpet ble igjen hos henne. Parallellene er ikke vanskelige å spore i Pandora's Tower, både når det gjelder spillets tematikk og utførelse.

Pandora's Tower
Din kjære Elena blir rammet av en mystisk forbannelse. Det er opp til deg å redde henne.

Gjennom spillets gang følger vi historien til kjæresteparet Aeron og Elena, fra hver sin side av en krigsfylt og turbulent grense. Forholdet får virkelig sin ildprøve når Elena, som har blitt utvalgt til å være hovedsangerinne under årets innhøsningsfestival, blir rammet av en mystisk forbannelse. Forbannelsen etterlater et stort og glødende merke på ryggen hennes, og sakte men sikkert vil den forvandle henne til et monster. Heldigvis vet handelskjerringa Mavda råd. Over en milevid og bunnløs kløft kjent som The Scar henger det et tårnkompleks holdt fast av enorme lenker. Mavda forteller at kun ved å ete kjøtt av tårnenes mesterbeist (les: Bosser) kan forbannelsen stoppes, og gir Aeron et våpen kalt Oraclos Chain for å hjelpe ham på veien. Krigeren Aeron må dermed begi seg ut til de tretten tårnene for å redde sin kjære, og sammen må de håpe på at deres felles innsast kan overvinne de mange lidelsene de må igjennom.

Dette er en annonse:

I starten er det vanskelig å få ordentlig tak på historien. Det hele føles fragmentert og oppstykket, og det er ikke mye vi får vite om verken hovedpersonene eller handlingen. Aeron er en taus kar, og når halvparten av Elenas replikker de to første timene av spillet består av Oh! eller Ah! begynner jeg å lure på hva jeg har begitt meg ut på. Heldigvis er det hele et bevisst valg fra Ganbarion sin side, og både bakgrunnshistorie og plott får mer plass etterhvert. Ikke minst gir det spillet en ekstra dimensjon når slutten avgjøres av hvordan du har pleiet forholdet ditt til Elena underveis. Har du snakket med henne? Har du gitt henne gaver (også her viser det seg at diamanter er kvinnens beste venn)? Har du spist maten hennes, til tross for at den smaker pyton? Det hele har nok vært bedre utført i andre spill, men relasjonsarbeidet man må utføre i Pandora's Tower gir spillet et avslappende moment.

Pandora's Tower
Elena må spise rått monsterkjøtt for å forbli menneske. Man skulle tro spillet var sponset av Norsk vegeterianerforbund...

Sjangermessig er det vanskelig å plassere Pandora's Tower, fordi det oppfattes mest som en hybrid av så mangt. Dersom man tar en typisk androgyn hovedperson fra et JRPG, en lenke man kan bruke som våpen alá pisken i Castlevania, og tar bort alt i Zelda som ikke er tempelutforsking og heftige bosskamper...ja, da begynner vi å nærme oss essensen av spillet. Med noen RPG-elementer inne i bildet i tillegg er nok action-RPG noenlunde rett, men det dekker ikke hele sannheten. Sjangerblandingen er uten tvil stilig, og Pandora's Tower føles både friskt og spennende.

At spillet lanseres til Wii merkes, men likevel makter det å presse maskinvaren ganske bra underveis, og det visuelle resultatet er ikke ille. Scenene hvor Elena fortærer det råe kjøttet - først med avsky, men senere med en grådig lyst - burde være nok til å gjøre vegetarianer av de fleste.

Dette er en annonse:
Pandora's Tower
Monstre er ikke noe problem så lenge Aeron er utstyrt med Oraclos-kjeden.

På lydfronten har man imidlertid foretatt flere merkelige valg. Det japanske lydsporet er ikke å finne, men allikevel har de valgt å beholde Elenas opprinnelige japanske stemmeskuespill når hun synger spillets temasang (Liebestraum av Franz Liszt, forresten). Når stemmeskuespillerne har såpass forskjellig tolkning av rollefiguren som de har, i tillegg til at det er snakk om en sang det garantert finnes en ikke-japansk tekst til, må man stille seg noen spørsmål. Sant å si er det Mavda som berger det engelske lydsporet. På musikkfronten har Ganbarion valgt å stort sett bruke allerede eksisterende klassisk musikk. Merkelig, men ikke ille. Ønsket etter mer variasjonen er likevel stort.

Alt dette kunne jeg levd med, og Pandora's Tower kunne likevel vært en god spillopplevelse. Dessverre blir det hele ødelagt av spillets totale mangel på kamerastyring og dårlig kontrolloppsett. Med ingen mulighet til å styre kamera er det flere ganger man står fast unødvendig lenge eller går glipp av viktige detaljer. I tillegg er kontrollene langt fra optimale, og viktige funksjoner har lett for å gå i surr om hverandre. Når dette har en tendens til å skje under bosskampene er det lett for at Wii-kontrollen fyker veggimellom. Legger man til treg responstid for flere av kontrollfunksjonene er frustrasjonen et faktum.

Jeg skulle så gjerne gitt Pandora's Tower en høyere karakter. Spillet føles både friskt og unikt, og både persondynamikken og bosskampene er svært underholdende. Dessverre hjelper det ikke når det hele blir ødelagt av den totale mangelen på kamerastyring og rotete kontroller. Om man ser bort fra dette er det likevel et håp om at Pandora's Tower ikke bare bringer ulykke til Wii-spillerne.

Pandora's Tower
Store monstre krever store våpen...
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Stilig sjangerblanding, store og tøffe bosskamper, bruken av klassisk musikk i lydsporet, god grafikk med vakre mellomsekvenser, gradvis og god utvikling i historie og persondynamikk.
-
Varierende stemmeskuespill, kronglete og oppstykket start, null kamerastyring og dårlige kontroller skaper unødvendig mye frustrasjon, ofte uoversiktlig.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

6
Pandora's TowerScore

Pandora's Tower

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Castlevania møter Zelda møter JRPG. Ingar har hacket og slashet seg gjennom Pandoras tretten tårn.



Loading next content