Total War: Shogun 2 - Fall of the Samurai

Kruttrøyken siver når vi setter oss foran skjermen for å ta fatt på Total War: Shogun 2 - Fall of the Samurai, den frittstående utvidelsen til Shogun 2: Total War. Det er andre utvidelse i rekken til Shogun 2, etter Rise of the Samurai.

I Total War: Shogun 2 - Fall of the Samurai kan du velge å ta side med keiseren for modernisering, eller med Tokugawa-shogunatet for status quo og de gamle tradisjonene. Uavhengig av valget ditt vil det ikke være mangel på tilbud fra vestlige makter om å kjøpe nye og mer avanserte måter å drepe hverandre på. Tiden for ærefull kamp mann mot mann med katana er i ferd med å nærme seg slutten.

Jeg var litt skeptisk til overgangen inn i nyere krigføring igjen. Ja visst er gatlingguns og sjøartilleri etterspurte nyheter, men i Total War: Shogun 2 unngikk jeg bevisst overdreven bruk av de nyvunne kruttvåpnene. Forgjengerne Empire: Total War og Napoleon: Total War var underholdende, men det var likevel en lettelse for min del da kampene i Shogun 2 ble raskere og mer actionpregede. Under 1800-tallets Boshin-kriger tar de europeiske stormaktene, sammen med et allerede veletablert USA, denne krigføringen til et Japan som er på vei ut av 200 års isolasjon og undertrykkelse. Denne japanske borgerkrigen har alle ingredienser for å bli like blodig som den amerikanske og du vil få møte og handle med franskmenn, engelskmenn og amerikanere idét de alle prøver å komme på godfot med den neste herskeren av Japan.

Tokugawa-shogunatet har fordelt Japans over 60 regioner mellom nesten like mange krigsherrer lojale mot dem under den forrige borgerkrigen som endte Sengoku-perioden. Noen klaner befinner seg derfor i helt andre områder enn du husker dem fra om du spilte Shogun 2, mens en stor andel er helt nye klaner. Med så mange klaner blir du kastet inn i en svært intrikat diplomatisk setting, hvor mange lojaliteter er uavklarte, og svært mange agendaer er i spill. Men det er i hovedsak to sider, keiserens og Shogunatets, og du kan velge å ta del i grusomhetene som utspiller seg som en av seks klaner. I vest er Satsuma syd på øya Kyushu, Tosa øst på øya Shikoku, og Choshu øst på Honshu støttespillere for keiseren i opprøret mot shogunatet og forsøket på å gjennvinne keiserens innflytelse over Japan. Aizu, Nagaoka og Jozai som alle befinner seg på Honshu støtter shogunatet i kampen for å holde riket samlet og daimyoene i ro.

Valget er ditt, og du får muligheten til å påvirke historiens gang. Det er små forskjeller i hvilke enheter og taktikker som vil være tilgjengelige for deg samme hva du velger. Jeg valgte å ta opp fanen for progresjon og keiserens urokkelige posisjon i det japanske samfunnet som klanen Tosa. Familien Yamanuchi har fått tildelt regionen som Chosokabe holdt før de valgte feil side i den forrige borgerkrigen, men det betyr ikke at dette er et like lett utgangspunkt som det var i det forrige spillet.

Kampanjekartet er ikke helt det samme som det vi så i det forutgående spillet. Det er nå kommunikasjon med Frankrike og England i vest, og USA i øst. Kartet er også utvidet litt nordover slik at deler av øya Hokkaido nå er tilgjengelig og befestet. Byene er også endret og frisket opp, mens de topografiske konturene på kampanjekartet er gjort mindre og gir dermed mer rom for troppebevegelse. Hærene kan flyttes kortere for hver tur enn i det foregående spillet. Ett år er blitt til 24 turer, det vil si at én tur tilsvarer to uker og hver årstid er seks turer. Derfor er hver årstid gitt spesilele taktiske variasjoner slik at årstider har mye større innvirkning på strategien enn tidligere.

Flere spennende nyvinninger som raskt viser seg på kampanjekartet er telegraf- og jernbanelinjen som nå strekker seg gjennom sentrale regioner på Honshu. Den har innvirkning blant annet på troppeforflytting, men har til gjengjeld begrenset omfang. Jernbane kan nemlig ikke legges hvor som helst. Også sjøfarten er forandret mye. Sjøfarende fort lastet med samuraier er erstattet av kanonlastede seilskuter, fregatter og ironclads. Og disse kan bombe byer, hærer, ressurser og havner innen en viss radius på kampanjekartet. Dermed er det også nødvendig å utstyre havnene med tilsvarende landbasert artilleri som kan beskytte havnene mot angrep. Og i et land som Japan, der nær alle regionene har vannlinje, gjør det at oppgradering av byenes festningsverker blir av avgjørende betydning også der hvor regionen ligger lite utsatt for landbaserte angrep.

Det marine artilleriet vil også kunne brukes til å bombe slagmarken fra sjøen når to hærer møtes på land, dersom de er innenfor radiusen til sjøartilleriet. Bruken av slikt artilleri er begrenset både av en nedkjølingsperiode, lang tid før det treffer og en begrensing av antall anslag. Det kan gjøre interessante ting med balansen mellom to møtende hærer og med mange kanoner i flåten kan en velrettet kanonsalve gjøre enorm skade. Det er en uforglemmelig opplevelse når din siste enhet er i ferd med å slås på flukt i fiendens utspekulerte bakhold idét du drar frem trumfkortet og bomber angrepshæren til fillebiter for så å ta seieren.

Ved starten av spillet er allerede de fleste byene utstyrt med festningsverker tilsvarende nest høyeste nivå i Shogun 2, som i Total War: Shogun 2 - Fall of the Samurai kan oppgraderes videre. Dermed starter man med murer av stein og dype forsvarsverker som gjør beleiringer enda mer vriene enn i forgjengeren. Man kan nå også velge å oppgradere forsvarstårnene med gatling-våpen, bueskyttere, eller rifler.

På den åpne slagmarken er det ikke bare artilleri, gatling-våpen og armstrong-kanoner som dominerer. Selv om de mer moderne styrkene er utstyrt med vestlige geværer og revolvere, så holdes tempoet oppe av svært ivrige japanere som gjerne vil engasjeres i nærkamp med katanaene som et flertall har i beltet. Det blir derfor et mye mer dynamisk og rasktflytende strategielement enn jeg hadde ventet på forhånd. Du kan også komme enda tettere på kamphandlingene enn noen sinne tidligere med den nye førstepersonsmodusen som gjør det mulig å styre kanoner og gatling-våpen i førsteperson. Men selv om det å meie ned fremadstormende kavaleri med en gatling er ubeskrivelig stilig, så har funksjonen overhodet ingen praktisk betydning på slagmarken. Det er svært mye mer effektivt og presist å styre kanonene i vanlig modus enn å forsøke å fyre løs salver i førsteperson.

Førstepersonsmodus er også integrert for sjøslag, men det er stort sett verdiløst. Det så stilig ut første gangen jeg prøvde - i nøyaktig tre minutter. Så lang tid tar det før flåten min er innen rekkevidde av fienden, og jeg innser at så lenge en vesentlig del av den marine krigføringen skjer med bredsider er det nytteløst med et perspektiv som kun ser rett frem og attpåtil begrenses av mastene. Man ser hverken hvor fienden er, eller hva man skal skyte på.

Bedre er det derimot med den nye muligheten for sjøslag i havnebassenger. Det vil si at om man angriper en okkupert havn vil man være nødt til å seile inn i det trange havnebassenget og erobre fiendens skip og havn. Dersom fienden har oppgraderte havenartilleri kan det bli en blodig kamp mot både landfaste og vanngående fiender.

Også infanteriet er oppgradert siden Total War: Shogun 2, og rifler og matchlocks er dominerende, men det er fremdeles de som sverger til de gamle bushido-tradisjonene og samuraier er fremdeles utbredt blant alle klanene. Valget mellom tradisjonelle og moderne enheter blir et strategisk valg også når de har ulike innvirkninger på utforskingen av nyere teknologier som står svært sentralt i kampanjedelen. Med tiden kan man også leie inn elitetrente marinesoldater fra franskmennene, britene og amerikanerne. Dette akkompagneres av den tidlige tilgjengeliggjøringen av agenter fra nevnte land, veteraner som bidrar til å redusere driftskostnader og rekrutteringskostnader for moderne soldater. Sammen med ninja, geisha og revolusjonære misjonærer er agentene mange og avgjørende. Særlig idet en by overtas av en daimyo med andre sympatier blir det viktig å innprente loyalitet til egen sak.

Total War: Shogun 2 - Fall of the Samurai er svært likt forgjengeren på mange områder, men som en frittstående utvidelse er det et strategispill for fans av serien enten de har spilt eller ikke spilt Total War: Shogun 2. Det er et spill som bidrar til å gjøre Total War-serien stadig mer intuitiv og samtidig enda raskere. Flerspilleren bringer i likhet med Total War: Shogun 2 en svært samarbeidsvennlig nettdel. Dersom Boshin-krigene og nyere japansk historie vekker interesse, er dette et flott spill som gir mer enn nok underholdning for pengene.