Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Ivy the Kiwi?

Ivy the Kiwi?

Line har tatt på seg mammarollen i Ivy the Kiwi?, og har ført den hjemløse fuglen Ivy hjem igjen...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

En kan si mye om Yuji Naka, men en ting er sikkert og visst: når han treffer, så treffer han så det ljomer. De fleste husker kanskje Naka som programmereren av det fantastiske Sonic the Hedgehog eller som mannen bak Nights Into Dreams..., som begge var braksuksesser av dimensjoner. Siden den gang har han forlatt Sonic Team til fordel for sitt egendannede firma Prope, og etter to Wii-spill og fire applikasjoner til Iphone ble Ivy the Kiwi? født. En miniversjon av spillet kom ut tidligere i høst med 25 brett, men Prope valgte å utvide det fysiske produktet ved å doble antall nivåer - det jubler jeg for.

HQ

Konseptet er enkelt. Din oppgave er å føre den nusselige og hjemløse fuglen Ivy hjem til sin mor, og på ferden må du guide det lille kreket gjennom forskjellige hindre. Heldigvis er det ikke like enkelt som det later til å være, for Ivy er såpass lett på foten at hun hopper og spretter til alle vinkler og kanter i tide og utide. Dermed er det duket for å tegne både vertikale, horisontale og diagonale linjer i fleng for å dytte den lille fuglen i riktig retning. Og tro meg - det er langt fra en simpel oppgave.

Om du har spilt Kirby: Canvas Curse forstår du hva jeg snakker om. I likhet med den rosa sjarmbomben fra Nintendo beveger Ivy seg i en rett linje i lufta helt til den treffer et objekt, som da endrer retningen til neste gang noe deiser borti henne. Og det er her vi kommer inn i bildet. For å dirigere fuglen må man tegne lianer, som kan tegnes på alskens måter i brettene. Du kan til og med bruke dem til å bygge nye nivåer, som gjør plattformeren desto mer holdbar og variert.

Men det er ikke det eneste. Som i alle plattformspill lurer det ulumskheter rundt enhver krik og krok, og om du vil få den bedårende kvirrevitten hjem må du unngå disse fellene. Både steiner, pigger og rotter lusker i kulissene, og om du kommer så vidt borti dem er det synonymt med umiddelbar død. Her gjelder det å være strategisk og tidsbevisst med lianene, for om du timer plasseringene dine til punkt og prikke er det ingen sak å slenge dem vekk ved hjelp av en enkel strek. Dette er presisjonsplattforming på sitt beste, som krever at du kan ta raske beslutninger til enhver tid. Her må du følge med, for om du tegner så mye som en liane på feil tidspunkt er det håpløst å få fuglen ut igjen. Under mine timer med Ivy the Kiwi? både skrek og kastet jeg kontrolleren så det sang i veggene, bare for å krype til korset og prøve meg igjen.

Ivy the Kiwi? er nemlig vilt avhengighetsdannende. Fordi du har så mange muligheter er det ekstremt vanskelig å legge fra seg, og siden skillet mellom tap og vinn ofte dreier seg om egne taktiske feiltreff er det desto surere å tape. Noen ganger er det faktisk for vanskelig - mot de senere nivåene skal du beseire et sammensurium av labyrinter og plattformer, som gir deg mye mindre plass å operere på. Ivy the Kiwi? er så intenst til tider at man nesten må ta seg en pause - man må bestandig passe på og beskytte den lille stakkaren, mens du også skal løse gåter i Einsteins hastighet. Det er herlig intrikat, og gir mersmak langt over de 50 brettene vi får presentert. I tillegg kan du plukke opp gulrøtter og fjær, som ligger strødd langs brettene.

Dette er en annonse:

Prope har også lagt til en samarbeidsmodus, så opptil fire spillere kan hjelpe deg når som helst i løpet av de første 50 brettene. Men den morsomste flerspillerdelen er utvilsomt konkurransedelen, der opptil fire spillere skal navigere sin fugl først i mål. For å gjøre det vanskeligere kan alle spillerne styre motstandernes kiwi ved å sette opp hindringer og føre dem i feil retning, og det fører som regel til svært så morsomme resultater.

En kan mase og kjase om mangelen på HD på Wii, men det velger jeg å blåse i. Ivy the Kiwi? er nemlig et av de mest sjarmerende spillene jeg har hvilt øynene på i år. I likhet med det fabelaktige Okami fra 2008 bruker de håndtegnet grafikk, og har duse og varme farger i hvert eneste brett. Spillet er faktisk designet som en virtuell eventyrbok, der brettene tar sted over doble sider. Nydelig.

Hovedspillet består som nevnt av 50 brett, så det er ikke lange spilletiden du får. Men heldigvis har Prope sørget for å legge til flere moduser så du får mer å bite i, og de får du tak i ved å fullføre alle brettene. I den andre modusen må du finne gjemte nøkler i hvert nivå for å avslutte brettet, som er langt fra så repeterende som det høres ut. Etter å ha fått dreisen på kontrolleren og fuglekastingen er det rett og slett irriterende å ikke ha fått tak i alle fjærene og gulrøttene, og jeg tar meg selv i å spille brett på brett om igjen bare for å få full pott. Det skal ikke være lett å være perfeksjonist.

Da jeg rasket med meg spillet i redaksjonslokalet i forrige uke hadde jeg mine tvil. Jeg trodde det var enkelt, og jeg trodde det var barnslig. Men så feil kan man altså ta. Ivy the Kiwi? lokker deg inn i sitt varme og unike univers fra første møte med fuglepjokken, og det gir ikke slipp på deg før du har fått den hyperaktive babyen hjem til sin mor. Jo da, det er en enkel spillmekanikk, men i Ivy the Kiwi? har de brukt den på en god og fleksibel måte som viser hvorfor den var så god i utgangspunktet.

Dette er en annonse:
Ivy the Kiwi?Ivy the Kiwi?Ivy the Kiwi?Ivy the Kiwi?
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Nydelig grafikk, variert, høyt tempo, utfordrende nivåer, morsom flerspillerdel
-
For kronglete til tider, noe forstyrrende bakgrunner i enkelte brett
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

2
Ivy the Kiwi?Score

Ivy the Kiwi?

ANMELDELSE. Skrevet av Line Fauchald

Line har tatt på seg mammarollen i Ivy the Kiwi?, og har ført den hjemløse fuglen Ivy hjem igjen...



Loading next content