Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Spider-Man: Shattered Dimensions

Spider-Man: Shattered Dimensions

Etter fjorårets Web of Shadows opplevde vi ikke noe umiddelbart behov etter mer edderkopp, men i det nyeste Spidey-spillet er det akkurat det vi får. Bokstavelig talt.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det føles nesten rart å si det, men en av mine bedre spillminner har opphav i filmene om Spider-Man. Spider-Man 2 var spillet, Playstation 2 var konsollen, og opplevelsen av å svinge seg rundt i frie omgivelser var intet annet enn livsbejaende. Marvel-helten passet sandkassestrukturen som hånd i hanske og ess i ermet, noe man egentlig bør forvente fra en figur med akrobatikk i fokus. Når jeg først er igang med tilbakeblikk på min lykkelige spillfortid, er det for øvrig påfallende å nevne Spider-Man til PSone, som ble spilt til fillebiter på gutterommet. Den samme appellen gjorde seg gjeldende i dette tilfellet: For første gang fikk vi bruke spindelvevet i en åpen setting. Byen var ikke fullstendig åpen, som i Spider-Man 2, men sistnevnte er da også utgitt 10 år senere, som en naturlig utvikling av serien. I Spider-Man: Shattered Dimensions har utvikler Beenox valgt å snu på flisen og returnere til et lineært spilloppsett, til både suksess og gremmelse.

Som i Bibelen tar vi her utgangspunkt i en steintavle. Illusjonisten Mysterio har valgt å avlegge New York Museum en kort visitt, for å raske med seg tavlen til høystbydende på svartebørsen. Superskurker må jo tjene til livets opphold de også, og ikke minst de av dem som gjør karriere på spektakulære spesialeffekter. Dessverre for Mysterio har Spider-Man fått nyss i planene om innbruddet, som heiser seg ned fra taket i samme øyeblikk som skurken får lagt pølseklypene om den verdifulle gjenstanden. Den følgende bruduljen gjør det derimot klart at artefakten holder mer enn bare kjøpekraft, når helten vår ved et uhell klarer å splintre tavlen i en rekke forskjellige biter. Virkeligheten blir dermed splittet i fire dimensjoner, alle holdt gående av sine respektive tavlebiter. Ingen hadde regnet med at hvert enkelt fragment gir superskurkene enda større krefter enn tidligere, og Spider-Man må følgelig få fatt i både smitt og smule før dimensjonene går under og universet blir kastet ut i altoppslukende babel.

Det står ikke akkurat noe Oscar-kandidatur på trappene, men det er heller ikke til å forvente. At historien kunne vært på par med tegneseriene er derimot lov å vente seg, spesielt med tanke på at hver dimensjon bygger på et eget univers i fortellingene om Spider-Man. Det er åpenbart at utviklerne har trengt en unnskyldning for å la oss utforske alle dimensjonene i ett og samme spill, men det er også et kompromiss. Heldigvis kommer det mer positivt enn negativt ut av det, da hver enkelt utgave av Edderkoppmannen har sine egne distinksjoner. De fire forskjellige dimensjonene heter Amazing Spider-Man, Ultimate Spider-Man, Spider-Man 2099 og Spider-Man Noir. Er ikke fansens hjerter i brann, så vet ikke jeg. Spesielt Spider-Man Noir imponerer på det visuelle planet, med en palett på svart-hvitt og dype skygger. I denne dimensjonen får vi utforske edderkoppens rolle som snikende ullteppe, ved hjelp av rask forflyttelse mellom mørke områder og effektiv bruk av bakholdsangrep. Det er lett å se at inspirasjonskilden er Batman: Arkham Asylum, selv om Spider-Mans fortid er noe mer blodfattig. Ikke er det spesielt vanskelig, og de fleste av Noir-brettene går på ren automatikk. Plasser deg bak eller over motstanden, trykk kjapt på B-knappen, gjenta prosedyre. Vi forventet ikke Sam Fisher-takter, men det ligger enormt med ubrukt potensiale i Spider-Man som luskende lurifaks.

Jeg skal ikke gå igjennom de resterende dimensjonene punkt for punkt, men jeg kan si så mye som at det bidrar til en gjennomgående variert opplevelse med forskjellige figurer. For fansen er det nok heller ikke til å kimse av at hele skurkegalleriet står parat med kjeppen. Aldri før har vi opplevd et såpass bredt spekter av kjente fjes i et Spidey-spill, som på mange måter er et kollokvium for entusiastene. Jeg er likevel ikke i overkant begeistret selv om spillet byr på variasjon i både rollegalleri og grafikk, takket være oppsettet av brettene og mangelen på fri utforskning. Shattered Dimensions får ikke smekk på lanken fordi jeg sverger til sandkassefrihet som den nye vinnerformelen, men når man tar styringen over en såpass sprek figur som Spider-Man, er det beklagelig at slagsmålene hele tiden må skygge over plattformdelen. Selv med muligheten til å kjøpe nye angrep i spillets menyer, blir du fort sittende å knappemose gjennom tilnærmet identiske kampsituasjoner. Dumt er det også at edderkoppen føles altfor stiv og tilårskommen i animasjonene, selv om det fortsatt er deilig å slippe trådene i luften for et høytsvevende stup. Små detaljer som rester av dalende spindelvev etter en rask svipp til nærmeste påle gjør sitt for å fange følelsen av å være en edderkopp, men det hadde vært enda bedre å tilspisse opplevelsen av å være verdens beste akrobat i samme slengen.

Dette er en annonse:

Resultatet er at Spider-Man: Shattered Dimensions føles en anelse gammeldags, både i kampene og bevegelsesfriheten. Ideen om å være fire forskjellige utgaver av seg selv er godt gjennomført hva det visuelle angår, men har åpenbart satt begrensninger for utviklerne når det kommer til spillets oppbygning. Ambisjonene har kanskje vært for høye, med tanke på at fire universer skal samles under én paraply. Mye vil ha mer, men i dette tilfellet vil masse ha mindre. Og da gjerne en mer finpusset versjon av hvert enkelt element. Shattered Dimensions burde være dødt løp for Marvel-dilettanter, men er dessverre ikke det beste Spidey-spillet for resten av gjengen.

Spider-Man: Shattered DimensionsSpider-Man: Shattered DimensionsSpider-Man: Shattered DimensionsSpider-Man: Shattered Dimensions
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Flott og variert grafikk, godt meislet i Spider-Man-universet, Noir-brettene utforsker upløyd mark i Spidey-sammenheng
-
Svak historie, irriterende stemmeskuespill, mye knappehamring i ensformige kamper
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • ad0132
    Det første Spiderman spillet jeg spilte var Ultimate Spiderman til Ps2, et artig spill der man spilt som edderkoppmannen mens man føk rundt i New... 8/10
  • Ursa Minora
    Er det mulig at det er blitt produsert nok et godt superheltspill? Arkham Asylum satte i fjor en helt ny standard. Spiderman prøver å leve opp til... 7/10

Relaterte tekster

Spider-Man: Shattered DimensionsScore

Spider-Man: Shattered Dimensions

ANMELDELSE. Skrevet av Daniel Guanio

Etter fjorårets Web of Shadows opplevde vi ikke noe umiddelbart behov etter mer edderkopp, men i det nyeste Spidey-spillet er det akkurat det vi får. Bokstavelig talt.



Loading next content