UFC 2010 Undisputed

Min karakter på UFC 2009 var lavest i verden. Tydeligvis. Det fortalte produsenten for UFC 2010 meg under velkomstmiddagen i forbindelse med mitt UFC-besøk tidligere i år. Hva svarer man på det? "Sorry, men UFC 2009 var faktisk ikke bedre enn 6/10".

UFC 2009 var en grei begynnelse, men som spill manglet det selvinnsikt, noe som til syvende og sist førte til et ganske middelmådig sportsspill. Karrieredelen var overfladisk og hysterisk ensformig, online var det ustabilt og fullt av brister mens den stående slåssingen var for robotaktig.

Jeg hadde ikke akkurat gigantiske forhåpninger til UFC 2010 Undisputed, og etter noen timer med en tidlig versjon var jeg ikke spesielt imponert. Etter å bare ha så smått skrapt i overflaten fremstod spillet for det meste som helt uforandret, med unntak av clinch-systemet.

Men jeg tok feil. Det tok en stund å innse det, men nå er jeg sikker. UFC 2010 Undisputed er en skikkelig forbedring av fjorårets spill, og det er rett og slett beundringsverdig at Yuke's lyktes med å få inn så mange forbedringer på knappe ti måneder.

Mixed martial arts må være et mareritt å simulere til spillformatet. Et titalls kampsportsstiler må blandes, og det skal være overganger mellom hvert eneste nivå. At Yuke's og THQ har valgt å virkelig simulere sporten er beundringsverdig i seg selv. De kunne ha sluppet unna med en mye mer lettfattelig og arkadeaktig slåssespill med mindre dybde og betraktelig færre spillmekaniske ferdigheter.

UFC 2010 Undisputed er imidlertid en MMA-simulator. Det må man være klar over med en gang. Alt sporten har å by på simuleres langt fra perfekt, men konklusjonen er at dette er et pålitelig, realistisk og underholdende sportsspill som utklasserer fjorårets utgivelse med gode marginer.

Presentasjonen av UFC 2009 var godt gjennomført, men var en treghet der som ikke slo meg før jeg hadde tilbrakt et par dager med årets versjon. Menysystemet var tungvint og tregt i UFC 2009 og i blant krevde det unødvendig mange knappetrykk for å gjøre enkle ting. Dette trenger man ikke å bekymre seg for i UFC 2010 Undisputed. I tilleg til Exhibition-laget og muligheten for å spille klassiske superkamper har du også en forbedret karrieremodus, et turneringslag, noe som kalles Title Mode og muligheten for å spille ordentlig UFC-events, som har en god presentasjon, trashtalk og en intro av Goldberg/Rogan.

Man merker raskt at UFC 2010 Undisputed er spekket med innhold , og det er tydelig med de nye spillmodusene at THQ virkelig har satset på community-delen, noe UFC 2009 i stor grad burde gjort. Man kan opprette onlinebaserte turneringer, delta i events, hoved- og kvalifiseringskamper i tillegg til å lage åpne treningssentre og utfordre andre fightere.

På mange måter fremstår dette som UFC-fanatikernes våte drøm, selv om jeg faktisk ikke fikk mulighet for å teste Camp-funksjonen noe særlig siden nettet er overfylt med mixed martial arts-kåte spilljournalister. I Title Mode slåss man enten med en egenprodusert fighter eller en eksisterende UFC-kjempe for å gjennom 8, 12 eller 14 kamper slå seg frem til en tittelkamp. Om man får kloa i beltet er neste hinder å forsvare det, som i seg selv er en grisevanskelig oppgave i verdens beste MMA-organisasjon.

Title Mode fungerer til en viss grad som en enklere karrieremodus for den som verken vil trene, sparre eller velge sponsorer. Om man føler for å grave seg ned i alt hverdagen som aspirerende UFC-fighter innebærer er den nye karrieremodusen perfekt. I år er mulighetene flere og funksjonaliteten i både kalenderen og de ulike treningsmetodene er kraftig forbedret. Karrieremodusen er riktignok litt puslete, men sammenlignet med fjoråret er den mye større og mer variert.

Mulighetene til å skreddersy din egen slåsskjempe har blitt tredoblet i UFC 2010 Undisputed. Bortsett fra at man ikke kan endre størrelse på nese, øyne, munn og øre kan du velge og vrake i kombinasjoner. Man kan kontrollere håndleddene, og har flere muligheter for å forbedre sin posisjon i clinchen. I tillegg har de flash submissions og stance-skifte. Det å clinche mot buret og deretter benytte seg av skitten boksing i ekte Randy Coyture-stil for å fyre opp sin motstander er endelig mulig, og det gir spillet mer dybde og effektivitet.

Yuke's har også tatt seg tid til å modellere om samtlige av de 101 fighterne. Som resultat ser de bedre ut enn noensinne. Alle har sitt eget signaturangrep (St-Pierre har sin Superman Punch, Jon Jones har sin Spinning Elbow og Kenny Florian har et illsint hoppespark), og de beveger seg mer som originalene.

Chuck Liddell går for eksempel bredbeint, med armer som er langt nede i samme merkelig brede anti-guard som han bruker i virkeligheten. Rampage stamper med plattfot mot sin motstander med sin typiske stramme boksing. Men Drunken Master Keith Jardine er dessverre ikke så gal og merkelig som han er i virkeligheten og Rashad Evans stusser ikke like mye rundt som han gjør på TV. Men Yuke's er godt på vei - det kan jeg skrive under på.

Likevel skal det sies at stand-up-delen fremdeles er for stiv og mekanisk. Joda, UFC 2010 Undisputed er mer følsomt og realistisk enn forgjengeren, men i blant savner jeg farten og intensiteten fra virkelighetens mixed martial arts. Men som sagt er MMA blant de vanskeligste sportene det går an å simulere til spillformatet.

Grappling-delen av UFC 2010 Undisputed er i stor grad uforandret. I motsetning til forgjengern kan man avgjøre en kamp via flash submission, og det er enklere å rette seg opp fra en dominant markeringsposisjon for å deretter kunne pøse på med slag. Men likevel får jeg følelsen av å spille lotto når man skal avgjøre noe med submission. Jeg forstår at Yuke's valgte å ikke komplisere submission-systemet, men det ville blitt bedre om de ville gjort det litt mer egenskapbasert fremfor automatisk, for å deretter å la oss MMA-fanatikere aktivere systemet fra en oppsettmeny.

Når det gjelder den audiovisuelle delen er UFC 2010 Undisputed fantastisk, med unntak av kommentatorene Mike Goldberg og Joe Rogan som har en tendens til å bli over middels ensformige. Jeg spilte gjennom Title Mode (12 kamper) med Jon Jones i går kveld (igjen), og Joe Rogan sa akkurat det samme i begynnelsen av hver kamp.

- I wonder what goes through Jon Jones' mind right now.

Hver gang. Det må THQ definitivt forbedre til neste år.

Spillet er derimot mye bedre enn fjorårets UFC 2009, med mindre bråkete musikk og generelt bedre lydkvalitet. Grafisk sett er UFC 2010 Undisputed fantastisk pent, med unntak av de styltete animasjonene. Alle fighterne har gått gjennom en skikkelig polering, og teksturarbeidet er gjennomført. Til og med lysbruken er imponerende, og i år eksisterer det uten å bære preg av klippeproblemer.

Jeg trodde jeg kom til å få akkurat det samme spillet som i fjor med et par nye gimmicks i spillmekanikken. Jeg fikk mye mer. UFC 2010 Undisputed er definitivt et bedre spill enn fjorårets forsøk, og det er godt å se at Yuke's og THQ har hørt på fansen. Til høsten får vi se om EA klarer å matche dette.