FIFA 10

I skrivende stund er fotballnasjonen Norge et U-land. Det norske landslaget mislykkes i den ene mesterskapskvalifiseringen etter den andre, mens samtlige europeiske turneringer spilles uten norske klubblag. Kvinnelandslaget er det eneste lyset i tunnelen, og med all respekt for deres gode resultater - kan du velge mellom nygrillet indrefilet og tre dager gammel wienerpølse så sier det seg selv hvilket show som selger flest billetter. Heldigvis skriver vi snart oktober i kalenderen og det er tid for en ny utgave av FIFA. Med andre ord har du muligheten til å forsvare både ditt favorittlag og Norges ære på gressmatta.

Etter rask kikk på den nye menyen akkompagnert av blant annet norske CasioKids og musikkbloggernes favoritt Passion Pit, er det med forventing i blikket jeg sparker i gang den første matchen. Ved første øyekast er det få forandringer å spore, men det viser seg heldigvis å være feil.

FIFA 10 byr på flere små nyvinninger det er verdt å merke seg. For det første har det noe ujevne forholdet mellom forsvarer/angriper blitt utjevnet, i 09-versjonen var majoriteten av forsvarene fryktelig mye bedre enn forsvarlig. Det betyr nødvendigvis ikke at de har blitt dårligere i denne omgangen, men litt mer uforutsigbare i handlingsmønsteret samtidig som det offensive aspektet har fått seg en real overhaling - det liker vi.

Et av høydepunktene i år er introduksjonen av 360 graders driblinger. På den ene siden er det herlig at det endelig er mulig å finte ut motstanderen på en forholdsvis intuitiv maner, men det som virkelig setter ballen i vinkelen er det at spillerens bevegelser virker mer naturlig. I årevis har vi måtte ta til takke med åtte retningsvalg og stive Cruyff-vendinger. Naturlig nok flyter spillet dermed mye bedre i FIFA10. Keeperne har i samme slengen fått flere redninger på repertoaret og kan faktisk både gjøre fantomredninger og tabber ala norske landslagskeepere.

Innefor emnet driblinger finner vi også muligheten til å trikse som dine forbilder, men i min bok blir det litt på siden av hva det handler om. Til tross for at det er rimelig deilig å legge ballen på nakken og kjøre et trikseshow idet min motstander skjønner at slaget er tapt. Å gni det inn går aldri av moten.

Dødballer har vært en akilleshæl for FIFA-serien de siste årene. Nye systemer har blitt innført og ofte blitt vraket fremfor å videreutvikle dem videre. I år har EA Sports hentet inspirasjon fra NHL-serien og det kan vise seg å være en smart manøver. I korte trekk betyr det at du kan skreddersy egne dødballvarianter i treningsmodusen. Vil du ha alle most inne i boksen foran keeperen eller skal de komme inn fra 16-meteren som et tysk luftwaffe-angrep? Etter å ha designet og utforsket lagrer du dine innstillinger og tar de med videre - uavhengig av hvilket lag du spiller med. Dette nevner du selvfølgelig ikke til kameraten din når han kommer for å teste FIFA 10 for første gang.

Vi må også innom Virtual Pro (Be A Pro-modusen) som virkelig begynner å ta form, noe som bare skulle mangle etter en del prøving og feiling. Nye oppgaver og design er klart samtidig som du kan spille med deg selv. Drømmer du om å danne en angrepstrio med Messi og Zlatan? Ved å laste opp et bilde av deg selv på nettet kan du i årets versjon kysse Champions Leauge-trofeet med dine egne lepper. På veien dit bygger du opp din figurs attributter ved å nå nye mål og hjelpe laget til seier. Du kan også låse opp belønninger i form av fancy sko og andre uviktig tilbehør. Kult, men ikke en avgjørende faktor for helhetsopplevelsen.

Et av ankepunktene i år er dommerstaben. Et yndet hatobjekt i virkeligheten, men i FIFA 10 er de overmennesker hele gjengen. Assistentdommerne vinker offside med millimeterpresisjon, og spillerne er låst til å adlyde. Det henger ikke på greip, spesielt siden det i år innføres en prøveordning i Europaligaen der det er fem dommere på banen til en hver tid. I FIFA10 er alle utenom hoveddommeren til pynt. Det blir heller aldri hands og vi har ikke muligheten til å filme som Morten Gamst Pedersen. Det siste er kanskje like greit, men jeg liker å ha muligheten til å velge. Hvem hadde trodde at en skulle savne dommerfeil?

FIFA10 har satt seg seriøse mål og går offensivt til verks. Det nye bevegelsesmønsteret og muligheten til å drible fungerer svært godt og virker å være lett å lære, men vanskelig å perfeksjonere. Når det kommer til de mindre oppdateringene må man spørre seg om de ikke like gjerne kunne lastes ned som en oppdatering. Alt i alt er FIFA10 et bunnsolid produkt og en positiv overraskelse du kan kose deg med i høstmørket. Hvis du gidder kan du jo lede det norske landslaget til VM. Det klarer de i hvert fall ikke på egenhånd.