Virtua Fighter 5

Utvalget av arkadehaller i min nåværende hjemby Oslo er skandaløst. Helt krise, faktisk. Derfor benytter jeg enhver anledning jeg har når jeg er utenlands til å oppsøke den gode stemningen som finnes i hallene. Bråkete, men sjarmerende, og det er alltid et spill jeg oppsøker først. Virtua Fighter. Endelig er min favorittserie fra arkadehallene tilbake, og det også på Playstation 3. Nå er det duket for bank til alle som tar utfordringen, Virtua Fighter lever nesten opp til alle forventningene.

Mange opplever slåssjangeren som litt ekskluderende, men egentlig er sannheten en helt annen. For å bli mesterskapsgod kreves det selvsagt enorme mengder trening, og et nesten autistisk forhold til timing og hundredeler. Det er imidlertid fullt mulig å plukke opp en håndkontroll og mestre enklere angrep og teknikker i løpet av ti minutter. For veldig mange som aldri har tatt i en kontroller, kan få en meget behagelig og underholdende introduksjon til spill.

La oss ta det tekniske først. Virtua Fighter 5 er en direkte oppfølger til Vitua Fighter 4. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men poenget er at spillmekanikken er relativt uendret, til tross for både nye karakterer, angrep og kombinasjoner. Grafisk sett er Virtua Fighter 5 en perle, og både arenaene og karakterene ser fantastisk ut. Det er verdt å tilbringe noen timer i treningsdojoen bare for å se nøye på det lekre animasjonene.

Virtua Fighter 5 er bedre enn forgjengeren. Det føles bedre, bedre balansert og ikke minst ser det utrolig mye bedre ut. Logisk nok, men det er likevel et kvantesprang Sega har gjort. Selv om de datastyrte karakterene absolutt kan slå fra seg i Arcade og Quest-mode så handler nok en gang Virtua Fighter mest om a spille mot andre levende motstandere. Her er det verdt å merke seg at en rekke av de nye triksene utføres med en litt annen timing enn tidligere, så noen treningsøkter må til før alt sitter.

Selv om spillet definitivt er bedre enn forgjengeren føles det litt slapt at ikke utviklerne har gjort enda mer. De har tross alt hatt ganske mye tid på seg, og noen ekstra karakterer, grafisk finpolering og et par nye kombinasjoner er ikke all verden. Selv om spillet er bedre og bra, betyr ikke det at man må hvile på laurbærene og være late.

De nye karakterene i Virtua Fighter 5 er meksikanske El Maze og et nytt kvinnelig bekjentskap Eileen. El Maze er wrestler, mens Eileen driver med en merkelig form for kamp-sport kalt kou-ken (ha meg unnskyldt alle kou-ken utøvere i Norge, men det ser utrolig tåpelig ut). Noen av de gamle karakterene har fått noen nye triks i ermet, men har man spilt tidligere spill, vil man raskt gjøre seg kjent med favorittkarakteren igjen. Uansett hvordan man snur og vender på det handler Virtua Fighter om å spille mot andre.

På grunn av tekniske årsaker finnes det ikke onlinetjenester (timing vs. laggproblematikk) og dermed bør du helst ha noen slåssglade venner. Helt alene i egen stue blir det litt for fort kjedelig. Virtua Fighter 5 lanseres til Xbox 360 til høsten og da vil vi forhåpentligvis få muligheten til å spille mot andre via Xbox Live. Sikkert ikke noe for de aller mest hardbarka der ute, men for oss som ikke teller hundredeler mens vi slåss, så hadde det vært en artig opplevelse.