Kena: Bridge of Spirits

Kena: Bridge of Spirits var ett av spillene som virkelig utmerket seg i Sony sin fortreffelige Future of Gaming-sending i forrige sommer, noe som sier litt. Fra første stund var det tydelig at Ember Lab sitt tidligere arbeid med animasjonsfilmer og lignende ville komme til nytte i spillverden med enestående design og sjarm. Gledelig nok viser det seg at de ferske spillutviklerne kan mer enn det også.

For til tross for at Kena: Bridge of Spirits ikke gjør noe grensesprengende nytt, men i stedet tar mye inspirasjon fra elskede franchiser som The Legend of Zelda, Metroid og Pikmin er alt så godt blandet at det ender opp med å bli et meget underholdende spill det er vanskelig å legge fra seg. Dette kan blant annet historien og selve universet ta på seg mye av æren for.

Hovedkarakteren Kena er nemlig som tittelen sier en slags bro over til den andre siden for sjeler. Enkelte sjeler har blitt av det mørke slaget som følge av korrupsjon eller sinne, noe som setter sitt preg på en liten landsby som nærmest har forvitret på grunn av denne påvirkningen. Der er det opp til oss å enten beseire de onde sjelene eller bare hjelpe de snille med overgangen ved å gjøre tjenester for dem. Et enkelt konsept, men det er likevel ganske underholdende å lære mer om hva som skjedde med disse menneskene og personene rundt dem. Særlig siden verdenen blir stadig vakrere og mer livlig etter hvert som man overvinner korrupsjonen.

Dette siden korrupsjonen dreper alt liv rundt seg, så ved å beseire fiender eller rense bestemte ting nærmest eksploderer naturen til live igjen på nydelig vis. Slikt er uansett ikke lett alene, så det er enda godt at vi får hjelp av disse nusselige skapningene upassende nok kalt Rot. Denne gjengen kan sammenlignes med pikmin fra...(wait for it) Pikmin eller Atreus fra God of War siden de kan hjelpe til både i kamper og generell utforskning. Med et enkelt knappetrykk kan de kommanderes til å distrahere en fiende, feste seg på spesielle blomster som gir deg litt liv, flytte tunge gjenstander fra A til B eller en rekke andre ting. På denne måten får det ellers ganske simple kampsystemet som i hovedsak bare består av lett eller sterke angrep, en bue, rulling og blokkering litt ekstra dybde. Krabatene er ikke av det tøffeste slaget, så du må opparbeide motet deres med jevne mellomrom ved å angripe eller drepe fiender selv uten hjelp av dem. Å tilføre slike taktiske vurderinger og smarte fiendedesign mot slutten av spillet gjør også sitt for at det blir litt mer engasjerende og utfordrende, men det ender likevel opp med å føles litt generisk og lettvint for de av oss som liker Souls-spillene, Middle-earth: Shadow of War og lignende siden de ekstra ferdighetene man kan skaffe seg ofte virker som noe andre spill ville hatt fra starten av.

Med det sagt er det greit å nevne at Kena: Bridge of Spirits på nærmest Pixar-aktig vis er noe for folk i alle aldere, så jeg skal ikke klage for mye over at oss godt voksne ikke får mye dybde. Ember Lab skal tross alt ha skryt for hvor mange ulike ting man kan gjøre med relativt simple kontroller. Selv om gjenstander de søte Rot-ene kan gjøre noe med markeres ganske sterkt på skjermen er flesteparten av puzzle-sekvensene utfordrende nok til at man føler seg smart etter å ha løst dem. Da snakker jeg ikke om de ekstremt uoriginale hvor man bare skal flytte en statue til verdens mest åpenbare område, men heller de hvor man må legge merke til detaljer i omgivelsene og blande de ulike egenskapene småtassene har. Hver av utfordringene byr også på belønninger som ekstra Rot-er som gjør deg sterkere, ulike hatter til dem for å sprenge søthet-skalaen, erfaringspoeng, høyere makshelse eller litt mer historie/universbygging.

Animasjonsstudioet gjør altså en meget god jobb hva gameplayet angår i sitt første spill, men med den bakgrunnen er det uansett ingen overraskelse at det er presentasjonen som virkelig skiller Kena: Bridge of Spirits fra de andre. Alt fra Kena selv, Rot-ene og hver minste krok i verdenen er aldeles nydelig å se på med sine fortreffelige og øyefangene detaljer. Alt dette bringes nærmest til perfeksjon takket være fremragende musikk og lyd som sammen med bruken av DualSense-funksjonene gjør det vanskelig å se bort eller legge fra seg spillet. Bare for å pirke litt er det tydelig at de ikke er vant med at andre (altså spillerne) bestemmer hvor og når en karakter skal bevege seg siden skiftet fra en animasjon til en annen kan være litt brå, men dette er flisespikkeri undertegnede nesten bare nevner siden jeg hadde håpet på mer flytende bevegelser fra et animasjonsstudio.

Flisespikkeri er uansett et nøkkelord her, for jeg er ikke i tvil om at Kena: Bridge of Spirits lett blir ett av mine favorittspill i 2021. Kanskje rart å lese med tanke på poengsummen jeg gir, men den er mer for å bemerke at gameplayet mangler en god del særpreg og selve plottet blir litt for intetsigende på grunn av lite utvikling alt i alt. Selve opplevelsen er nemlig fortreffelig om man ikke er en gammel grinebiter som har spilt og sett alt før. Med en aldeles enestående grafikk, fortreffelig musikk og artig gameplay som gjør mye med lite er Kena: Bridge of Spirits bare starten på noe veldig stort fra utviklerne i Ember Lab siden dette er et magisk spill enhver eventyr-glad person uansett alder bør prøve.