Da Jon Cato slang dette spillet på pulten min, kjente jeg at jeg faktisk gledet meg til å spille det. Jeg elsker puzzle-spill, og Professor Layton er blant mine favorittspillfigurer gjennom tidene. Coveret på spillet så helt utrolig sukkersøtt ut, og for meg som elsker ting som skriker "kawaii" så det kjempebra ut.

Men Animal Kororo er ikke som Professor Layton-spillene. Spillet handler nemlig om en mengde runde, hoppeball-lignende dyr som bor på ei flyvende regnbueøy. En dag åpner det seg et stort hull i øya, og alle hoppeballene faller ut. Det er da opp til deg å samle dem og få dem tilbake til øya, og dette skjer via... et puzzle-spill!

I dette puzzle-spillet går alt ut på å få to "dyr" på rad. Ved å bruke stylusen eller styrekorset kan du rulle de små dyrene over brettet, og om du får to like dyr til å krasje inn i hverandre, forsvinner de og blir sendt tilbake til øya. Med en gang du fullfører et spill - spillet har ti runder - får du litt penger og 3-5 prosent lagt til på prosentmåleren din. Prosentmåleren viser hvor mange dyr du har fått tilbake til hjemlandet, og det er om å gjøre å få prosentmåleren opp på 100 prosent.

Det er to spilltyper, challenge mode og attack mode. De to "forskjellige" spillmodusene er nesten identiske, bortsett fra at du i attack mode får et antall figurer du skal fjerne. Her forsyner spillet deg med nye figurer hele tiden.

Det jeg savner i dette spillet er en skikkelig historiedel. Hele spillet er et rent puzzle-spill, og de to forskjellige spilltypene er svært like. Det er altså et veldig begrenset spill, der det eneste andre alternativet for hoppeballrullingen er å innrede rommet til din egen lille hoppeball. Dette gjør du ved å kjøpe møbler i Kororo-butikken, for penger du tjener på puzzle-spillet.

Dette er en annonse:

Grafikken er veldig søt og barnevennlig, og lokker barn til spillet som fluer til fluepapir. Vanskelighetsgraden er likevel for høy for barn under ti år, så om noen godtroende foreldre skulle kjøpe dette spillet til barna sine, vil det mest sannsynlig bli stående i hylla og støve. Det er jo ingen som synes at ensformige spill man ikke greier er morsomme? Lyden også, spillets musikk virker sukkersøt og barnslig. Spillet virker også altfor dyrt til å inneholde så lite, og er slett ikke verd fullprisnivået det ble lansert med.

Animal Kororo er et helt greit puzzlespill. Det har for lite variasjon, og er for dyrt for et så innholdsløst spill. Er du som meg, derimot, er det morsomt å spille på timinutters togturer.. men det er også alt.