Age of Wonders III

Det er ikke mindre enn elleve år siden siste spill i Age of Wonders-serien ble lansert, men nå kan det se ut som fansen har blitt belønnet for sin tålmodighet. Triumph Studios har nå endelig lansert Age of Wonders III, og de som allerede elsker serien vil nok bli veldig fornøyde. Men hvordan fungerer spillet for vanlig dødelige, vi som ikke har ventet i over et tiår på denne oppfølgeren?

Age of Wonders III er et strategispill i fugleperspektiv hvor vi flytter helter og monstre rundt på et fantasy-kart og kjemper mot andre menneskelige og datastyrte spillere om landområder og strategiske ressurser. Spillet har to kampanjer, en sett fra de naturnære Alvenes side, og en fra det menneskekontrollerte steampunk-inspirerte Commonwealths side. Det er også mulig å spille på tilfeldig genererte kart eller på forhåndsdefinerte sceneario-kart. Reglene er stort sett alltid de samme - drep motstanderens hovedhelt, og ta over hovedbyen hans/hennes.

Selve spillkartet ligner mye på det vi er vant med fra Heroes of Might and Magic-serien, og er krydret med gullgruver, skattekamre og ondsinnede monstre. Man beveger helter og kampenheter rundt på kartet ved å klikke på hvor de skal gå, og hver helt/enhet er begrenset til et visst antall ruter med bevegelse per runde.

Spillet er visuelt sett en god del penere enn det aldrende Heroes of Might and Magic V, men ligger bittelitt etter i forhold til hva jeg forventer av spill i 2014. Dette glemmes nok derimot fort så snart man er inne i kampmodus, da det visuelle ikke akkurat står sentralt i strategispill som dette.

Som i Heroes-serien finnes det her mange forskjellige raser å velge mellom, hvor hver rase har sine egne enheter som spilleren kan rekruttere til millitærkampanjen sin. I tillegg kan spilleren velge hvilken klasse hovedhelten skal ha, noe som i stor grad påvirker hvilke teknologi eller magi som skal forskes fram, og hvilke topp-enheter som kan rekruteres. Dette gir muligheter for å i stor grad skape varierte hærer, da for eksempel en alvisk Dreadnought-helt kan gå til kamp med alvenes soldater og dvergenes steampunk-tanks.

Lydbildet er ganske bra, men blir etter hvert litt kjipt og repeterende. Det er liten eller ingen variasjon mellom forskjellige rasene man kan spille hverken når det kommer til bakgrunnsmusikk eller kamplyder. Etter bare noen timer var jeg mett, og senket volumet på PC-høyttalerne.

En ting som drar spillet vekk fra Heroes-serien og over på noe som kan ligne mer på Civilization-serien, er at man ved hjelp av settler-enheter kan bygge nye byer der hvor man vil på kartet. Da utvider man grensene sine, og tar kontroll over stadig større deler av kartet. Disse byene kan oppgraderes med bygninger, og det er også her man bygger enhetene som danner ryggraden i enhver millitærkampanje. Enhetene kan også bevege seg fritt rundt på kartet uten hjelp av helter, noe som gjør logistikken vesentlig enklere enn hva vi er vant med fra Heroes-serien. Enheter kan også kombineres i hærer på opp til seks stykker, men hver enkelt enhet kan ikke kombineres i klaser.

Det at enhetene beveger seg fritt gjør også meta-spillet på kartet til en liten strategisk perle. Hvordan helter og enheter står plassert i forhold til hverandre når en kamp begynner bestemmer hvor mange enheter fra hver spiller som vil være med i kampen, og hvordan enhetene vil bli plassert på slagmarken kampen begynner. Dette skaper et ganske dynamisk meta-strategispill på kartet, hvor man hele tiden må passe på at helter og enheter står riktig posisjonert i forhold til hverandre i tilfelle motstanderne angriper.

Selve kampene ligner litt på det vi kjenner fra Total War-serien, bortsett fra at de er turbasert og i mye mindre skala. Posisjoneringen til de forskjellige hærene er her bestemt av hvor de forskjellige enhetene var plassert på spillkartet. En svakhet her er at etter man har kommet inn på slagmarken er det ikke mulig å omposisjonere hver enkelt enhet før slaget starter. Står en bueskytter utsatt til på første rad må man bruke bevegelsespoeng for å flytte den bak nærkampenhetene. Dette kan i seg selv være katastrofalt da det sjeldent tar mer enn en runde eller to før motstanderens hær har nådd fram til din.

Om en eller flere helter befinner seg i en av rutene som blir dradd med i kampen kan denne helten styres på slagmarken som en hvilken som helst annen enhet. Den kunstige intelligensen har dessverre etter min erfaring en egen tendens til å konsentrere skytset mot heltene våre, noe som kan bli katastrofalt om en av disse er nøkkelkarakterer i kampanjen. Dør de så er det game over. Helter som dør utenfor kampanjen og helter i kampanjen som ikke er i nøkkelroller dør derimot ikke permanent, men kommer tilbake til live etter tre runder.

Selv om det kan se ut som Age of Wonders III henter mye inspirasjon fra Heroes of Might and Magic-, Civilization- og Total War-seriene når ikke spillet helt opp til noen av disse. Dette er gjerne ikke så rart, når man kombinerer så mange forskjellige spillsystemer er det vel egentlig gitt at hver enkelt av dem vil bli litt overfladisk behandlet. Fans av alle tre seriene vil nok kjenne seg som hjemme her, og ha det mye moro. Men de vil nok neppe bli helt tilfredsstilt.

Står man litt på bar bakke, uten å ha mestret noen av de overnevnte spillene, er læringskurven i kampanjen ekstremt bratt. Personlig føltes det som jeg ble kastet rett ut i det, og måtte nilese hint som stadig dukket opp for å i det hele tatt forstå hva spillet går ut på. Jeg ble nådeløst straffet gang på gang om jeg ikke forstod helt hvordan en mekanikk fungerte, og måtte starte kampanjen på nytt flere ganger før ting begynte å gå seg til. Dette burde vært bygd opp på en vesentlig mer pedagogisk måte for å invitere spillere videre inn i spillverdenen. For min del hadde jeg avsluttet og avinstallert spillet etter et par timer hvis jeg ikke måtte anmelde det, men da hadde jeg gått glipp av hvor bra spillet er når man først begynner å mestre det.

Jeg er derfor redd for at mange vil falle fra lenge før de begynner å ha det gøy i dette spillet. Opplæringsoppdrag bør ideelt sett være designet med en avslappet læringskurve, slik at spillerne kan bli kjent med spillmekanikkene på egenhånd. Det får man ikke her, men blir i stedet tvunget til å lese seg opp på hint og strategitekster som dukker opp for å i det hele tatt overleve.

Alt i alt er det mye god og variert strategisk action i Age of Wonders III, og fans av Heroes of Might and Magic-serien vil føle seg hjemme her. Det er mye å sette seg inn i før spillet blir underholdende, men så snart man forstår mekanikkene blir det hele et ganske bra og morsomt spill.