Age of Empires: Definitive Edition

Age of Empires regnes blant mange som en av pionérene innen sjangeren sanntidsstrategispill. For mitt vedkommende var det også et av de første spillene jeg satt meg ned med på min legendariske Windows 98 PC. Spillet hvor riker styres med jernhånd, fylte faktisk 20 år i fjor. I den anledning ble det planlagt å slippe en oppusset utgave av spillet. Age of Empires: Definitive Edition ble derimot utsatt og står nå på trappene, klar til å banke på døren.

Age of Empires: Definitive Edition er, som nevnt, en oppusset utgave av det originale Age of Empires. Eller en «remaster», om du vil. Det inkluderer også utvidelsen The Rise of Rome. Spillets enspillerdel tar deg gjennom ulike historiske scenarier. Du kan spille som 12 forskjellige sivilisasjoner, hvor hver av dem kjemper en kamp for overlevelse fra steinalderen og frem til jernalderen. I mellomtiden handler det om å samle ressurser som tre, mat, stein og gull, bygge ut landsbyen din, rekruttere soldater og erobre fiendenes landområder. Nytt i denne utgaven er at det også er lagt til litt historie til hvert oppdrag. Det får du servert gjennom tekst som leses opp av en eldre herremann.

Selv om det skulle være lenge siden du spilte originalen, tar det ikke så lang tid å legge merke til finpussingen som er gjort. Bygninger, landområder, enheter og UI, ser flottere ut enn noen gang, både når det gjelder oppløsning og teksturer. Det har til og med støtte for 4K-oppløsning, for den som skulle føle for det. Det som fremdeles ikke ser fullt så bra ut, er animasjonene. Menneskene i Age of Empires har alltid sett litt rare ut, der de vralter av gårde som pingviner og setter øksa si i et tre med en bevegelse som minner litt om marionettdukker. De har samtidig også arvet litt av den merkelige navigasjonen fra sitt opphav. Om du ber enhetene dine bevege seg til et punkt lenger borte på kartet, vil de ofte klare å komme seg dit på egen hånd. Noen ganger velger de derimot noen «snarveier», hvor de ender opp med å sette seg fast.

Når en innbygger har samlet alt av ressurser fra et punkt (f.eks. en steinhaug) vil han også bli fullstendig rådvill for han skal gjør videre. Det er opp til deg å flytte dem til en ny arbeidsplass, ellers vil de stå og stirre ut i løse luften. Litt av de samme merkelige tendensene ser vi hos soldatene. Om en fiende en nærme nok, vil soldatene dine angripe automatisk, men så fort det blir litt avstand, vil de ikke gjøre noe før du ber dem om det. Det blir aldri noe voldsomt problem, da du vil få ganske klar beskjed når du er under angrep og kan sende soldatene dine til unnsetning. Samtidig klarer jeg ikke å la være å tenke at det er litt merkelig at ingen reagerer selv om bygningene dine står i fyr og flamme, bare et par steinkast unna.

Lydbildet er også noe som har fått en real overhaling i Definitive Edition. Både lydeffekter og musikk er spilt inn på nytt. I stedet for det originale MIDI, er det nå et orkester som står bak musikken i dette spillet. Vanligvis liker jeg ikke at det tukles altfor mye med originalverket i et spill. Jeg har også alltid vært veldig glad i musikken i Age of Empires og det tar nok derfor litt tid før de nye lydsporene vokser på meg. Mange av dem bærer mye av det samme karakteristiske preget de hadde i originalspillet, mens det finnes andre lydspor jeg ærlig talt sliter med å kjenne igjen. Selv etter å ha hørt på musikken fra originalen nært oppimot et tresifret antall ganger.

Videre ser det ut til at det generelle gameplayet ligner svært mye på seg selv. Det er de samme bygningene, enhetene og oppgraderingene det alltid har vært. Oppgraderinger du gjør kan både øke arbeidstempoet til innbyggere eller styrke rustningene til soldatene. Hver sivilisasjon har noen få eksklusive goder, samt at designet på byggverkene er unikt. Bortsett fra det, er det mye likt blant alle de 12 sivilisasjonene. Siden dette er en remaster, ville det kanskje vært for mye å be om helrenovering, samt at det sikkert er flisespikkeri for noen. Men for mitt vedkommende har jeg alltid synes det har vært litt kjedelig at alle enheter ser dønn like ut, uansett om de er romere eller persere.

Det originale Age of Empires bød også på en «editor», som lot deg lage egne scenarier og kampanjer. Her har det blitt lagt til nye tilskudd av muligheter i Definitive Edition, slik at den kreative sjel kan få brynet seg på nytt i denne modusen. En intens flerspiller hører også sammen med Age of Empires. Siden serverne ikke er oppe når denne anmeldelsen skrives, har ikke undertegnede fått prøvd seg på krigføring over nett ennå. Et skår i gleden for noen, kan nok være at spillet (enn så lenge) vil slippes eksklusivt på Windows Store. Dette medfører blant annet et krav om Windows 10, samt at du logger inn med en Xbox Live-konto. Steam-spillerne får derfor ikke gleden av å legge til Definitive Edition, sammen med de andre Age of Empires-spillene som befinner seg på plattformen. Microsoft har dog uttalt at spillet «kanskje» vil finne veien til andre plattformer på et senere tidspunkt, så alt håp er ikke ute.

Age of Empires: Definitive Edition er definitivt en remaster av et spill som begynner å dra litt på årene. Det er nå over 20 år gammelt og det kommer særlig til syne gjennom noen merkverdige og tidvis smått irriterende gameplay-mekanikker. Det originale Age of Empires kommer nok derfor til kort sammenlignet med nyere spill i samme og lignende sjangre, som Starcraft 2, Red Alert 3 og Civilization-spillene. Når det er sagt, så blåser likevel Definitive Edition litt nytt liv i det aldrende spillet. Spillet ser penere ut enn noensinne og nykomponert musikk bidrar til å gi spillet en egen identitet, samtidig som det er med på å beholde særpreget fra originalen. En ny og forhåpentligvis mer stabil server, gjør også at spillere på nytt kan kjempe mot andre over nett. Om du elsker det originale Age of Empires, lar Definitive Edition deg gjenoppleve en klassiker i nytt kostyme, og er verdt et besøk. Men til syvende og sist er det fremdeles det samme, gamle Age of Empires, slik det har vært og alltid vil være.